Stine in Wonderland ♥

Tyskland 2015

  • Publisert: 27.10.2015, 18:28
  • Kategori: opplevelser / reiser
  • Nå begynner det å bli lenge siden februar var, og lenge siden jeg var på utveksling i Tyskland. Gud, som jeg savner det! Det var virkelig en opplevelse for seg selv, både når det gjelder erfaring og moro. Jeg har perioder der jeg savner ting ekstra mye, og akkurat nå savner jeg denne turen helt sinnssykt at jeg kunne ønske jeg kunne spole tilbake i tid og oppleve alt på nytt. Både det vonde og det gode. Vi var der tross alt tre uker, og på tre uker kan det skje mye. Vi hadde det ikke bare gøy med fest, fyll, glede og latter. Jeg tror alle ble litt lei av å gå oppå de samme personene hver dag 24/7 også, men det var aldri dårlig stemning som varte mer enn max en time - HELDIGVIS. Jeg tror alle så på de positive sidene med denne turen uansett hvor dårlig dag de hadde i løpet av oppholdet våres der. 





    Jeg husker så godt samme dag vi reiste. Vi måtte opp grytidlig på morgningen,og alle var stuptrøtte. Vi hadde snakket om denne turen siden skoleåret startet, og alle snakket om det fra dag en, selv om de ikke hadde plukket ut hvem som skulle dra enda. Jeg engasjerte meg ikke så særlig offentlig, men jeg tenkte alltid for meg selv at jeg gjerne ville dra, selv om jeg ikke uttrykte det noe særlig. Når vi endelig satt på minibussen utdanninglederen våres kjørte på vei til flyplassen, klarte jeg ikke annet enn å tenke "vi reiser faktisk idag!" Det så fortsatt ut som det var natt ute når vi dro, og det var en lang tur fra Sarpsborg til Gardermoen flyplass. Reisen stoppet selvfølgelig ikke når vi ankom flyplassen, vi måtte sjekke inn bagene våres og det tok lang tid før flyet våres gikk. Vi var der med andre ord i veldig god tid. 

    Etter en lang flyreise ned til flyplassen i Tyskland var vi endelig fremme. Men vi var ikke de eneste som skulle ut å jobbe i et ukjent land med et ukjent språk, elever vi aldri hadde møtt eller hørt om fra Trondheim skulle også bo med oss de neste tre ukene, vi kom først, og det eneste vi måtte var å vente på dem ved flyplassen slik vi kunne ta bussen til hotellet våres sammen. Elevene fra Sarpsborg satt seg inn først, og etterpå kom alle de åtte Trondheims elevene, de var to flere enn hva vi var, og det var så og si nesten hele klassen deres, de hadde helt sikkert et sterkere bånd enn hva vi hadde, jeg visste alle jeg reiste med var, men jeg kjente ikke alle noe særlig - og vi var heller ikke spesielt gode venner. Klassevenner, kan du vell kalle det. 



    Alle håndhilste når de kom på bussen, noe jeg syns var skikkelig koselig. Vi skulle jo tross alt bo sammen alle sammen i tre uker, så hvorfor ikke bare komme overens den første dagen? Bussturen fra flyplassen til hotellet våres var også lang. Sinnssyk lang, så vi alle ble skikkelig trøtte og slitne etter den lange reiseturen som begynte klokka 5 på morgningen. 

    Jeg husker ikke så veldig mye av etter vi ankom hotellet samme dagen, jeg tror det var fordi jeg var skikkelig trøtt og sliten. Vi gikk for å slappe av en stund, komme oss på plass på hotellrommene våres, som forresten var skikkelig små! Rommene var fine da, og heldigvis skulle vi ikke henge på hotellrommet hele dagen heller. Og ihvertfall ikke når vi fant ut at internettet ikke fungerte på rommene, men bare i lobbyen. Skikkelig krise for noen som er avhengig! Men utrolig nok, så ble ikke Internett veldig mye brukt heller, fordi vi hadde så mye og gjøre og det var alltid personer å være med på kveldene etter jobb.

