Stine in Wonderland ♥

Febrilsk husmor

  • Publisert: 26.04.2017, 22:49
  • Kategori: hverdag
  • Hei! Jeg prøver desperat å finne på noe å gjøre hver dag etter jobb, for å ikke sove bort dagen og miste all nattesøvn. Det er litt enklere nå som jeg er hjemme alene og må stå for all matlaging og rydding selv, så klart. Så Idag skiftet jeg på sengen, vasket klær, ryddet litt rundt omkring og laget middag. Jeg klarte å sovne en time istad likevel, men det er bedre enn 3-4 timer slik jeg pleier å gjøre. Det blir bedre og bedre, og jeg håper jeg klarer å slutte med den sovingen på dagen, jeg blir jo bare helt ødelagt av det og mister all energi.

    Idag spiste vi pepperbiff og gratinerte poteter mens vi så dagens episode av Paradise Hotel. Ikke en vanlig onsdagsmat, men det var digg og fortjent. Syns jeg. Vi var også en liten tur ute med moren til Andreas som hadde kjøpt seg ny bil, og ville vi skulle teste den ut, Hehe :-). Nå skal jeg prøve å sove litt, natta! ❤

  • Publisert: 26.04.2017, 22:49
  • Kategori: hverdag
  • 4 kommentarer
  • I heard there was a calm after a storm - but the storms keep coming.

  • Publisert: 25.04.2017, 20:18
  • Kategori: hverdag
  • It was one of those days when the sun shines hot and the wind blows cold; when it is summer in the light, and winter in the shade.​

    Hei alle sammen! Idag våknet jeg opp til snø. SNØ. Jeg trodde jeg så syner, eller at jeg drømte. Og igår pøsregnet det hele dagen, og blåste kaldt. Kan ikke dette ustabile været vær så snill og gi seg - jeg orker ikke! Jeg har sett på værmeldingen flere ganger at det har meldt både snø og regn, men optimisten i meg sier at det er vår, så da er det vår. Jeg nekter å dra frem vinterskoene igjen. De skal ikke frem før i november. Snøen har heldigvis smeltet, og sola skinner - så jeg tar det som et godt tegn. 

    Men nok om været, nå sitter jeg egentlig bare å venter på at Andreas skal komme hjem fra jobb. Da skal vi se på Paradise Hotel. Jeg syns denne sesongen er dødsbra. Ihvertfall forhold til den forrige sesongen, den var helt krise. Alt var så forutsigbart og dårlig. Denne sesongen er spennende, og man vet aldri hva som skjer. Mange syns sikkert det er et hjernedødt program, men jeg liker det. Jeg syns det er underholdende, og litt greit å ha noe å følge med på på TV'en i blant også :-)

  • Publisert: 25.04.2017, 20:18
  • Kategori: hverdag
  • 0 kommentarer
  • Room details

  • Publisert: 25.04.2017, 19:01
  • Kategori: inspirasjon
  • Publisert: 25.04.2017, 19:01
  • Kategori: inspirasjon
  • 6 kommentarer
  • mine tanker rundt operasjoner

  • Publisert: 25.04.2017, 13:26
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • En ting som har blitt like vanlig som å bruke sminke, er operasjoner. Eller, det føles ihvertfall sånn. Jeg tror man kan snu seg nesten hvor som helst, så vil du finne noen som enten har operert seg eller har planer om å gjøre det nærmeste fremtid. Og det er ingenting feil med det. Jeg har også selv vært inne på tanken om å operere noe på utseende mitt. Ikke fordi jeg nødvendigvis syns jeg er stygg å se på, men det finnes alltid noe man liker mer enn noe annet, og omvendt.

    Jeg har aldri slitt med lav eller dårlig selvtillit selv om jeg har tenkt tanken på å operere noe. Heller ingen som har "mobbet" meg til å begynne å tenke på det. Det har bare vært i bakhodet mitt, og jeg har lekt med tankene opptil flere ganger. Jeg ser ikke noe galt i det, fordi jeg hadde aldri i livet operert meg dersom jeg hadde slitt med dårlig selvtillit og trodd at større pupper ville gjøre livet mitt bedre. Fordi da trenger man å jobbe med seg selv, innerst, helt først.

