Stine in Wonderland ♥

Tyskland 2015

  • Publisert: 27.10.2015, 18:28
  • Kategori: opplevelser / reiser
  • N begynner det bli lenge siden februar var, og lenge siden jeg var p utveksling i Tyskland. Gud, som jeg savner det! Det var virkelig en opplevelse for seg selv, bde nr det gjelder erfaring og moro. Jeg har perioder der jeg savner ting ekstra mye, og akkurat n savner jeg denne turen helt sinnssykt at jeg kunne nske jeg kunne spole tilbake i tid og oppleve alt p nytt. Bde det vonde og det gode. Vi var der tross alt tre uker, og p tre uker kan det skje mye. Vi hadde det ikke bare gy med fest, fyll, glede og latter.Jeg tror alle ble litt lei av g opp de samme personene hver dag 24/7 ogs, men det var aldri drlig stemning som varte mer enn max en time - HELDIGVIS. Jeg tror alle s p de positive sidene med denne turen uansett hvor drlig dag de hadde i lpet av oppholdet vres der.





    Jeg husker s godt samme dag vi reiste. Vi mtte opp grytidlig p morgningen,og alle var stuptrtte. Vi hadde snakket om denne turen siden skoleret startet, og alle snakket om det fra dag en, selv om de ikke hadde plukket ut hvem som skulle dra enda. Jeg engasjerte meg ikke s srlig offentlig, men jeg tenkte alltid for meg selv at jeg gjerne ville dra, selv om jeg ikke uttrykte det noe srlig. Nr vi endelig satt p minibussen utdanninglederen vres kjrte p vei til flyplassen, klarte jeg ikke annet enn tenke "vi reiser faktisk idag!" Det s fortsatt ut som det var natt ute nr vi dro, og det var en lang tur fra Sarpsborg til Gardermoen flyplass. Reisen stoppet selvflgelig ikke nr vi ankom flyplassen, vi mtte sjekke inn bagene vres og det tok lang tid fr flyet vres gikk. Vi var der med andre ord i veldig god tid.

    Etter en lang flyreise ned til flyplassen i Tyskland var vi endelig fremme. Men vi var ikke de eneste som skulle ut jobbe i et ukjent land med et ukjent sprk, elever vi aldri hadde mtt eller hrt om fra Trondheim skulle ogs bo med oss de neste tre ukene, vi kom frst, og det eneste vi mtte var vente p dem ved flyplassen slik vi kunne ta bussen til hotellet vres sammen. Elevene fra Sarpsborg satt seg inn frst, og etterp kom alle de tte Trondheims elevene, de var to flere enn hva vi var, og det var s og si nesten hele klassen deres, de hadde helt sikkert et sterkere bnd enn hva vi hadde, jeg visste alle jeg reiste med var, men jeg kjente ikke alle noe srlig - og vi var heller ikke spesielt gode venner. Klassevenner, kan du vell kalle det.



    Alle hndhilste nr de kom p bussen, noe jeg syns var skikkelig koselig. Vi skulle jo tross alt bo sammen alle sammen i tre uker, s hvorfor ikke bare komme overens den frste dagen? Bussturen fra flyplassen til hotellet vres var ogs lang. Sinnssyk lang, s vi alle ble skikkelig trtte og slitne etter den lange reiseturen som begynte klokka 5 p morgningen.

    Jeg husker ikke s veldig mye av etter vi ankom hotellet samme dagen, jeg tror det var fordi jeg var skikkelig trtt og sliten. Vi gikk for slappe av en stund, komme oss p plass p hotellrommene vres, som forresten var skikkelig sm! Rommene var fine da, og heldigvis skulle vi ikke henge p hotellrommet hele dagen heller. Og ihvertfall ikke nr vi fant ut at internettet ikke fungerte p rommene, men bare i lobbyen. Skikkelig krise for noen som er avhengig! Men utrolig nok, s ble ikke Internett veldig mye brukt heller, fordi vi hadde s mye og gjre og det var alltid personer vre med p kveldene etter jobb.

