Stine in Wonderland ♥

TERROR

  • Publisert: 23.05.2017, 17:16
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg har egentlig vrt ganske lei meg i hele dag. Det er sikkert flere som fikk med seg nyheten om terrorangrep p en Ariana Grande konsert i Manchester? Jeg syns det har vrt s mange terrorangrep i det siste, og man bare venter p nr det neste skjer, og hvor det skal skje. Det skal jo ikke vre snn.

    Jeg er ikke spesielt lei meg fordi det var en Ariana Grande konsert, jeg har vrt like sjokkert og lei meg over lastebilangrepene og skyte episoder. Men jeg bare skjnner ikke hvorfor dette skal g utover uskyldige barn og tenringer som er p konsert for se forbildet sitt. Det er like urettferdig og meningslst alle angrepene, misforst meg rett - men jeg ser i hvert fall ikke poenget med gjre dette p et sted fult av unge mennesker.

    Jeg tenker p alle barna som gledet seg til dra p konsert alene uten foreldrene sine, og se sitt store forbilde for frste gang. Jeg tenker p alle som hadde en fantastisk kveld sammen med vennene sine og sang med Ariana Grande, ogs endte kvelden slik som dette. Mange skadd, mange drept og mange traumatisert for livet. Det er s urettferdig. For noen ble dette den siste kvelden i hele deres liv, noen foreldre sa "ha det" til barnet sitt for siste gang. Bare tenk det, det er s urettferdig og s meningslst!

     

    Jeg har selv vrt p store konserter i Oslo et par ganger, og man tenker jo ikke over at et slikt sted plutselig kan vre livsfarlig. Men dette beviser jo igjen at man virkelig ikke kan fle seg trygg noen steder nesten. Det er trist, fordi noen slutter jo leve p grunn av dette, og tr ikke g ut av dren sin hjemme engang. Jeg hater at verden er et slikt sted at uskyldige liv skal g tapt virkelig hvor som helst.

    Jeg har hatt en flelse at Norge er neste ganske lenge. Jeg trodde ogs at 17.mai kom til bli spesielt utsatt, selv om politiet gjorde store grep for at det ikke skulle skje. Jeg tror de var mest beskyttet mot lastebilangrep, men hvem som helst kan ha en bombe i ryggsekken og sprenge seg selv i en folkemengde. Det skjedde heldigvis ikke noe p 17.mai, fordi det ville vrt forferdelig at nasjonaldagen vr skulle blitt en minnedag og en dag vi hadde forbunnet med noe vondt. Men det kommer til vre like skremmende, og gjre like vondt hvis det skjer hvilken som helst annen dag. Vi fr bare hpe, men jeg tror ikke vi br fle oss helt trygge.

    Jeg tror dessverre ikke vi kan fle oss 100% trygge noen steder lenger, ikke i denne grusomme verden som den har blitt.

  • Publisert: 23.05.2017, 17:16
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • "17.mai-depresjon"

  • Publisert: 19.05.2017, 08:50
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Hper alle hadde en fin 17.mai-feiring.

    Min 17.mai var veldig annerledes enn hva den pleier vre. Jeg har gledet meg til denne dagen i flere mneder fordi jeg elsker 17.mai s mye. Hele den dagen gjr meg s lykkelig. Men plutselig forsvant lykken, og jeg flte ikke for dra til byen og se alle de fine menneskene, dra p tivoliet, se p barnetoget, presse meg gjennom mengder av folk jeg lurer p hvor er ellers i ret. Jeg flte bare ikke det var 17.mai, og jeg skulle nske tiden kunne stoppe opp litt.

    Det er synd at favorittdagen min endte til bli en dag jeg gruet meg til. Jeg hadde ingen planer annet enn dra p tivoliet, og dra og spise hos moren til Andreas. Det hadde vrt koselig det, alts, men jeg flte hele dagen hadde blitt s feil. Vi br bestemte oss for dra p Tusenfryd i stedet for, og der tilbragte vi hele 17.mai. Jeg hadde alts null 17.mai-stemning. Det var veldig gy p Tusenfryd, men det var som en helt vanlig dag for meg.

    Jeg foreslo dra p Tusenfryd i stedet for dra til byen for ta karuseller, og heller tilbringe hele dagen der i stedet for farte rundt den dagen som man ellers pleier gjre. Jeg ville egentlig bare glemme at det var 17.mai. Jeg flte at jeg hadde en typ 17-mai-depresjon. Jeg er nesten litt sint p meg selv for at jeg lot det g utover den dagen jeg elsker mest i ret. Men jeg visste at jeg ikke ville fle meg fin nok p selve nasjonaldagen.

    Det var sikkert vret som gjorde det litt snn. I fjor var vret helt fantastisk, men i r var det meldt regn og overskyet. Jeg hadde kjpt meg en fin, hvit sommerkjole jeg hadde planlagt bruke, men jeg visste jeg kom til fryse. Jeg tenkte p om det var verdt fryse og ha vondt i beina for se litt bra ut p 17.mai, eller g med boblejakke og vanlig bukse. Jeg valgte sistenevnte fordi vi dro p Tusenfryd i stedet for.

    Dette kommer sikkert til hres helt sykt ut for noen, men det er helt sikkert noen som kommer til forst meg ogs. I fjor lovte jeg meg selv at jeg skulle klare spare til en bunad. Jeg var dum nok til nske meg penger til konfirmasjonen min for 6 r siden, og de pengene er brukt opp for lengst. Jeg klarte heller ikke spare p ett r til en bunad, da jeg nedprioriterte det helt. Men jeg var veldig forberedt i fjor at det ville vre min siste 17.mai uten bunad. Der tok jeg feil.

    N har jeg pengene, og venter bare p riktig tidspunkt for dra ta ml og f sydd min egen bunad. N handler det bare om tid og prioriteringer, og det skal jeg klare. Jeg vil ikke at 17.mai neste r skal bli like ille. Neste 17.mai skal bli min frste 17.mai med bunad.

  • Publisert: 19.05.2017, 08:50
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • mine tanker rundt operasjoner

  • Publisert: 25.04.2017, 13:26
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • En ting som har blitt like vanlig som bruke sminke, er operasjoner. Eller, det fles ihvertfall snn. Jeg tror man kan snu seg nesten hvor som helst, s vil du finne noen som enten har operert seg eller har planer om gjre det nrmeste fremtid. Og det er ingenting feil med det. Jeg har ogs selv vrt inne p tanken om operere noe p utseende mitt. Ikke fordi jeg ndvendigvis syns jeg er stygg se p, men det finnes alltid noe man liker mer enn noe annet, og omvendt.

    Jeg har aldri slitt med lav eller drlig selvtillit selv om jeg har tenkt tanken p operere noe. Heller ingen som har "mobbet" meg til begynne tenke p det. Det har bare vrt i bakhodet mitt, og jeg har lekt med tankene opptil flere ganger. Jeg ser ikke noe galt i det, fordi jeg hadde aldri i livet operert meg dersom jeg hadde slitt med drlig selvtillit og trodd at strre pupper ville gjre livet mitt bedre. Fordi da trenger man jobbe med seg selv, innerst, helt frst.

    Jeg har tenkt flere ganger p operere nesen min. Utrolig nok, og det fr jeg hre hver gang jeg nevner det. Ingen forstr hvorfor jeg vil gjre noe med nesen min som egentlig er veldig fin. Den er verken tjukk eller for lang. Men den er der, og p drlige dager kan den faktisk plage meg. Den gjr at jeg ikke fler meg fin nok. Og det er veldig synd, at en s liten detalj i ansiktet mitt skal kunne delegge for hvordan jeg fler meg. Men det er ingen andre som ser det bortsett fra meg. Som sagt, jeg har ikke drlig selvtillit p grunn av den, men det er dager hvor jeg tenker mer p operasjon enn hva jeg gjr andre dager. Jeg har egentlig i det siste bare begynt gi faen, og akseptert nesa mi for slik den ser ut. Hva om jeg opererer den da? Ville jeg plutselig bli helt fornyd? Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis ville jeg ftt noe annet tenke p, og det er skremmende. 

    Jeg syns ikke det er teit at folk velger operere seg. Men jeg syns det er trist at det er frste lsning. Eller tredje. Eller en lsning i det hele tatt. Det bare setter s sinnssykt mye press p personer, fordi nr man har mulighet til endre p noe, s m man plutselig. 

    Det var en jente som sa til meg en gang at det var s synd p meg som hadde lyse yenbryn. Jeg kunne tydeligvis ikke gjre noe med dem. Og hun slet med drlig selvtillit p grunn av nesen sin, og da sa hun til meg "... men det kan jeg, jeg kan bare operere s har ikke jeg et problem lenger." Jeg vil tro farge yenbrynene sine er en litt bedre lsning enn operere nesen sin. Det innebrer ihvertfall ikke smerte og veldig mye penger. Men det virket ikke ut som det var et alternativ for henne en gang, men det eneste valget hun hadde. Og idag har hun nyoperert nese.

    Jeg syns ikke operasjoner er noe man br se p som noe teit, og at de som gjr det sannsynligvis sliter med lav selvtillit. Kanskje de blir pvirket av andre eller sosiale medier, hva vet vel jeg. Men jeg syns ingen har rett til dmme de som velger gjre noe med utseende som plager dem, eller at de bare gjr det fordi de kan rett og slett. Men det er trist at mange av de som velger legge seg under kniven, gjr det fordi de tror det kommer til bli bedre av det. 

    Jeg har enda ikke en sparekonto som heter "neseoperasjon", og jeg hper jeg aldri kommer til opprette en heller. Jeg prver hele tiden fokusere p det positive, istedet for det jeg er misfornyd med. 

  • Publisert: 25.04.2017, 13:26
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • Barn i 2017

  • Publisert: 23.04.2017, 23:14
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg er glad for at jeg ikke er et barn i 2017. Jeg er glad for jeg ikke fikk lov av mamma sminke meg da jeg var 11 r gammel. Jeg er glad for at jeg var mer interessert i bruke penger p dukker enn sminke da jeg var 10 r gammel. Jeg er glad for at jeg nsket meg hjerte-redobber til jul og ikke Michael Kors veske da jeg var 13 r gammel. Jeg er glad for at jeg brukte klr med print p da jeg var 12 r gammel, og ikke topper med utringning. Jeg er glad for at f hestehalen fin var mitt strste problem med utseende da jeg var 14 r gammel, og ikke trene meg opp til stor rumpe, eller mtte sminke ansiktet mitt mindre.

    Jeg er glad for at jeg fikk vre et barn.