    Etter vi hadde fått slappet av og sovet etter en lang dag, skulle alle elevene og lærene ut får å spise på en italiensk restaurant. Det var kjempekoselig, selv om vi ble ganske splittet første dag. Sarpsborg elevene satt på ett bord, mens Trondheim elevene satt på et annet. Vi ble ikke så veldig kjent, med andre ord. Men senere på kvelden bestemte vi oss for å samle alle sammen i et grupperom på hotellet, bare får å bli kjent og ha det koselig. Og det fungerte! Vi fikk allerede ett inntrykk da, og jeg ihvertfall klarte å se får meg hvem jeg kom til å snakke mest med, og kom til å komme best overens med. 



    Dagen etter feiret jeg også 19 års dagen min. En skikkelig uvanlig bursdag, fordi jeg fikk mange gratulasjoner av tyske lærlinger og ansatte på fabrikken vi skulle jobbe på. Jeg ante ikke hvem disse menneskene var, men de visste hvem jeg var. Hehe, det var veldig koselig selvfølgelig. Det var også første arbeidsdag på fabrikken, så jeg møtte på veldig mange ukjente og ikke snakkende norsk mennesker. Heldigvis er ikke engelsken min dårlig, så det var mitt minste problem. På kvelden etter jobb, var vi alle samlet igjen, og denne gangen for å feire bursdagen min. Læreren min aka utdanninglederen våres presterte å få alle til å synge bursdagssangen til meg. Gud, så flaut det var! Jeg er ikke akkurat en person som elsker å være i sentrum, og hva gjør man egentlig når noen synger bursdagssangen til deg? Jeg tok opp mobilen for å filme, og videoen ligger fortsatt på mobilen min. Den er veldig koselig å se tilbake til, samt alle bildene som ble tatt der nede. 

    Etter dagene gikk kom vi mer og mer overens med alle, og vi lærte å kjenne hverandre bedre. Allerede den 3. eller 4. dagen dro vi på bar sammen, og alle (ihvertfall de fleste) har enklere for å slippe seg løs med litt alkohol i blodet. Jeg tror det var prikken over i'en, fordi etter den dagen så var det som vi allerede hadde kjent hverandre en god stund, ikke bare et par dager. 



    Vi fikk et forskudd på arbeidslivet, og vi tok bussen til jobben hver dag klokken 7 om morgningen, og bussen hjem igjen sammen. Vi passet på hverandre, og hvis det var en som manglet, prøvde vi å ringe, lete og spørre alle de andre hvor sistemann var. Vi var nesten som en familie, og tok skikkelig godt vare på hverandre. Jeg husker isåfall at jeg prøvde å ringe de som manglet så fort jeg ikke så dem, eller høre med de andre om de visste noe. Vi spiste frokost sammen nede i hotellet, frokosten var standard og ikke den beste, men det var alltid koselig å sitte rundt bordet med de andre. Det var som regel helt stille med masse trøtte og slitne ansikter. Også var det de som løp ned med skoene som ikke var knyttet, og jakken på armen, og stresset får å i det minste få i seg et halvt rundstykke. (Jeg var som oftest en av dem sistenevte)

    Lunsjen på fabrikken vi jobbet på var noe av det koseligste. Maten var fantastisk, og vi kunne hver dag velge mellom tre varmretter. Dette fikk vi selvfølgelig dekket, fordi vi var utvekslingselever, og vi ble skikkelig gode og mette. Til tross for jeg er ganske kresen, likte jeg nesten all maten. Kantina var skikkelig stor, og det var både de som jobbet på kontorene og fabrikken som var der. Alle som kjente oss igjen hilste, og folk som ikke ante hvem vi var hilste. Alle hilste til alle, og jeg følte meg skikkelig velkommen der. Det var en stooor fabrikk med mange ansatte, mange dører og veier å gå, og nesten umulig å finne frem. 