    Jeg har tenkt flere ganger på å operere nesen min. Utrolig nok, og det får jeg høre hver gang jeg nevner det. Ingen forstår hvorfor jeg vil gjøre noe med nesen min som egentlig er veldig fin. Den er verken tjukk eller for lang. Men den er der, og på dårlige dager kan den faktisk plage meg. Den gjør at jeg ikke føler meg fin nok. Og det er veldig synd, at en så liten detalj i ansiktet mitt skal kunne ødelegge for hvordan jeg føler meg. Men det er ingen andre som ser det bortsett fra meg. Som sagt, jeg har ikke dårlig selvtillit på grunn av den, men det er dager hvor jeg tenker mer på operasjon enn hva jeg gjør andre dager. Jeg har egentlig i det siste bare begynt å gi faen, og akseptert nesa mi for slik den ser ut. Hva om jeg opererer den da? Ville jeg plutselig bli helt fornøyd? Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis ville jeg fått noe annet å tenke på, og det er skremmende. 

    Jeg syns ikke det er teit at folk velger å operere seg. Men jeg syns det er trist at det er første løsning. Eller tredje. Eller en løsning i det hele tatt. Det bare setter så sinnssykt mye press på personer, fordi når man har mulighet til å endre på noe, så må man plutselig. 

    Det var en jente som sa til meg en gang at det var så synd på meg som hadde lyse øyenbryn. Jeg kunne tydeligvis ikke gjøre noe med dem. Og hun slet med dårlig selvtillit på grunn av nesen sin, og da sa hun til meg "... men det kan jeg, jeg kan bare operere så har ikke jeg et problem lenger." Jeg vil tro å farge øyenbrynene sine er en litt bedre løsning enn å operere nesen sin. Det innebærer ihvertfall ikke smerte og veldig mye penger. Men det virket ikke ut som det var et alternativ for henne en gang, men det eneste valget hun hadde. Og idag har hun nyoperert nese.

    Jeg syns ikke operasjoner er noe man bør se på som noe teit, og at de som gjør det sannsynligvis sliter med lav selvtillit. Kanskje de blir påvirket av andre eller sosiale medier, hva vet vel jeg. Men jeg syns ingen har rett til å dømme de som velger å gjøre noe med utseende som plager dem, eller at de bare gjør det fordi de kan rett og slett. Men det er trist at mange av de som velger å legge seg under kniven, gjør det fordi de tror det kommer til å bli bedre av det. 

    Jeg har enda ikke en sparekonto som heter "neseoperasjon", og jeg håper jeg aldri kommer til å opprette en heller. Jeg prøver hele tiden å fokusere på det positive, istedet for det jeg er misfornøyd med. 

  • Publisert: 25.04.2017, 13:26
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • Barn i 2017

  • Publisert: 23.04.2017, 23:14
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • Jeg er glad for at jeg ikke er et barn i 2017. Jeg er glad for jeg ikke fikk lov av mamma å sminke meg da jeg var 11 år gammel. Jeg er glad for at jeg var mer interessert i å bruke penger på dukker enn sminke da jeg var 10 år gammel. Jeg er glad for at jeg ønsket meg hjerte-øredobber til jul og ikke Michael Kors veske da jeg var 13 år gammel. Jeg er glad for at jeg brukte klær med print på da jeg var 12 år gammel, og ikke topper med utringning. Jeg er glad for at å få hestehalen fin var mitt største problem med utseende da jeg var 14 år gammel, og ikke å trene meg opp til stor rumpe, eller måtte sminke ansiktet mitt mindre.

    Jeg er glad for at jeg fikk være et barn.