    Jeg kan ikke si noe p hvordan andres oppvekst er, men jeg fler det gr altfor fort. Jeg fler at barn ikke er barn lenge fr de prver bli voksne. Jeg fler at de ikke utnytter barndomstiden sin nok fordi de kan ikke bli tenringer fort nok. Tenringstiden kommer fr du vet ordet av det, og det gjr voksenlivet ogs. Brtt s er det der, og du kommer garantert til savne da du en gang var et barn med store drmmer og null bekymringer. Det gjr jeg. Men jeg utnyttet tiden. Jeg lekte med dukker til jeg var 12 r gammel - og jeg gleder meg til fortsette leke med dukker nr jeg en dag fr barn.

    Selv om jeg blir ansett som voksen, ser jeg p meg selv som et barn fremdeles. Jeg setter meg i baksetet i bilen fordi det er der barna sitter. Jeg glemmer rydde opp tallerkener etter meg fordi de voksne alltid gjr det. Men n er jeg faktisk gammel nok til gjre hva jeg vil. Jeg kan drikke sprit og dra ut p byen uten snike meg ut eller sprre om tillatelse.

    Hvis noen spr meg om jeg savner tenringstiden min eller barndomstiden min mest, er svaret uten nle barndomstiden. Den tiden var unik. Det var null bekymringer. Mamma valgte ut klrne mine, og jeg l aldri svnls p nettene og tenkte p alt mulig. Jeg var ute i allslags vr og jeg frs aldri p vinteren fordi jeg heller ville bruke matchene sko til buksen min.

    Mine strste problemer som barn var at broren min delagte Barbie-dukken min og at jeg ikke fikk lov til sitte oppe og se p barne-tv. Det var aldri noe baksnakking, drittslenging eller kroppspress. Det var aldri noe ideal om hvordan du mtte se ut. Du mtte bare vre glad og glad i leke, s likte alle deg.

    Barn i dag begynner sminke seg nr de er 10 r, og ser p sminkevideoer om hvordan man sminker nesen sin mindre, treningsvideoer om hvordan man fr strre rumpe. De sykler ikke bort til vennene sine for sprre om de vil vre med ut leke, de sitter og chatter p Facebook og Snapchat dagen lang i stedet for.

    Jeg er glad for at jeg ikke vokste opp snn. Det er ille nok vre voksen i 2017 - men jeg vil ikke en gang tenke p hvordan det er vre barn.

    Det er s stort press p hvordan man m se ut, hvordan man m kle seg og hvordan man skal sminke seg. Jeg har ftt bekymringer over meg selv jeg ikke tenkte p engang fr noen andre ppekte det. Jeg sliter ikke med lav selvtillit, men jeg er bestandig redd for hva andre skal tenke om meg dersom jeg gr motsatt vei som dem. Jeg har aldri vrt glad i flge noen trender fordi det er populrt. Hvis jeg liker noe, s liker jeg det fordi det faktisk er fint. Dersom jeg ikke liker det, kommer jeg ikke til gjre det bare fordi det er in. Og det passer ikke helt inn i 2017. Det har jeg lagt merke til ved flere anledninger. Og det er trist at det skal vre snn.

    operere seg har nesten blitt like vanlig som kjpe seg sminke, liksom. Jeg syns det er teit at det skal vre s stort fokus p ta restylane i leppene og silikon i puppene. Det er greit hvis dette er noe man nsker, men det blir helt feil i mine yne dersom man gjr det fordi det er kult. Kan det ikke bare bli kult vre seg selv, og kjre sin egen stil helt ut? Hvorfor finnes det i det hele tatt moter og ting som har gtt ut av moten?

    Jeg vet ikke hvordan det var vre voksen nr jeg var barn. Men det jeg er helt sikker p, er at ting var helt annerledes fr, og det kommer til bli mye forandring p 20 r frem i tid fra i dag. Jeg syns det tar en skummel og helt feil vending. Jeg syns at fokuset er p helt feil sted.

  • Publisert: 23.04.2017, 23:14
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • spesiell fordi jeg bryr meg

  • Publisert: 21.04.2017, 11:08
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg bare kom til tenke p noe da jeg leste noe p Sophie-Elise sin blogg. Jeg har lenge tenkt p det; men Sophie-Elise fikk meg til sette mer ord p hva jeg mente. 

    I gr dro jeg ut og spiste med jentene, som endte med at jeg var trist hele resten av kvelden p grunn av en gammel mann p restauranten jeg syntes synd p. Det er meg og Martha Louis folkens, vi er hysensetive!  Nei fra spk til alvor, jeg tror helt rlig det er normalt bry seg om andre mennesker uten vre "unik", jeg hper egentlig de fleste er snn.

    Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, s jeg bare starter et sted. Man trenger ikke vre unik, spesiell, menneskeelsker, hysensitiv eller bedre enn alle andre for bry seg om noe. Jeg mener ikke at Sophie-Elise fremstr seg selv p den mten; men jeg vet om veldig mange andre som gjr det. Folk som hele tiden m PPEKE gode gjerninger de gjr, akkurat som om ingen andre ville gjort det. Folk som m skrive det ned p bloggen sin, Facebook-profilen sin, filme det eller ta bilde av det for p en eller annen mte fremme seg selv fordi de tror de er s mye bedre enn alle andre. Jeg syns det er kvalmt. Ikke fordi de gjr noe snilt, men det virker som de gjr det for s kunne snakke om det, ogs f masse skryt tilbake over hvor gode mennesker de er. For det er det de vil, de vil hre det. Fles det ut som, i det minste. Jeg vet ikke helt hvorfor, men de trenger kanskje en bekreftelse p at de er gode, enten fordi de er usikker p seg selv eller fordi de rett og slett tror de er bedre enn noen.

    Jeg pleier aldri skrive eller snakke om ting jeg har gjort, som fles ut som en god gjerning. Fordi det kommer naturlig, og da pleier jeg vanligvis ikke tenke to ganger over det. Jeg gjr det fordi det fles naturlig for meg, og ikke fordi jeg vil fle meg bedre eller f noen til tenke at jeg er et godt menneske. Jeg vet jo allerede jeg ikke er slem, hvis noen andre tror det om meg, s fr de bare tro det tenker jeg. Jeg m ikke motbevise noen, fordi deres tanker og meninger raker ikke meg i det hele tatt.

    Jeg er ikke noe glad i skryte av meg selv. Da mener jeg snn uten grunn. Jeg fler ingen andre m vite at jeg fikk et kompliment av noen, eller at jeg gjorde noe snilt for en gammel dame. De fr ingenting godt ut av vite det. Det eneste som betyr noe er hva jeg fler inni meg ? og hvis det gjorde meg glad, bare tenker jeg ekstra p det.

  • Publisert: 21.04.2017, 11:08
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 7 kommentarer
  • Takk for at du prvde delegge for meg

  • Publisert: 03.04.2017, 15:05
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg vet at det du gjorde, ikke var ment som en god handling. Jeg vet at det du gjorde var for lage kvalme. lage mer drama enn hva det allerede var. For delegge meg. Jeg vet du gjorde alt dette fordi du kjedet deg, og du ville bare se hvor fort flammene spredde seg. Jeg vet at du gjorde alt dette p bekostning av vennskapet vrt. Og jeg vet at du visste du ville miste meg. Du gjorde dette fordi jeg ikke kunne stole p deg.

    Men jeg sier takk. Tusen takk for at du gjorde det. For hvis ikke du hadde gjort det, hvem ville? Ingen. Jeg er glad for at du bestemte deg den kvelden for prve delegge livet mitt. Jeg er s glad for at vennskapet vrt ikke var verdt mer enn litt sladder og drama for deg. Fordi vet du hva? Jeg er lykkelig, og jeg hadde ikke vrt det uten deg og det du gjorde. Du trodde du ville gjre ting vanskeligere for meg, og delegge meg - men du gjorde bare alt lettere. Jeg klarte endelig ta et valg jeg ikke klarte fr du prvde delegge. Du reddet meg.

    Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort i dag, eller hvor lang tid jeg hadde brukt p ta denne avgjrelsen hvis det ikke hadde vrt for deg og den store munnen din. Jeg hadde kanskje slitt fremdeles, og fremdeles sittet i dritten uten vite hva jeg skulle gjort for komme meg vekk. Men det slapp jeg. Jeg klarte komme meg vekk p en s fin, og distr mte som overhode mulig takket vre deg.

    S jeg sier det igjen; Takk. Takk for at du hjalp meg ut av den verste perioden av livet mitt. Det du gjorde var nok ikke for hjelpe meg, men det gjorde du. Jeg bare skjnte det ikke fr i dag. Og du vet det nok ikke.

  • Publisert: 03.04.2017, 15:05
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 1 kommentarer
  • ROMANTISERING AV OVERVEKT

  • Publisert: 26.03.2017, 21:29
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg er lei av alt som heter kropp. Jeg er drittlei av at alle tror at ingen tynne kan vre syke eller misfornyd med kroppen sin. Jeg er lei av at romantisering av tykke og overvektige mennesker. Nr ble overvekt vakkert? Nr ble en sykdom som kan ta livet av deg vakkert? Aldri. Jeg er drittlei av at det motsatte av tynn ikke er tykk. Jeg er drittlei av bli sett p som slem hvis jeg bruker ordet tykk nr jeg beskriver en person, men jeg kan gjerne beskrive en person som tynn. Det motsatte av tynn er kraftig eller stor beinbygning.

    Jeg er drittlei av at tynne, vakre mennesker ikke kan legge ut bilder av seg selv i lite ty uten bli kalt oppmerksomhet syk. Jeg er drittlei av at tykke mennesker tror de kan si hva de vil til de som er tynne. Hvorfor er det alltid det tykke mennesket som er offeret, og det tynne som er slem? Hvorfor er det slik at man automatisk har ingenting si dersom man er tynn, men hvis du er kraftig kan du si alt i verden?

    Hvorfor er det greit for en overvektig person kalle meg skjellet? Hvorfor kan vedkommende be meg spise mer, og gjerne dobbelt s mye og tre ekstra kakestykker fordi jeg trenger de ekstra kaloriene? Hvorfor kan de ta hnden rundt armen min og si Shit, du er tynn as! Hvorfor kan de det? Men hvis jeg gjr det motsatte, da blir jeg sett p som en mobber..? Hvorfor kan ikke jeg be deg spise mindre? Hvorfor kan ikke jeg si at du m spise mer salat? Hvorfor kan ikke jeg ta armene rundt deg si at jeg ikke nr rundt? Hvorfor kan ikke jeg kalle deg tjukk, nr du kaller meg skjelett?