    Etter vi hadde ftt slappet av og sovet etter en lang dag, skulle alle elevene og lrene ut fr spise p en italiensk restaurant. Det var kjempekoselig, selv om vi ble ganske splittet frste dag. Sarpsborg elevene satt p ett bord, mens Trondheim elevene satt p et annet. Vi ble ikke s veldig kjent, med andre ord. Men senere p kvelden bestemte vi oss for samle alle sammen i et grupperom p hotellet, bare fr bli kjent og ha det koselig. Og det fungerte! Vi fikk allerede ett inntrykk da, og jeg ihvertfall klarte se fr meg hvem jeg kom til snakke mest med, og kom til komme best overens med.



    Dagen etter feiret jeg ogs 19 rs dagen min. En skikkelig uvanlig bursdag, fordi jeg fikk mange gratulasjoner av tyske lrlinger og ansatte p fabrikken vi skulle jobbe p. Jeg ante ikke hvem disse menneskene var, men de visste hvem jeg var. Hehe, det var veldig koselig selvflgelig. Det var ogs frste arbeidsdag p fabrikken, s jeg mtte p veldig mange ukjente og ikke snakkende norsk mennesker. Heldigvis er ikke engelsken min drlig, s det var mitt minste problem. P kvelden etter jobb, var vi alle samlet igjen, og denne gangen for feire bursdagen min. Lreren min aka utdanninglederen vres presterte f alle til synge bursdagssangen til meg. Gud, s flaut det var! Jeg er ikke akkurat en person som elsker vre i sentrum, og hva gjr man egentlig nr noen synger bursdagssangen til deg? Jeg tok opp mobilen for filme, og videoen ligger fortsatt p mobilen min. Den er veldig koselig se tilbake til, samt alle bildene som ble tatt der nede.

    Etter dagene gikk kom vi mer og mer overens med alle, og vi lrte kjenne hverandre bedre. Allerede den 3. eller 4. dagen dro vi p bar sammen, og alle (ihvertfall de fleste) har enklere for slippe seg ls med litt alkohol i blodet. Jeg tror det var prikken over i'en, fordi etter den dagen s var det som vi allerede hadde kjent hverandre en god stund, ikke bare et par dager.



    Vi fikk et forskudd p arbeidslivet, og vi tok bussen til jobben hver dag klokken 7 om morgningen, og bussen hjem igjen sammen. Vi passet p hverandre, og hvis det var en som manglet, prvde vi ringe, lete og sprre alle de andre hvor sistemann var. Vi var nesten som en familie, og tok skikkelig godt vare p hverandre. Jeg husker isfall at jeg prvde ringe de som manglet s fort jeg ikke s dem, eller hre med de andre om de visste noe. Vi spiste frokost sammen nede i hotellet, frokosten var standard og ikke den beste, men det var alltid koselig sitte rundt bordet med de andre. Det var som regel helt stille med masse trtte og slitne ansikter. Ogs var det de som lp ned med skoene som ikke var knyttet, og jakken p armen, og stresset fr i det minste f i seg et halvt rundstykke. (Jeg var som oftest en av dem sistenevte)

    Lunsjen p fabrikken vi jobbet p var noe av det koseligste. Maten var fantastisk, og vi kunne hver dag velge mellom tre varmretter. Dette fikk vi selvflgelig dekket, fordi vi var utvekslingselever, og vi ble skikkelig gode og mette. Til tross for jeg er ganske kresen, likte jeg nesten all maten. Kantina var skikkelig stor, og det var bde de som jobbet p kontorene og fabrikken som var der. Alle som kjente oss igjen hilste, og folk som ikke ante hvem vi var hilste. Alle hilste til alle, og jeg flte meg skikkelig velkommen der. Det var en stooor fabrikk med mange ansatte, mange drer og veier g, og nesten umulig finne frem.