    Jeg kan ikke si noe på hvordan andres oppvekst er, men jeg føler det går altfor fort. Jeg føler at barn ikke er barn lenge før de prøver å bli voksne. Jeg føler at de ikke utnytter barndomstiden sin nok fordi de kan ikke bli tenåringer fort nok. Tenåringstiden kommer før du vet ordet av det, og det gjør voksenlivet også. Brått så er det der, og du kommer garantert til å savne da du en gang var et barn med store drømmer og null bekymringer. Det gjør jeg. Men jeg utnyttet tiden. Jeg lekte med dukker til jeg var 12 år gammel - og jeg gleder meg til å fortsette å leke med dukker når jeg en dag får barn.

    Selv om jeg blir ansett som voksen, ser jeg på meg selv som et barn fremdeles. Jeg setter meg i baksetet i bilen fordi det er der barna sitter. Jeg glemmer å rydde opp tallerkener etter meg fordi de voksne alltid gjør det. Men nå er jeg faktisk gammel nok til å gjøre hva jeg vil. Jeg kan drikke sprit og dra ut på byen uten å snike meg ut eller spørre om tillatelse.

    Hvis noen spør meg om jeg savner tenåringstiden min eller barndomstiden min mest, er svaret uten å nøle barndomstiden. Den tiden var unik. Det var null bekymringer. Mamma valgte ut klærne mine, og jeg lå aldri søvnløs på nettene og tenkte på alt mulig. Jeg var ute i allslags vær og jeg frøs aldri på vinteren fordi jeg heller ville bruke matchene sko til buksen min.

    Mine største problemer som barn var at broren min ødelagte Barbie-dukken min og at jeg ikke fikk lov til å sitte oppe og se på barne-tv. Det var aldri noe baksnakking, drittslenging eller kroppspress. Det var aldri noe ideal om hvordan du måtte se ut. Du måtte bare være glad og glad i å leke, så likte alle deg.

    Barn i dag begynner å sminke seg når de er 10 år, og ser på sminkevideoer om hvordan man sminker nesen sin mindre, treningsvideoer om hvordan man får større rumpe. De sykler ikke bort til vennene sine for å spørre om de vil være med ut å leke, de sitter og chatter på Facebook og Snapchat dagen lang i stedet for.

    Jeg er glad for at jeg ikke vokste opp sånn. Det er ille nok å være voksen i 2017 - men jeg vil ikke en gang tenke på hvordan det er å være barn.

    Det er så stort press på hvordan man må se ut, hvordan man må kle seg og hvordan man skal sminke seg. Jeg har fått bekymringer over meg selv jeg ikke tenkte på engang før noen andre påpekte det. Jeg sliter ikke med lav selvtillit, men jeg er bestandig redd for hva andre skal tenke om meg dersom jeg går motsatt vei som dem. Jeg har aldri vært glad i følge noen trender fordi det er populært. Hvis jeg liker noe, så liker jeg det fordi det faktisk er fint. Dersom jeg ikke liker det, kommer jeg ikke til å gjøre det bare fordi det er «in». Og det passer ikke helt inn i 2017. Det har jeg lagt merke til ved flere anledninger. Og det er trist at det skal være sånn.

    Å operere seg har nesten blitt like vanlig som å kjøpe seg sminke, liksom. Jeg syns det er teit at det skal være så stort fokus på å ta restylane i leppene og silikon i puppene. Det er greit hvis dette er noe man ønsker, men det blir helt feil i mine øyne dersom man gjør det fordi det er kult. Kan det ikke bare bli kult å være seg selv, og kjøre sin egen stil helt ut? Hvorfor finnes det i det hele tatt moter og ting som har gått ut av moten?

    Jeg vet ikke hvordan det var å være voksen når jeg var barn. Men det jeg er helt sikker på, er at ting var helt annerledes før, og det kommer til å bli mye forandring på 20 år frem i tid fra i dag. Jeg syns det tar en skummel og helt feil vending. Jeg syns at fokuset er på helt feil sted.

  • Publisert: 23.04.2017, 23:14
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • hits