    Jeg har aldri hrt noen klage, bli sint, lei seg eller kalt det mobbing dersom en tykk person har sagt noe slikt som du kan jo bare spise hva som helst, du har jo godt av det. Jeg har aldri turt si ifra nr noen har tatt hnden rundt hndleddet mitt og kalt meg tynn. Kanskje fordi jeg trodde det var et kompliment. Eller at jeg i hvert fall mtte ta det som det, eller s var jeg utakknemlig. For meg, s er det ikke et kompliment bli kalt tynn mens noen har hnden rundt hndleddet mitt. Jeg ser p meg selv som et beinrangel da. Kanskje jeg burde legge p meg? Men det er best ikke si noe.

    Jeg har ikke godt av flere kakestykker bare fordi jeg veier 10 kilo mindre enn deg. Jeg har ikke godt av de ekstra kaloriene. Det er fortsatt enormt mye sukker, fett, karbohydrater som kroppen min ikke trenger, og dermed ikke er sunt for meg. Jeg trenger ikke noe mer enn deg bare fordi jeg er tynnere.

    Jeg er drittlei av romantisering av overvekt. Jeg er lei av at folk bruker ordet kroppspress eller sier at alle er like vakre uansett hvordan man ser ut, som en unnskyldning til ikke slanke seg, spise sunt og leve normalt. Nr ble det fint vre overvektig, og ha en usunn kropp? Nr ble det vakkert ha sykdommer som kan delegge bde helsen og livssituasjonen din? Nr ble det sterkt av et menneske ikke klare g opp trapper? Du kan ikke sitte og si at du er glad i kroppen din, nr kroppen din ikke fungerer som den skal. vre overvektig er ingen unnskyldning. Hvorfor skal man sitte heie frem dette? Hvorfor er dette noe vre stolt av?

    Jeg sier ikke alle skal se ut som Barbie-dukker og veie 50 kilo ? langt ifra. Men ha en normalkroppsvekt er vakkert. vre overvektig er ikke vakkert uansett hvor mye du vrir og vender p det. Det er en sykdom, og sykdommer br aldri romantiseres eller heies frem. Ta vare p kroppen din, og ikke la den forfalle og bli syk.

  • Publisert: 26.03.2017, 21:29
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • Jeg vil se film om 22.juli angrepet

  • Publisert: 22.03.2017, 22:09
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Dette kommer nok til provosere mange - men prv se ting fra forskjellige perspektiv. Det er ikke vits angripe meg som person fordi jeg har en annen tankegang enn deg.

    Jeg ser det har vrt snakk om skuespillere som har takket nei til rollen som Anders B. Breivik. Det er sikkert en tff rolle spille, og det er forstelig at det er mange som ikke nsker spille Norges strste terrorist. Jeg forstr ogs at det er fortsatt veldig tidlig. Det er snart 6 r siden, men kjennes fortsatt ut som det var igr det skjedde. Sikkert spesielt for de som var igjennom det, og de som mistet noen. Det angrepet har gjort noe med veldig mange, og Norge i seg selv. Dette angrepet er en del av Norges historie, og en del av verdens historien. Anders er fortsatt veldig mye i mediene, bde i aviser og p TV. Jeg forstr at se ansiktet hans gang p gang m vre vanskelig for de prrende.

    Jeg er ikke berrt av dette angrepet. Jeg mistet ingen kjente, og jeg var der heller ikke selv og opplevde det. Jeg bare s det p TV, hrte om det p nyhetene og snakket om det med venner. Den eneste mten jeg ble pvirket av dette var fordi dette skjedde i mitt land. Og mitt trygge, lille land fltes ikke s trygt lenger. Det var veldig vanskelig for meg forst alvoret i frsten, men etterhvert forstod jeg mer og mer. Jeg syns det var ufattelig trist. Jeg ble sint. Hvordan kan dette vre eneste mten uttrykke hva du mener p? Det burde finnes andre mter enn angripe en hel y full av ungdommer og sprenge et bygg i Oslo.

    Det er nettopp derfor jeg vil ha en film. Vi har filmer som for eksempel "The Boy in the Striped Pysjamas". Selv om kanskje historien ikke er helt sann, s er jo handlingen ekte. Det skjedde jo faktisk. Jdene var fanget i en leir, og ble gasset ihjel. Hvorfor kan vi lage en film om det uten problemer? Jeg vil pst at Hitler var en verre person enn det Anders Breivik var. Hitler startet en verdenskrig og ville utrydde et helt folkeslag. Jeg skal ikke si noe p at det Anders gjorde var ingenting i forhold, men jeg vil fortsatt pst at Hitler var verre og farligere.

    Det er kanskje fremdeles veldig tidlig for en film. Men jeg nsker at dette er noe som kan kunne bli lagd, og en god skuespiller takker rollen som Anders Breivik. Jeg nsker ikke en film fordi jeg mener at Anders fortjener mer oppmerksomhet, eller noe i det hele tatt. Men dette er historie. Jeg tror ikke det er sunt bare glemme alt. Jeg tror at dette er noe vi m huske, uansett hvor tungt det er.

    Jeg tror at filmen hadde vrt interessant. Ingen mennesker er like, og dette er jo et bevis p det. En film hvor vi kan se hele prosessen. Helt fra begynnelsen, planleggingen av alt. Hva fikk han til tenke seg frem til dette? Angrepet. Redde ungdommer som frykter livet sitt. Og etterforskningen. Hvorfor ringte han politiet selv? Hvorfor rmte han ikke? Hvordan er livet til de overlevende? Dette er selvsagt noe man kan lese om, men en film kunne vrt oppsummerende. Jeg vil se den filmen. Jeg vil ikke bare lese om 22.juli, jeg vil se det med mine egne yne. Prve forst mer, og sette meg inn i yeblikket. Kanskje ikke n, men om noen r.

  • Publisert: 22.03.2017, 22:09
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • La russen gjre som de vil

  • Publisert: 14.03.2017, 16:00
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg fler at russetiden har mistet konseptet sitt litt, og har blitt noe helt annet. Jeg fler ikke lenger russen feirer at de er ferdig med skolen, og at eksamen er besttt. Det fles ut som det eneste russen vil oppn er vre store drittsekker som tror de kan gjre hva de vil, og si hva de vil, bare fordi de er russ. Akkurat som russ er en beskyttet tittel som gjr slik du er fredet mot alt, og kan herved gjre hva du enn fler for.

    Det har vrt en del oppstyr i media p grunn av en enkel sang. Jeg syns det er fint de trekker det frem, men jeg syns det er dumt de bare trekker frem en sang. Akkurat som det bare er en sang som har slike tekster. For det er det jo ikke. Omtrent alle russesangene inneholder tekst der jenter blir kalt horer, og veldig mye annet. Og bare det syns jeg er veldig ekstremt. Hvorfor skal vi jenter tolerere bli kalt hore til enhver tid? Hvorfor skal det vre kult? Og hvorfor skal det vre greit at gutter kaller jenter for det? Hvorfor er VI horer og de kule hvis de ligger med mange? Akkurat det har ikke s stor betydning, men det er nedlatende kalle jenter for det. Og det er ikke greit. Hore er ikke et morsomt ord. Man trenger ikke det ordet for lage en bra og fengende sang, eller for ha det gy.


    Jeg er medlem i en gruppe der det ble diskutert den ene sangen der de sang om 13-ringer. Ikke bare er det helt p trynet synge om seksuell omgang med en 13-ring nr du selv er 18-20 r, men det som ble sagt var at det er ikke noe stress, la russen ha det gy. eller de er russ, hvorfor er det s farlig? Nei, hadde det vrt farlig dersom en vanlig gutt p 19 r sang det? Hvorfor er du beskyttet fra snne ting nr du er russ? Hvorfor kan du gjre hva faen du vil BARE fordi du er russ? S det vil si det sekundet du fr p deg russebuksa, s kan du gjre hva du vil. Kalle jenter for horer, ha seksuell omgang med 13-ringer, voldta, sloss, delegge ting ? det er helt okei, s lenge du er russ.

    Sangen ble endret, s n synger de om 17-ringer i stedet for. S vidt jeg vet. Det var s sinnssykt mange som reagerte negativt p at de endret sangen. Det er jo bare en sang. Ja, det er greit nok at det bare er en sang. Men hva slags budskap sender det? Det sender jo penbart at det er helt greit ha seksuell omgang med en 13-ringer uansett hvordan du vrir og vender p det.

    Jeg var russ for to r siden. Og selv om det var veldig morsomt, s syns jeg hele konseptet har blitt snudd veldig opp ned. Verken jeg eller min gjeng var i nrheten av s idioter som de man leser om. Men det er skammelig at en morsom feiring skal bli snudd til noe skummelt, ekkelt og skamfullt. Fordi det er jo gy vre russ, og man er det jo trossalt bare en gang.

  • Publisert: 14.03.2017, 16:00
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 6 kommentarer
  • Definert av drlige handlinger

  • Publisert: 14.03.2017, 08:29
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Det er dumt at man kan blir definert av valg man har tatt. Kanskje dumme valg man angrer seg over, eller valg man tok for lenge, lenge siden ? som egentlig ikke har noen betydning i dag. Det er dumt se at andre mennesker definerer et annet ved hre p hva andre syns om dem, og aldri rekke bli kjent med vedkommende fr de dmmer. Det finnes s altfor mange av dem, som bare forhndsdmmer av hva de har hrt av andre, og nekter hre p hva som faktisk er sant og hva som er hele historien.

    Du kan ikke vite bakgrunnen for hvorfor et annet menneske tok et valg han eller hun gjorde. Du kan ikke dmme utfra det bare fordi er uenig. Kanskje det var den eneste muligheten vedkommende hadde. Eller kanskje det var den eneste muligheten som skulle til for at en skulle bli lykkelig igjen. Det var det som skulle til for bli kvitt all den drlige stemningen rundt seg selv, og endelig fle at man kan leve litt igjen.



    Det er mange valg jeg har tatt som andre har vrt uenige i, men det var vrt ndvendig for at jeg skulle bli glad, og leve videre. Jeg kan ikke bare stoppe opp midt i livet, og fle at jeg ikke kommer noen vei. Det er ikke leve, det er sette livet p vent. Og det har jeg ikke tid til, og det har jeg heller ikke lyst til. Jeg vil ikke ha giftig luft rundt meg ? og mennesker som gjr meg vondt. Jeg orker ikke st opp hver dag og vite at det er en person som hater meg for valgene jeg tar og handlingene jeg gjr. Det er derfor man bare m kutte ut alt sammen, og finne lykken igjen, og finne p noe nytt. Bli glad p nytt. Ikke vre glad p ubestemt tid, og aldri vite nr neste slag blir. Det blir som leve i frykt, og alltid fle at man m beskytte seg selv. Det er ikke godt.