    Jeg ble kjent med mange av de ansatte p fabrikken, og fikk prvd meg p fem-seks forskjellige kontorplasser. Programmene var p tysk, men de var ikke vanskelige med la oss prve selv om vi ikke kunne et ord tysk. Det var skikkelig gy nr vi frst fikk det til, selv om jeg ikke hadde s mye peiling p hva jeg holdt p med eller hva jeg trykte p betydde.

    De tyske lrlingene som hadde ansvar for oss, tok oss med p fritidsaktiviteter og sightseeing og andre ting. Selv om vi etterhvert fant ut at vi likte oss bedre p egenhnd og bruke fritiden vres til egen disposisjon. Og vi klarte alltid finne p noe gjre eller noe morsomt. Det var aldri kjedelige dager der nede. Og hvis jeg kjedet meg en dag, og jeg ikke fikk nok oppmerksomhet eller underholdning av rom kameraten min aka Natalie, s bare banket jeg p de andre drene og spurte hva de gjorde. Alle var velkommen hos hverandre, og det mtte ikke mer til enn banke p og g inn fr sjekke om de hadde noe spennende by p.



    Over alle disse tre ukene, har vi opplevd s mye. Vi har kranglet og hatt diskusjoner. Vi har blitt trstet og trstet hverandre. Vi har ledd og funnet p s mye morsomt bde p hotellet og andre steder. Vi har opplevd nye ting sammen. Vi har vrt i forskjellige grupper med forskjellige meninger. Vi har vrt uenige. Vi har lrt hverandre nye ting. Vi har delt hemmeligheter. Vi har sovet sammen. Vi har gtt rundt sammen. Vi har vrt forvirret sammen. Vi har vrt sinte sammen og sinte p hverandre. Vi har gjort s mye, og det er utrolig hvor knyttet man blir til mennesker i lpet av s kort tid.

    Siste dagen var den verste. Den nest siste dagen p jobb sa vi ha det til alle vi visste vi ikke kom til se igjen dagen etter eller p kvelden. Vi ga hverandre klemmer og takket for noen fine uker. Samme kveld hadde vi en fest fordi vi fra Sarpsborg skulle hjem dagen etter. Det var skikkelig trist si ha det til alle de tyske elevene og lrlingene. Den siste dagen stod vi opp ekstra tidlig fr si ha det til Trondheim elevene, fordi de skulle vre der en uke lenger enn oss. Det var skikkelig trist gi klem til alle, og se demfor siste gang p vei ut dra, og ut til bussen som tok dem videre til jobben. Jeg husker han ene sa rett fr han skulle gi meg klem "Stine, du er en av de rareste menneskene jeg har mtt i hele mitt liv. Men jeg liker deg!" P trndersk. Haha. Det var nesten snn jeg ikke klarte holde trene tilbake nr alle dro fra oss, og vi stod igjen alene i pysjen og skulle snart opp til rommene vres for pakke og rydde den siste biten.

  • Publisert: 27.10.2015, 18:28
  • Kategori: opplevelser / reiser
  • 6 kommentarer
  • 6 kommentarer

    Bina

    27.10.2015 kl.18:30

    Herlige bilder! Ser ut som du har koset deg! Ha en super fin Tirsdagskveld! <3 Ta gjerne en tur innom bloggen min ogs, det blir satt stor pris p! :)

    ☾ STINE

    27.10.2015 kl.18:31

    Bina: Var veldig koselig, spenningsfylt og erfaringsrikt ja! Tusen takk, det samme! :-)

    Anne lene

    27.10.2015 kl.18:36

    Jeg var i frankrike jobbet i 3 uker, minne for livet! S koslige bilder :)

    ☾ STINE

    27.10.2015 kl.18:37

    Anne lene: h, s gy! Alltid spennende med snne erfaringer! :-) Og veldig gy ta med videre!

    Nikita <3

    27.10.2015 kl.18:44

    Fine bilder :)

    ☾ STINE

    27.10.2015 kl.20:29

    Nikita: Tusen takk! :-)

    Skriv en ny kommentar

    hits