    Jeg ble kjent med mange av de ansatte på fabrikken, og fikk prøvd meg på fem-seks forskjellige kontorplasser. Programmene var på tysk, men de var ikke vanskelige med å la oss prøve selv om vi ikke kunne et ord tysk. Det var skikkelig gøy når vi først fikk det til, selv om jeg ikke hadde så mye peiling på hva jeg holdt på med eller hva jeg trykte på betydde. 

    De tyske lærlingene som hadde ansvar for oss, tok oss med på fritidsaktiviteter og sightseeing og andre ting. Selv om vi etterhvert fant ut at vi likte oss bedre på egenhånd og bruke fritiden våres til egen disposisjon. Og vi klarte alltid å finne på noe å gjøre eller noe morsomt. Det var aldri kjedelige dager der nede. Og hvis jeg kjedet meg en dag, og jeg ikke fikk nok oppmerksomhet eller underholdning av rom kameraten min aka Natalie, så bare banket jeg på de andre dørene og spurte hva de gjorde. Alle var velkommen hos hverandre, og det måtte ikke mer til enn å banke på og gå inn får å sjekke om de hadde noe spennende å by på.



    Over alle disse tre ukene, har vi opplevd så mye. Vi har kranglet og hatt diskusjoner. Vi har blitt trøstet og trøstet hverandre. Vi har ledd og funnet på såå mye morsomt både på hotellet og andre steder. Vi har opplevd nye ting sammen. Vi har vært i forskjellige grupper med forskjellige meninger. Vi har vært uenige. Vi har lært hverandre nye ting. Vi har delt hemmeligheter. Vi har sovet sammen. Vi har gått rundt sammen. Vi har vært forvirret sammen. Vi har vært sinte sammen og sinte på hverandre. Vi har gjort såå mye, og det er utrolig hvor knyttet man blir til mennesker i løpet av så kort tid. 

    Siste dagen var den verste. Den nest siste dagen på jobb sa vi ha det til alle vi visste vi ikke kom til å se igjen dagen etter eller på kvelden. Vi ga hverandre klemmer og takket for noen fine uker. Samme kveld hadde vi en fest fordi vi fra Sarpsborg skulle hjem dagen etter. Det var skikkelig trist å si ha det til alle de tyske elevene og lærlingene. Den siste dagen stod vi opp ekstra tidlig får å si ha det til Trondheim elevene, fordi de skulle være der en uke lenger enn oss. Det var skikkelig trist å gi klem til alle, og se dem for siste gang på vei ut døra, og ut til bussen som tok dem videre til jobben. Jeg husker han ene sa rett før han skulle gi meg klem "Stine, du er en av de rareste menneskene jeg har møtt i hele mitt liv. Men jeg liker deg!" På trøndersk. Haha. Det var nesten sånn jeg ikke klarte å holde tårene tilbake når alle dro fra oss, og vi stod igjen alene i pysjen og skulle snart opp til rommene våres for å pakke og rydde den siste biten.

  • Publisert: 27.10.2015, 18:28
  • Kategori: opplevelser / reiser
  • 6 kommentarer
  • 6 kommentarer

    Bina

    27.10.2015 kl.18:30

    Herlige bilder! Ser ut som du har koset deg! Ha en super fin Tirsdagskveld! <3 Ta gjerne en tur innom bloggen min også, det blir satt stor pris på! :)

    ☾ STINE

    27.10.2015 kl.18:31

    Bina: Var veldig koselig, spenningsfylt og erfaringsrikt ja! Tusen takk, det samme! :-)

    Anne lene

    27.10.2015 kl.18:36

    Jeg var i frankrike å jobbet i 3 uker, minne for livet! Så koslige bilder :)

    ☾ STINE

    27.10.2015 kl.18:37

    Anne lene: Ååh, så gøy! Alltid spennende med sånne erfaringer! :-) Og veldig gøy å ta med videre!

    Nikita <3

    27.10.2015 kl.18:44

    Fine bilder :)

    ☾ STINE

    27.10.2015 kl.20:29

    Nikita: Tusen takk! :-)

    Skriv en ny kommentar

    hits