    Jeg ser stadig vekk andre mennesker dra opp ting som skjedde for mange r siden den dag i dag, bare for ha et argument. Det er ikke et argument. Du kan ikke fortsette st p den ene tingen den personen gjorde, som skjedde for flere r og fortelle verden at den personen er en drlig person fordi det ble gjort en drlig holdning. Hva er det du forteller de rundt deg? Det viser kun at du brer nag og ikke klarer komme deg over ting.

    Hvis en person du er glad i har blitt sret for lenge siden, legg det bak deg. For det har sannsynligvis den person gjort, og vil bare glemme hele greia. Men du fortsetter dra det opp og legge vekt p det drlige som ble gjort. Hva med alt det gode? Hvorfor skal du trykke ned alt det positive for legge vekt p en negativ ting? Hva fr du ut av det? Ingenting.

  • Publisert: 14.03.2017, 08:29
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 6 kommentarer
  • JEG SAVNER DEG NOEN GANGER

  • Publisert: 13.03.2017, 11:42
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg savner deg. Ikke p den mten at jeg ikke klarer sove om nettene, eller at jeg gr konstant rundt og tenker p deg. Men jeg savner deg, og jeg savner det vi hadde. Jeg savner alle de morsomme stundene vi hadde sammen, og alt det morsomme vi fant p. Jeg savner alle hemmelighetene vi delte, og at vi hadde vrt eget sprk og tankegang ingen andre forstod. Jeg savner ha deg nr jeg trenger rd, eller hjelp til noe. Du var en s god stttespiller. Du forstod meg slik ingen andre gjorde. Jeg savner bare vre med deg noen ganger. Noen ganger nr jeg opplever noe, savner jeg ha deg rundt meg til fortelle det til. Jeg savner fortelle ting til deg. Det var s gy dele alt med deg.

    Og selv om vi ikke kjenner hverandre lenger, s setter jeg pris p vennskapet vi hadde. Du var ssteren jeg aldri fikk, og det var en periode vi var uadskillige. Jeg savner den tiden. Vi vokste fra hverandre, og fra vre nesten to helt like personer, s er vi helt ulik hverandre i dag. 

  • Publisert: 13.03.2017, 11:42
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • KJTTETER VS VEGGIS

  • Publisert: 08.03.2017, 11:21
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • For noen r siden ble jeg kjent med en vegetarianer. Jeg hadde aldri kjent noen som var det fr, og hele livsstilen virket for meg helt fjern, jeg hadde ingen kjennskap til det vre vegetarianer. Hvordan kunne du bli mett uten kjtt? S lite opplyst var jeg, men jeg var aldri ute etter angripe livsstilen til vedkommende. Det var et valg hun hadde tatt, og jeg respekterte det og jeg syns det var gy hre om hva hun pleide spise nr andre spiste for eksempel grillplser p stranda eller pinnekjtt p julaften. Men jeg tenkte ikke noe mer over det enn at det var gy se den livsstilen rett foran meg, og i min omgangskrets.

    Litt senere forstod jeg mer hva det innebret. Jeg har alltid visst at kjtt har vrt levende dyr, og de har naturligvis blitt drept p en eller annen mte. Naive meg har alltid tenkt at de har blitt drept humant og rettferdig. Senere forstod jeg at kjttindustrien er fl, og rett og slett skikkelig urettferdig ovenfor dyrene. Men jeg stoppet ikke spise kjtt. Men jeg begynte tenke litt mer p det.

    Jeg begynte se p videoer. Videoer som for eksempel PETA hadde lagt ut p Facebook, om hvor brutalt kyllinger blir kvernet levende og sauer blir fldd. Det var grusomt. Jeg begynte flge PETA p Facebook, og det dukket stadig vekk flere slike videoer i feeden min hver gang jeg scrollet nedover Facebook. Jeg s p alle sammen. Jeg grt. Ogs glemte jeg det.

    Grunnen til jeg ikke tok det s inn p meg var fordi jeg visste ikke hvordan jeg skulle hndtere det. Jeg har alltid vrt glad i dyr, og veldig imot dyremishandling. Men jeg visste ikke hvordan jeg kunne hjelpe til. Jeg mtte ha kjtt. Jeg meldte meg inn i grupper p Facebook som Veggispreik og Veganpreik, for lese litt om flere personer med en slik livsstil. Jeg ble bare enda mer umotivert hver gang jeg leste om oppskrifter og hva de spiste.

    Jeg er kjtteter. Og det har jeg vrt hele livet mitt. Det er ikke et valg jeg har tatt selv, men det har p en mte vrt en selvflge. Mamma og pappa har gitt meg kjtt som en del av kosten, og jeg har alltid spist det for bli mett. Som sagt, jeg ble ikke srlig godt informert angende kjttbransjen fr jeg var 17 r gammel, og hadde allerede levd hele livet uten g en dag uten kjtt.

    Det er ikke fordi jeg er avhengig av kjtt, og liker det s utrolig godt. Men det er fordi jeg ikke liker annen mat. Jeg spiser sjeldent grnnsaker og frukt. Linser, bnner, ntter, fr og slike ting har vrt helt fremmed for meg nr det gjelder mat. Helt siden jeg var liten har jeg hatt et anstrengt forhold til mat. Jeg tror bde moren min og faren min har slitt med f meg til spise, fordi jeg liker nesten ingenting. Det har vokst litt, men jeg er fremdeles ekstremt kresen p mat og nye smaker. Jeg har alltid ftt servert det samme, og det er ikke ofte vi prver nye matretter i frykt for at jeg kanskje ikke kan spise det p grunn av at jeg ikke liker det. Dette er selvsagt bde noe jeg og foreldrene mine kunne vrt flinkere til da jeg var yngre, men n har det blitt slik.

    Jeg er n voksen, og jeg vet hva jeg liker og hva jeg ikke liker. Jeg tror jeg aldri kommer til like ting jeg ikke kan fordra. Og med tanke p hvor sta jeg er, og hvor mye jeg hater nye smaker, s kommer lysten heller aldri til vre der. Dette er noe jeg er helt innstilt p fordi mat for meg er veldig komplisert, og det kommer det alltid til vre.

    Hver gang jeg ser en ny video p Facebook om dyr, slakting og mishandling, s fortrenger jeg det. Jeg glemmer det med en gang etter jeg har sett den. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg vet ikke hva jeg skal gjre dersom det gr i hodet p meg at kjtt en dag kan bli uaktuelt i mitt kosthold. Det er ikke det at jeg er redd for sulte, for det kommer jeg aldri til gjre, men jeg er redd for at forholdet mitt til mat skal bli enda mer vanskelig enn hva det er i dag. Hvis jeg m spise noe jeg ikke liker, blir jeg lei og umotivert.

    For meg er det helt uaktuelt g fra vre 100% kjtteter til bli vegetarianer. Jeg vil, men jeg kommer ikke til klare det. Jeg tenker ogs p min egen helse og psykiske helse, og jeg vet at det ikke hadde gtt, uansett hva folk sier. Jeg kjenner kroppen min best av alle, og ingen kan si til meg at jeg tar feil angende dette her.

    Jeg har snakket med folk angende kutte ut kjtt, og jeg har ftt lik reaksjon fra alle. Du? Hva skal du spise da? Nei, nettopp ? jeg aner faktisk ikke.  De prver ikke delegge for meg og min ville fantasi, de er bare realistiske, og jeg syns det bare er bra at folk kan si hva de mener uten gi meg falsk motivasjon.

    Det jeg vil derimot er prve diverse veganske burgere som de for eksempel selger p Deli De Luca og MAX. Dette kommer ikke til utgjre en stor forskjell, men det viser i hvert fall at jeg bryr meg, og jeg er villig til bidra med i hvert fall noe s lite. Rema 1000 lanserte for ikke s lenge siden et nytt merke som heter Meatish, og det har jeg bestemt meg for gi en sjanse. Hvis jeg liker det, er det jo fantastisk og jeg kommer til kjpe det igjen. Hvis ikke, s har jeg i hvert fall prvd og ingen kan si noe p det lenger.

    Jeg vet at jeg har blitt kalt egoistisk, bortskjemt, barnslig og dobbeltmoralsk p grunn av dette. Det fordi jeg sier at jeg er glad i dyr, men likevel spiser dem. Og at jeg ikke er en gang villig til prve, men tro meg; jeg har prvd hele livet mitt like grnnsaker, frukt og f det til bli en daglig del av kosten min, men jeg klarer det ikke.

    Jeg hadde definitivt gjort det dersom jeg hadde hatt et bredere utvalg mat jeg spiste og hadde klart det. Jeg er faktisk ikke s glad i burger og biff at jeg ville latt det overstyre alt.

  • Publisert: 08.03.2017, 11:21
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 3 kommentarer
  • FLYTTE FOR MEG SELV?

  • Publisert: 02.03.2017, 11:56
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg hrer sttt og stadig flere 15 ringer som snakker om hvor mye de gleder seg til flytte hjemme ifra, og s fort alle fyller 18 r s str de p egne bein i egen leilighet eller i en sliten hybel - hva enn du n foretrekker. Jeg tror jeg m vre den eneste 21-ringen som trives hjemme hos mamma og hos pappa, og har ingen plan om flytte ut i nrmeste fremtid. Og s lenge verken mor eller far har noe imot at jeg bor hjemme, s kommer jeg til bli hjemme en god stund til - og det har de heller ikke. Bde de og jeg har vel vres fordel at de ikke bor sammen, s jeg bor der uansett ikke hver eneste dag hele ret heller. Men, det er en annen sak.



    Jeg har ogs drmt om flytte hjemme ifra. Jeg tenker hvor befriende det m vre med sitt eget hjem, hvor du bestemmer alt. Jeg har ogs drmt om hvordan jeg vil at drmmehuset mitt skal se ut, hvilke mbler som er optimale for meg og hvilke farger jeg vil ha p veggene. Men der stopper det. Jeg har aldri fysisk gtt inn p finn.no for se etter en leilighet jeg kan flytte til s fort som mulig fordi jeg er lei av bo hjemme, tvert imot. Jeg fler at jeg ikke er helt klar til forlate redet. Jeg klarer meg fint p egenhnd, jeg klarer lage mat, vaske klr og gjre annet husarbeid, men jeg vil ikke hive meg uti noe som ikke er trygt. flytte ut n som jeg bare er 21 r, jeg skal begynne p skolen igjen om et halvt r, og kanskje studere mer etter det, s ville det vrt dumt og ikke stabilt konomisk. Jeg er fortsatt ung, og jeg vil ikke bruke alle sparepengene mine og den lille inntekten jeg har til betale ned p leilighet som for meg blir det samme som kaste penger ut av vinduet. Jeg vil bruke pengene mine p reise, opplevelser, ting til meg selv - og ikke minst, SPARING. Jeg vil spare pengene mine til den dagen jeg er klar til flytte ut, og kjpe mitt eget. 

    Heldigvis str jeg ikke alene. Bde jeg og kjresten min har samme oppfatning av denne situasjonen, og vi har like planer angende det hele med flytte ut hjemme ifra. Og det er betryggende at vi er to om det, og ikke bare n person - fordi det ville vrt helt hplst. Vi har heldigvis en plan, og jeg tror at den planen kommer til g veldig fint, og vi kommer til f en trygg og fin start p "voksenlivet". Enn s lenge s bor jeg fortsatt hjemme, og har ingen hast med komme meg ut.

  • Publisert: 02.03.2017, 11:56
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 13 kommentarer
  • DET ER SANT DET DU SIER

  • Publisert: 03.02.2017, 14:41
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Det behver ikke vre en svindyr psykolog, kjendiser du garantert aldri kommer til mte eller venninner du helst vil skjerme sannheten fra. Noen ganger er den personen du behver prate med rett rundt hjrnet, og har vrt der hele tiden. Det har bare aldri falt seg inn at akkurat den personen var den du trengte. For meg s hjalp det prate med en person jeg aldri skulle trodd jeg skulle prate med om slike ting, eller pne meg p den mten og kunne vre spass rlig. Det fltes fint. Han er verken en psykolog eller en god venn av meg - men han er i livet mitt, og jeg flte meg plutselig ikke s alene lenger med meninger jeg har hatt, og fremdeles har. Han fikk meg til forst at jeg ikke er alene om det jeg fler, og det fles fint ha en  person som sitter rett ved siden av meg til fortelle meg det. Det var deilig hre ordene komme ut fra han, og ikke meg.

    Jeg tror jeg alltid har vrt annerledes. Ikke i den forstand at jeg har skilt meg ut veldig i klesveien, eller at jeg alltid har trekt meg tilbake. Men p mten jeg tenker p. Jeg kan ikke sette noe ord p hvordan andre tenker, men jeg kan prve forst dem. Man ser mennesker helt forskjellig, og jeg har alltid sett mennesker p en helt annen mte enn hva alle andre har gjort. Nr jeg har sett at en ellers slem "badboy" har vrt snill, s ser jeg et godt menneske, og jeg legger ikke vekt p alt det dumme han har gjort. Jeg syns synd p ham. Folk har galt meg gal og bare veldig dum nr jeg har hatt drlig samvittighet for mennesker som man egentlig ikke burde hatt det ovenfor. Men jeg vet at det jeg tenker er riktig. Det er synd p vedkommende, og jeg vet at mageflelsen min er riktig.



    Han fortalte meg at de du minst venter det, det er de som vil sre deg. Og det er sant. Jeg har blitt sret, baksnakket og holdt utenfor av s mange nre mennesker i livet mitt, og det har knekt meg fullstendig. Men disse menneskene er ogs mest redd for vise sitt sanne jeg, og derfor legger de alltid skylden over p noen andre, eller i mitt tilfelle, skylden over p meg. Jeg har tatt imot s mye jeg ikke fortjente, men jeg har ogs sttt opp for meg selv, og jeg har ikke vrt redd for gjre meg selv til latter eller sette meg selv i drlig lys hvis det er ndvendig. Jeg er bare et menneske, og jeg vet selv at alle mennesker gjr feil - jeg gjr ogs feil, og jeg kommer aldri til slutte gjre feil s lenge jeg lever. 

    Det er de menneskene som setter seg selv i et forferdelig godt lys hele tiden, som gjr andre mennesker vondt. Vi vet det ikke, fordi de alltid har lagt skylden over p noen andre eller selve offeret. Det er urettferdig, men snn er det. Jeg har alltid sett disse menneskene tvers igjennom. Jeg har alltid ftt et mageflelse nr andre har snakket om hvor godt et annet menneske er, s har jeg alltid vist at det er for godt til vre sant. Ikke fordi jeg er negativ, men fordi jeg fler det, og jeg ser det p vedkommende. Og vet du hva? Det har alltid stemt. Jeg har alltid hatt riktig. Det er kanskje ikke det beste omrdet ha riktig p, eller noe morsomt fle man har rett i denne sammenhengen, men det har hjulpet meg og veldig mange andre tenke over ting mer enn n gang. 

  • Publisert: 03.02.2017, 14:41
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 1 kommentarer
  • MY THOUGHTS CAN'T KILL ME

  • Publisert: 24.11.2016, 21:39
  • Kategori: flelser/tanker/meninger


  • Den perioden jeg tenkte mye p dden begynner g over. Jeg var ikke klar over det selv fr jeg minte meg selv p det. "Stine, du tenker jo ikke s mye p dden lenger.." Den stemmen gjorde meg ikke noe vondt, den minte meg ikke p det slik at tankene begynte tenke p det igjen. Jeg ble glad. Jeg kom p at n tenker jeg p andre ting. Klr, kanskje. Hva jeg skal ha p meg i morgen, eller hva jeg nsker jeg til jul. Hvor jeg vil reise, eller nye negler. Selv om dette bare er overfladiske ting, s hjelper det meg veldig. Jeg har endelig akseptert at dden kommer. Eller, ikke helt. Men jeg har akseptert det slik at jeg ikke behver tenke p det. Ihvertfall nesten. Det gr bedre om nettene n. Det er godt endelig f sove i fred.

  • Publisert: 24.11.2016, 21:39
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 5 kommentarer
  • DET VAR ALDRI MIN FEIL

  • Publisert: 01.11.2016, 17:28
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg vet det aldri var min feil. Hvordan kan det vre min feil? Jeg gjorde ikke noe galt.

    Det var ikke min feil nr du var s sjalu at du tvang meg til slette alle guttene jeg hadde p Snapchat og fulgte p Instagram. Til og med Harry Styles var et problem. Det var ikke jeg som var gal nr du fysisk ba meg g inn p Facebookprofilen til andre og be meg "unlike" bilder jeg tidligere hadde likt. 

    Hvorfor var det min feil at jeg hadde en stebror? Du tvang meg til holde meg borte fra han nr han endelig var hjemme p ferie. Han var stebroren min, men du s p han som en konkurrent. Du s p han som en person jeg kunne gjre seksuelle ting med og bli tiltrukket av. Stebroren min, alts. Siden jeg var 8 r har han ikke vrt noe annet enn det. Hvorfor var det min feil at du hadde slike syke vrangforestillinger oppe i hodet ditt? Hvorfor skulle det g utover meg og min familienrhet?

    Hvordan kan du kalle det min feil at klassen min bestod av bare gutter, pluss to andre jenter? Var det min feil fordi jeg valgte feil utdanning? Var det min feil fordi jeg ikke valgte g "Helse og Sosial", den linja med flest jenter? Du likte ikke at jeg dro p skolen. Du trodde jeg dro p skolen for flrte og ske kontakt hos guttene i klassen min. Jeg gikk ikke p skolen for lre og bli noe. Du holdt meg hjemme noen dager, du gjorde meg syk og du gjorde meg lei meg rett fr jeg skulle p skolen, som endte i at jeg mistet noen dager. P grunn av deg. Det likte du sikkert, da slapp jeg vre med de andre guttene i klassen. 



    Og hvordan kan det vre min feil at jeg fikk en mulighet for livet til reise bort og jobbe i utlandet. Du kalte meg falsk, slem og egoistisk fordi jeg valgte dra. Du overtalte meg ikke, men hadde jeg hrt p deg hadde livet mitt sett helt annerledes ut enn hva det gjr idag. Negativt. 

    Hva er det som gjr meg til den gale av oss, nr du truet med sette ut falske rykter om meg, ringe og anmelde meg til politiet for tv du hadde funnet opp og kontakte min far fordi du var redd for miste meg, bare for at jeg ikke skulle forlate deg. Du gjorde meg ikke annet enn vondt. 

    Du pstod at alt var min feil, at det var jeg som var kilden til alle feilene du gjorde og de gale tankene oppe i hodet ditt. Det var alltid min feil. Du s bare de vrangforestilte tankene dine, og du vridde om p alt jeg gjorde og sa, du gjorde meg til en drlig person oppe i hodet ditt. Du gjorde deg selv til en hersker i mitt liv. Du trodde du kunne kontrollere meg, og at jeg skulle droppe alt jeg noen gang stod for og mente bare for gjre deg glad.

    Jeg visste hele tiden at det aldri var noe galt med meg. Jeg visste hva jeg hadde gjort riktig, Og n har jeg endelig ftt en bekreftelse p at det aldri var min feil, uansett hvor mye du prvde vri det over p meg. Du har begtt den samme feilen to ganger.

  • Publisert: 01.11.2016, 17:28
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 6 kommentarer
  • HERSETEKNIKKER

  • Publisert: 31.10.2016, 17:24
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Har du noen gang vrt i en ganske heftig og / eller saklig diskusjon, der dere har kommet med pstander dere selv tror er riktig, drftet og kommet med punkter, men aldri blitt helt enig? Har du noen gang hatt den diskusjonen som aldri har kommet til et ende, jeg skal ikke si hvem som har rett fordi det m tredjemann dmme, men den du diskuterer med begynner bli usaklig og komme med herseteknikker? 

    Som "kjre deg" eller "jenta mi" eller "vennen", og til og med kyssefjes og hjerter bak sarkastiske ord og setninger. Finnes  det noe verre egentlig? Jeg hater det. Jeg kan faktisk ikke fordra de som gjr det, s penlyst over at de er s sint over at de ikke klarer fortsette eller fullfre diskusjonen, s sinte over de ikke klarer forklare hvorfor DE har rett, s m de komme med "Du har vell rett da vennen :*"  eller "Jeg tror ikke du skjnner hva jeg mener, jenta mi <3". Jeg blir flyforbanna. KAN DU IKKE BARE DISKUTERE FERDIG, og saklig?

    Det viser kun hvor lite voksen vedkommende er, og etter frste setning med herseteknikk, s har du faktisk vunnet. Du vant, selv om du sier at elefanter er rosa og himmelen er grnn, du vant.

  • Publisert: 31.10.2016, 17:24
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 0 kommentarer
  • TANKENE MINE NR BUNNEN

  • Publisert: 24.10.2016, 19:16
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg ligger lys vken hver eneste natt. Jeg klarer ikke lukke ynene, jeg klarer ikke sovne. Jeg sover p dagen fordi jeg ikke fr sove p kvelden lenger. Det er deilig, og jeg fr slappet av. Jeg fr ikke det p kvelden, det er da alle tankene dukker opp oppi hodet mitt mens jeg prver slappe av, prver ikke tenke p noe, prver lukke ynene. S fort tankegangen min vender til noe negativt prver jeg tenke positivt, men det ligger der ? Jeg ser det fortsatt, og tenker p det uansett hvor lite jeg har lyst. Jeg ligger i sengen og ser meg rundt i rommet, opp i taket, ut av vinduet. Det er helt stille, og jeg hater det. Jeg tenker tanker ingen forstr hvorfor jeg tenker. Kan du ikke bare tenke p noe annet? Nei, det gr faktisk ikke. Jeg har gjort meg selv gal av alt som foregr oppe i hodet mitt, og jeg har ikke lenger kontroll over hva som blir spilt av. Jeg blir kvalm, jeg fler meg uvel. Jeg klarer ikke tanken p det, men likevel er det det eneste jeg klarer tenke p. Jeg klarer ikke f det ut av hodet.

    Jeg har aldri tenkt s mye p dden som det jeg gjr i dag. Jeg har heller aldri bekymret meg for den. Jeg visste jo at en dag kommer det til skje, men n klarer jeg ikke se p det som en selvflge i livet lenger. Jeg har alltid vrt redd for miste mine nrmeste, jeg har nesten gjort det og den nesten-opplevelsen har brent noe i meg for alltid. Det er en forferdelig flelse. Tanken p at alt rundt meg, og alle menneskene rundt meg, selv om det er noen jeg er glad i eller noen jeg ikke kjenner. Tanken p at en dag kommer jeg til rtne i jorda og bli det selv. Jeg klarer det ikke. Jeg blir drlig av det. Jeg skjnner det ikke.

    Jeg har begynt tenke en del om hva som skjer etter vi er dd. Jeg har sett noen TV-serier i det siste som gjorde meg mer oppmerksom og mer interessert i det, og jeg hadde for ikke s lenge siden en drm om det. Det var ekkelt, og snn jeg opplevde dden i drmmen min likte jeg ikke. Det ble svart, og det er det jeg frykter aller mest. Jeg tror ikke p Gud, men jeg tror heller ikke p at Gud ikke eksisterer. Fordi vi vet det ikke, derfor velger jeg ikke legge meg p en side og tro at den er rett. Det som skremmer meg mest med dden er at den er ukjent. Ingen vet hva som vil skje. Du kan tro og hpe s mye du vil, men du vet ikke. Og du kommer heller aldri f vite det. Da er det for seint.

    Ingen kan fortelle meg det jeg lurer p om dden, ingen kan fortelle meg at det kommer til g bra eller det ikke er skummelt. Jeg tenker p dette hver eneste dag, og jeg klarer ikke f meg selv til slutte. Jeg skader meg selv psykisk med disse tankene. Jeg grter meg selv i svn fordi jeg tenker p det, og jeg kommer aldri til f det svaret jeg vil ha. Jeg er s redd. Jeg har aldri vrt s redd fr.

  • Publisert: 24.10.2016, 19:16
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • TAKK

  • Publisert: 18.10.2016, 23:13
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Takk for at du er den du er.

    Takk for at du alltid tar en hnd rundt skulderen min og presser meg inntil deg. Takk for at du alltid gir meg et smil, selv nr du stresser eller er lei deg. Takk for at du alltid er s blid, selv p de verste dagene. Takk for at du alltid stopper opp og hjelper meg, svarer p mine sprsml selv om du egentlig ikke har tid. Takk for at du tar deg tid til meg.

    Takk for at du sttter meg. Takk for at du stiller opp for meg. Takk for at du forstr meg. Takk for at du hrer p meg. Takk for at du forstr frustrasjonen min, og hvordan jeg har det, at du tilbyr meg sttte og rd. Takk for at du forstr min side av saken, og vet at alle ikke tenker likt. Takk for at du alltid tilbyr meg noe, kjrlighet, varme klemmer, rd, lrdom og forstelse. 



    Jeg er s glad for at jeg mtte deg, og at jeg har deg rundt meg. Jeg er s takknemlig for at jeg har deg s nrme, at jeg vet jeg alltid kan stille deg sprsml om jeg trenger hjelp, eller om rd dersom jeg trenger det. Jeg vet at du alltid stiller opp. Og selv de minste sm tingene du gjr, de utgjr en stor ting. Du vet ikke selv hvor stor stttespiller og en god venn du er for meg og mange andre. Det du gjr er fantastisk, og jeg er s glad for at jeg mtte deg og ble kjent med deg. 

  • Publisert: 18.10.2016, 23:13
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 5 kommentarer
  • BLIKKET DU GA MEG

  • Publisert: 18.10.2016, 15:44
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg fler meg fin i dag. Jeg setter meg ned og fler meg bra, det er en fantastisk flelse. Hret er bustete og casual, akkurat som jeg elsker det. Jeg fler meg som meg selv, og jeg fler meg komfortabel. Klrne er ikke stramme, de er lse og sitter bra p meg. Jeg m ikke holde inn magen, jeg kan bare sitte helt rolig og helt komfortabelt. Sminken min var bra i dag, de sm rde urenhetene p kinnet mitt syns litt igjennom laget med sminke, men det gjr meg ingenting. Jeg fler meg fin uansett. Neglelakken har flakket av. Det gjr meg ingenting. Jakken henger nedover skulderen min, den er litt for stor.

    Jeg fler meg s fantastisk og s bra, helt til jeg ser deg. Du gir meg det samme blikket du gjorde for ett r siden. Du ser p meg som den samme personen du gjorde fr. Du har ikke glemt noen ting, du har ikke lagt noen ting bak deg. Jeg er fremdeles for deg den samme jenta som satt og grt over alle kommentarene du slang etter meg. De kommentarene som du hvisket hyt til venninna di rett foran ansiktet mitt slik at jeg skulle hre det. Du brukte ikke noen navn, men det var s penbart det var meg du snakket om. Nr jeg var den eneste norske, blonde jenta i klassen, s brukte du nordmann eller norske jenter som et skjellsord. Nr jeg var den eneste blonde jenta i klassen som mtte tegne yenbrynene mine selv fordi jeg har ikke mrke nok hr til at det blir fint, s var det galt. Nr jeg kom p skolen med baggy klr og usminket ansikt, kom du i ansiktet p meg og sa hvor stygg jeg var. Du hadde ingen sperrer, du sa bare alt du mente der og da. Du brydde deg ikke om at jeg ble lei meg. Du brydde deg ikke om at jeg mtte hoppe over timer fordi jeg satt og grt ute i gangen i stedet for. Du brydde deg ikke. Du ville gjre meg lei meg, og du klarte det. Fordi du prvde s jvla hardt at til slutt s klarte jeg ikke mer. Jeg var sterk lenge og tok imot kommentarene dine med et smil, men du ga deg jo aldri. Du klarte til slutt knekke meg nr du fant mine svake sider.



    S n sitter jeg her, og ser at du kommer. Jeg har ikke snakket med deg p et r, og heller ikke sett deg siden. Du gir meg fortsatt det blikket du ga meg nr du kastet de stygge kommentarene etter meg. Du ga meg det overlegne smilet du gjorde den gangen ogs, nr du s penlyst sa at du var s mye bedre og penere enn meg.

    Jeg flte meg s fin og bra i dag. Men nr du kom inn dra og ga meg det samme blikket du gjorde for et r siden, flte jeg den samme smerten jeg gjorde den gangen ogs. Jeg s p hele blikket ditt hva du tenkte nr du s meg. Hva du tenkte nr du s ansiktet mitt, hret mitt, klrne mine. Alt. Jeg visste hva du tenkte.

  • Publisert: 18.10.2016, 15:44
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • OFFER

  • Publisert: 29.09.2016, 16:25
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Nei, jeg er ikke et offer.

    Nei, jeg er ikke et offer fordi jeg har blitt mobbet fr.

    Nei, jeg er ikke et offer fordi jeg ofte str bak lyset.

    Nei, jeg er ikke et offer fordi jeg ikke er utadvendt.

    Nei, jeg er ikke et offer fordi en gutt truet meg med spre falske rykter om meg dersom jeg ikke gjorde som han sa.

    Nei, jeg er ikke et offer fordi jeg er jente.

    Nei, jeg er ikke et offer.

    Jeg er ikke et offer. Jeg str hver eneste dag p mine egne ben og tar mine egne avgjrelser. Jeg trenger ingen passe p meg, eller st opp for meg fordi jeg ikke klarer det selv. Jeg har behov for mennesker rundt meg og jeg har behov for ha sttte jeg ogs, men jeg er likevel selvstendig nok til klare meg fint p egenhnd.

    Jeg sitter ikke og grter mens jeg syns synd p meg selv. Jeg grter jeg ogs, men det er fordi jeg er et menneske. Jeg grter fordi jeg har flelser og fordi at jeg bryr meg. Jeg grter mye, men jeg syns det er deilig slippe det ut og ikke holde det inne. Slapp av, jeg trenger ikke et lommetrke av enhver person rundt meg, jeg trenger bare slippe det ut. 

    Jeg syns aldri synd p meg selv. Fler jeg meg urettferdig behandlet s str jeg opp for det, og gjr noe med det - jeg klager ikke til noen og legger ansvaret over noen andre, fordi gjett hva? Ingen andre kan ta ansvar for hvordan jeg fler meg behandlet. Det er en urett jeg selv m ta ansvar for rette opp i. 

    Jeg har gjort feil, faktisk - s har jeg gjort mange feil. Jeg har bde gjort veldig store feil og mange sm feil. Det gjr ikke meg til en drlig person. Det gjr meg til et menneske, fordi vi mennesker gjr feil. Alle gjr feil. S lenge jeg vet selv at en feil er begtt og jeg har tatt ansvar for det, s trenger ingen sitte flere r etterp og ppeke det. Og jeg vet selv jeg ikke er perfekt, og jeg har gjort feil som kanskje har sret andre. Men jeg vet det, og jeg har rettet opp i det. Hvorfor skal jeg fortsatt bli straffet for det? Det er ikke en umenneskelig feil uansett, jeg har aldri gjort noe som ikke er utilgivelig.

    Jeg vet selv jeg ikke er en drlig person. Jeg har mye flelser og mye omtenksomhet til andre rundt meg. Jeg vil ikke sitte bli trkket p for en feil jeg har gjort, fordi vedkommende brer nag og har vanskeligheter for tilgi andre. Det er ikke rettferdig at jeg skal bli stemplet som en drlig person kun p grunn av en drlig handling. En feil definerer ikke meg som menneske.

    Nei, jeg er ikke et offer. Jeg prver hver eneste dag til bli en sterkere person enn hva jeg var igr. Jeg prver ikke vre et offer eller fremstille meg selv som et. Jeg vil heller ikke bli behandlet som et. Men det hjelper ikke trykke et annet menneske ned fordi du selv er trangsynt og klarer ikke se to sider av en sak. Du hjelper ikke et annet menneske ved konstant rakke ned og trkke p vedkommende. Du gjr ting bare verre enn hva det allerede er, og i et slik prosess, kan det delegge alt. Men det er kanskje det du vil? Fordi ingen mennesker kan jo forbedre seg. 

  • Publisert: 29.09.2016, 16:25
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 0 kommentarer
  • MITT FRISTED

  • Publisert: 20.09.2016, 20:25
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg er en person med mye flelser. Tankene mine driver meg til vanvidd noen ganger. Jeg tenker for mye, jeg fler for mye og jeg bryr meg for mye. Jeg bryr meg om mennesker som jeg ikke en gang kjenner. Jeg tenker over ting som skjedde for mange r siden, jeg kan f drlig samvittighet for noe som skjedde for flere r siden, tenke over hva jeg kunne gjort annerledes. Nr jeg er glad, s er jeg superglad, mens nr jeg er trist, s er jeg helt nede. Frustrasjonen min blir til sinne. Jeg blir styrt av flelsene mine. De tar s stor kontroll over meg at jeg ikke aner hva jeg skal gjre noen ganger. Jeg kan begynne grte av en tullete ting, men det er snn jeg er. Det er ikke tullete for meg, men noen andre hadde kanskje sett p det snn. Jeg er overflsom, og jeg tror jeg kjenner p ting mye sterkere enn hva kanskje noen andre gjr. Jeg tar ting veldig lett p meg. Jeg blir glad i mennesker fort.



    Jeg har helt siden jeg var liten hatt en veldig svak stemme. Jeg har aldri tatt mye plass ? likevel har jeg alltid blitt sett p som den glade og smilende jenta. Jeg har alltid vrt en positiv person, til tross for hvor vondt jeg har hatt det rundt meg. Jeg holder meg sterk fordi jeg ikke vil sette andre til bry. Jeg vil ikke kaste bort noens tid p mine problemer. Jeg liker ikke uroe noen. Jeg har alltid valgt trekke meg selv tilbake fordi jeg har aldri opplevd blitt dratt frem. Jeg har ftt ppekt flere ganger mens jeg har vrt et barn at min eksistens ikke er s viktig ? det sitter enda i meg. Jeg er voksen n, men alle minnene, flelsene og tankene jeg hadde som barn kommer til vre med meg resten av livet. Jeg er kanskje ti r eldre, men jeg er fortsatt det samme mennesket, jeg er fortsatt den samme jenta. Jeg er fortsatt Stine. Jeg vil ikke glemme barndommen min selv om den ikke alltid har vrt fin og minneverdig, men det har gjort meg til den jeg er i dag. Kanskje jeg kunne vrt mye annerledes, kanskje jeg hadde vrt smartere eller hatt en skyhy selvtillit. Jeg vet ikke. Det jeg vet er at alt det gode veier opp for alt det vonde uansett. Jeg ville ikke byttet bort de menneskene jeg har i livet mitt for noen ting. Det er det som er gull verdt, og det er det som virkelig betyr noe.

    Det gjr meg sint at noen mener at jeg er en negativ person fordi jeg ikke sier noe. Det gjr meg skikkelig trist at jeg ikke klarer komme med et fult svar nr noen snakker til meg eller spr meg om noe. Jeg klarer ikke. Jeg har lyst, men jeg klarer ikke. Jeg overtenker situasjonen helt, og velger heller trekke meg vekk enn bli dratt frem i noe ukjent og skummelt. Det tar lang tid bli kjent med meg, det er ikke alle som rekker bli det, men de som gjr det setter jeg uendelig stor pris p. Jeg har s stor kjrlighet for de rundt meg at det er vanskelig beskrive det. Jeg kan ikke sette ord p det.

    Helt siden jeg var liten har jeg blitt fortalt at jeg ikke er viktig. Jeg er ikke verdt noe. Uansett hva det gjaldt, var jeg alltid et sistevalg. Og uansett hva jeg sa fikk jeg rare blikk og andre lurte p hvorfor jeg i det hele tatt orket pne munn. Det gjorde noe med meg, selvtilliten min gikk ned p bunn og de rundt meg fikk som de ville. Jeg snakket ikke og jeg trakk meg unna. Selv om dette er over 12 r siden, sitter det fortsatt i meg. Jeg tr ikke pne munn nr og hvor som helst, jeg sitter lenge tenker over hva jeg skal si fr jeg faktisk sier det. Noen ganger er det for sent nr jeg endelig har klart finne den perfekte setningen i samtalen. Det irriterer meg, jeg vil jo ogs bidra. Jeg vil ogs bli hrt. Jeg vil ogs dele meningene mine, men det er noe inni meg som stopper meg helt noen ganger, og jeg tar signalene fra kroppen min serist. Kanskje jeg ikke burde det. I hvert fall ikke hele tiden.



    Jeg har klart komme meg vekk fra en stor del av det vonde jeg har vrt igjennom. Jeg er stolt over det jeg har ftt til p veldig kort tid. Jeg har ftt selvrespekt, og jeg vet nr jeg ikke br godta noe fra andre. Jeg er min egen sjef, og jeg tr endelig beskytte meg selv. Jeg vet hva jeg br finne meg i, og ikke. Jeg tr ogs beskytte andre, og det er det viktigste for meg. Jeg sier ifra hvis jeg opplever urettferdighet, og jeg sier hva jeg syns er rett nr jeg mener noen andre tar feil. Men jeg er ogs ydmyk, jeg legger meg flat og sier gjerne unnskyld. Jeg tr ta et skritt tilbake i diskusjoner og si at jeg har tatt feil. Jeg hater g ut av en diskusjon med noe usagt, og fortsatt ha litt sinne og frustrasjon inni meg. Jeg liker bli ferdig med ting, og jeg hater at det kan bli dratt opp tusen ganger fr vi legger det p is. Bli ferdig, det er det jeg nsker. Bare glem hele greia, le det av deg, innrm dine feil og jeg innrmmer mine. Jeg gidder ikke bre s mye negativitet, eller ha det flyvende rundt meg til enhver tid. Det er ikke snn man blir lykkelig.

    En ting jeg virkelig hater er at andre dmmer meg fr de rekker bli kjent med meg. De dmmer meg om noe de har hrt fra noen andre. Andre som ikke engang kjenner meg, de har bare noe imot meg, og fler en slags trang til trekke meg enda lenger ned. Jeg rekker ikke engang si hva jeg mener eller hva som er sant fr de vender ryggen til meg for noe de har hrt av noen andre. Rykter er det verste som fins, at noen lager sin egen lille beskrivelse av deg oppe i hodet sitt og forteller det videre til noen andre. De tror p det selv, men de vet egentlig innerst inne at det ikke stemmer. De bare vil det skal stemme, fordi de vil vre bedre. Da m de pushe noen andre ned p et niv ingen kan g ned p, f vedkommende til hres ut som en skikkelig drittsekk eller hva enn du vil. Det er helt latterlig at noen med en sterkere og hyere stemme skal f kunne dominere noen andre p den mten. Det er urettferdig, fordi det ikke er sant. Det er lgn; og lgner er aldri en bra ting. Det er urettferdig og det er feil. Helt feil. Vi med svakere stemme har rett til bli hrt og trodd vi ogs, men vi kommer aldri frst i ken. Helst langt bak, og dit gidder ingen g. De bare tror p det frste og beste.

    Jeg vet selv hva som er sant, og jeg kan fortelle meg selv det s mange ganger jeg bare nsker. Det hjelper fortsatt ikke. Noen andre tror p lgnene, og det er det som gjr vondt. Du fr ikke rette det opp engang fordi de nekter hre en annen side av historien. Det gjr vondt. Men det beviser bare en gang igjen at stemmen min er for svak til trenge gjennom deres. Jeg blir verken hrt eller sett like godt som de andre, og derfor taper jeg.



    Jeg liker si hva jeg mener, selv om det ikke er alltid jeg tr pne munnen min, s vil jeg likevel dele tankene mine til andre. Jeg elsker at jeg har bloggen til min egen disposisjon. Det trenger ikke ndvendigvis vre noen som leser det, fordi hvem er jeg til resten av Norge? Det er bare fint ha et sted som er mitt sted, hvor jeg kan skrive hva jeg vil. Jeg kan skrive den samme setningen tusen ganger, men det kommer likevel frem. Jeg trenger ikke bekymre meg over at samtaletemaet blir borte mens jeg sitter og tenker, fordi det blir ikke borte. Det blir aktuelt nr jeg velger trykke p Publiser-knappen.

    Jeg er ikke den beste versjonen av meg selv, fordi jeg vet jeg kan n mye lenger. Men jeg vet at jeg har overtid klart komme meg langt. Veldig langt. Jeg er ikke den samme personen jeg var for tre r siden, ikke to eller ett r en gang. Jeg vokser stadig, og blir hele tiden en ny og bedre versjon, men den beste har jeg ikke klart oppn enda. Det er kanskje en bra ting, at man hele tiden har noe jobbe seg oppover med og f til noe strre og bedre for hver dag som gr. Jeg hper i s fall det kommer til g oppover, og ikke andre veien.

  • Publisert: 20.09.2016, 20:25
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 0 kommentarer
  • DDEN

  • Publisert: 25.08.2016, 17:15
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Vi lever i en verden hvor mennesker blir revet vekk fra hverandre og tatt ifra livet fr tiden er inne. Vi lever i en verden hvor mennesker gr gjennom smerte og helvete, for s miste all sin tid med sine nrmeste. Vi lever i en verden hvor noen gr gjennom livet smertefritt frem til man er klar til forlate jordkloden vr, mens noen bruker all sin dyrebare tid i smerter og sorg.

    Jeg syns det er s urettferdig. Jeg blir s sint, og jeg blir s fryktelig lei meg. Jeg har n opplevd to urettferdige ddsfall rett foran nesa p meg. To unge mennesker med fortsatt over halve livet igjen foran seg. Det er ikke rettferdig. Jeg blir sint av tanken p at en sykdom kan delegge flere liv, ta fra noen deres dyrebare tid og andres de mest kjreste i sitt liv.

    Du er ikke gammel nr du er 50 r. Livet har begynt, men du har fortsatt mange r igjen, og mange gode stunder igjen oppleve. Tenk hvis livet hadde endt for alle nr du var 50 r? Det er ikke god nok tid. Jeg hadde hatt 30 r igjen, og jeg fler ikke at livet mitt har startet ordentlig engang.

    20 r er ikke god nok tid til bli kjent med sin far p, eller sin mor. Jeg har levd i 20 r, det er alt for meg, men nr du tenker over det s er ikke 20 r lang tid. Tiden raser forbi oss uten at vi legger merke til det, og det er ute av vr kontroll. Vi fr ikke stoppet tiden.



    I det siste har jeg tenkt mer og mer p dden, uten at jeg vet srlig hvorfor. Kanskje fordi at jeg begynner innse at det er et faktum. At dden faktisk kommer enten om jeg liker det eller ikke. Jeg vet jo det, alle skal d. Men jeg liker ikke tenke p det. Jeg liker tro at vi vi er uddelige alle sammen, men jeg ser jo at vi ikke er det.

    Jeg syns livet er helt forferdelig. Vi gr gjennom masse glede og fantastiske hendelser, men til slutt s blir vi bare borte, og de rundt oss blir borte. Jeg er avhengig av de rundt meg, og tanken p at de en dag skal forsvinne, kanskje til og med fr meg slik at jeg sitter igjen helt alene, gjr meg kvalm. Det gjr meg svimmel, sint og lei. Alt det gode jeg har opplevd og kommer til oppleve kan ikke mles med alt det vonde jeg en dag kommer til f oppleve og kjenne p. Jeg vet jeg er negativ n, men jeg orker bare ikke tanken p det. Det gjr vondt bare av tenke p det.

    Dden er noe jeg frykter mest her i verden.  Det er det eneste som er permanent. Det kan ikke tas tilbake. Det kan ikke igjenopprettes. Det er s skummelt, i hvert fall nr det kommer snikende, uforventet og ufortjent ? sammen med smerte og en vond slutt.

    Ta vare p hverandre, sett pris p hverandre. Man vet aldri nr livet ender og hvor fort man kan bli revet vekk fra de man setter mest pris p og elsker mest her i verden.

  • Publisert: 25.08.2016, 17:15
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • Et helt halvt r

  • Publisert: 23.08.2016, 21:24
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg sitter litt tom n, litt ensom og har s mange tanker etter ha lest ferdig boken "Et helt halvt r". Jeg gadd egentlig ikke vurdere det engang nr jeg hrte om den og hvor populr den var og hvor gode terningskast den hadde ftt, men etter det ble et samtaletema p jobben over hvor fin den var og at det var en bok jeg mtte lese s ga jeg den en sjanse. Og n sitter jeg her og grter etter ha lest den ferdig. Denne boka ga meg noe, den ga meg s mange tanker, bde triste og fine tanker.  Denne boken gjorde meg glad, den gjorde meg trist, sint, tankefull og nysgjerrig. Bare les den, s skjnner dere hva jeg mener. Dere kommer ikke til angre p det, dere kommer forhpentligvis til bli slukt inn i boken og dens egen verden. Bker er noe for seg selv, og s undervurdert. Det er jo s fantastisk, lar tankene vandre av sted til nye steder og bare fantasien kan sette grenser. 



     

  • Publisert: 23.08.2016, 21:24
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 11 kommentarer
  • JEG ER INGEN TROF

  • Publisert: 29.05.2016, 20:10
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg har alltid satt pris p gaver jeg har ftt av andre. Jeg bryr meg ikke om om det er en sjokolade til 10 kroner, eller en bil til 100 tusen - jeg hadde blitt like glad uansett. (M bare tilfye at jeg aldri i hele mitt liv har ftt en bil, og ihvertfall ikke til s mye penger.) Jeg setter pris p alle gavene jeg fr til bursdagen min og julaften, men det viktigste for meg er de som gir meg dem. Det er de jeg setter mest pris p. Jeg hadde gitt alt i verden for ha familien rundt meg for alltid, til evig tid. Det er de som betyr noe her i verden, ikke tingene de gir meg.

    Jeg skulle nske jeg kunne gitt alt i verden til moren min og faren min, fordi de fortjener det. Dessverre har ikke jeg rd til det, men det vet de jo. Jeg vet at pappa blir glad nr jeg kjper sokker til han liksom. Det er betydningen bak det som betyr noe, ikke prisen. Og det er det jeg vil frem til n.

    Jeg setter som sagt pris p alle gavene jeg ftt i hele mitt liv, selv om det ikke har falt helt i smak, er jeg glad for at noen tok seg tid til finne det, og kjpe det til meg. Det betyr noe, det er spesielt. Men en ting jeg ikke  setter pris p, er vre et objekt. Jeg vil ikke g rundt med dyre ting, kun for vise at jeg har ftt det av noen andre, og den personen har penger bruke. Ikke i det hele tatt, fordi jeg er ingen trof. Jeg vil ikke g rundt med en ring som penbart ikke har noe betydning, annet enn at den var dyr og er til vise frem.



    Det har skjedd en gang. Jeg skjemmes litt over tatt det imot, og faktisk brukt det. Jeg sa aldri prisen, selv om jeg fikk vite det, videre til noen andre. Ingen hadde noe med det. Jeg visste at personen som kjpte det til meg ville jeg skulle g med prislappen p, kun for vise frem hvor dyrt det var. Det var ikke kult. Jeg tok det imot fordi det var en julegave, men jeg ble ikke akkurat s glad over vite at han kun kjpte den til meg for vise at han hadde penger, og hadde mer penger enn kompisen hans p den tiden, og at han brukte mer penger p meg enn hva kompisen gjorde p kjresten sin. 

    Han nevnte det hele tiden. Han sa hvor dyrt det var, og hvor mye penger han brukte p det. Han spurte meg hele tiden om jeg likte det og om jeg var takknemlig. Jeg likte det, det var fint. Jeg var takknemlig, fordi det var en gave fra en nr person av meg. Men jeg likte ikke betydningen bak gaven, jeg likte ikke at jeg viste prisen p gaven - fordi det har jeg ingenting med, og det betyr heller ingenting s lenge betydningen bak er verdifull. Og det hadde den vrt, dersom det ikke var kun for vise seg selv frem. 

  • Publisert: 29.05.2016, 20:10
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 6 kommentarer
  • ALLE DIGGER SKAM

  • Publisert: 25.05.2016, 21:41
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Ser noen av dere p den populre serien SKAM? Det gjr jeg. Noora og William er skikkelig ste sammen, Eva irriterer hode av meg nr hun er full, jeg elsker hvor dum Vilde er og hvor careless Chris er, jeg hatet Sana i frsten, men n digger jeg ho. Det er en morsom serie, og jeg flger med som bare det. Det burde gtt oftere. Jeg bare viser ikke min interesse for serien offentlig eller p nettet. Jeg er medlem i to Facebook grupper som handler om serien, den ene burde jeg s absolutt ikke vre medlem i. Det er en gjeng av fjortisjenter som bare legger ut innlegg om hvem som er penest, hvem som er kjekkest. Den andre er for 20 r pluss, den passer meg bedre..



    Men n skal jeg alts ikke sitte og skrive om hvor mye jeg digger denne serien, fordi s obsessed er jeg alts ikke. Serien har ikke gtt helt i hode p meg som det har gjort med noen, litt for mye kanskje. Men jeg skal ikke klandre dem for vre forelsket i en serie, jeg har selv vrt der og jeg blir lei meg bare av tenke p at Frustrerte Fruer ikke gr lenger liksom. Frustrerte Fruer var min SKAM. Men nok om det, fr jeg begynner skrive min store kjrlighet for DEN serien og ikke SKAM, og hvor mye jeg savner det.



    Jeg syns faktisk det er helt sykt hvordan en serie har gtt s langt inn i hodet p disse jentene, og guttene forsvidt at det nesten har frt til mobbing. Jeg har vrt vitne til MYE av det i det siste. Spesielt p karakteren Nico. (Niko? Nikko? Nicco...?) Og fordi jeg er medlem i en gruppe der gjennomsnittsalderen er ca. 14-15 r s ser man mye rart. Ikke at 20 ringer ikke kan vre like dumme og frekke - men det har jeg ikke sett noe av enn s lenge.

    Karakteren Nico er slem. Han har penbart psykopatiske trekk. Han manipulerer, utnytter, lyver.. Jeg skjnner at det ikke gr an forelske seg i en slik karakter, og sttte det han har gjort men n fr det roe ned snart. Karakteren Nico er alts the bad guy, men gutten som spiller Nico er ikke det. Ihvertfall ikke noe vi vet noe om. Noen m spille the bad guy for f  frem budskapet i serien og at alt ikke bare skal vre en dans p roser og rosa skyer.

    Gutten som spiller Nico fortjener ikke f undvendig hat p nettet fordi han er en god skuespiller og spiller i en populr serie. Han er en vanlig gutt han ogs, med flelser. Og jeg tror ikke han syns det er ddskult lese om hvor stygg han er fra smjenter som overreagerer p grunn av serien. De gr til angrep p utseende hans, noe han ikke kan gjre noe med og noe som ikke har en dritt med serien gjre. Han ser snn ut, og ferdig snakka. Tennene hans er snn liksom. Jeg skjnner ikke hvor relevant utseende hans er til serien gjre, og hvor ndvendig det er hne p det fordi dem hater karakteren han spiller. Det er s forbanna undvendig og skikkelig slemt, rett og slett.



    Jeg har sett mange sitte og skrive hvor stygg han er, hvor stygge tenner han er og bla bla bla.. p denne Facebook gruppa. Ogs flere innlegg av mange forskjellige personer. Folk skriver haha, og syns det er dritfett og sitte hne andre p den mten. Hvor er respekten egentlig? Skal en serie gr s langt inn i hodet p noen at de skal g p angrep p personlige ting som ikke har en dritt med serien gjre? Det gjr meg sint. Det gjr meg skikkelig forbauset ogs, om hvor idiotisk denne generasjonen er og hvor stygge mennesker faktisk kan vre mot hverandre. Jeg ser liksom ikke humoren i det, slik som andre gjr.

  • Publisert: 25.05.2016, 21:41
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 3 kommentarer
  • JEG ER BARE REDD

  • Publisert: 23.05.2016, 22:05
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg er ingen enkel person bli kjent med, jeg er heller ingen enkel person prate med for hvem som helst. For noen kan det virke s og si umulig, mens for andre kan det virke som det letteste. Jeg er flink til dra i gang samtaler og holde dem, vre morsom, komme med spennende utsagn eller si min side av saken til de nrmeste. Fordi nr du frst kommer inn p meg, s vil jeg si at jeg er en ganske fin person snakke med. Jeg har hele tiden noe si til mine nrmeste, jeg holder nrmest aldri kjent rundt de jeg er glad i og de som kjenner meg godt. Jeg elsker prate. Problemet er bare at jeg ikke klarer det med de uten for omkretsen min.

    Jeg er ikke den personen som bare kan g bort til en helt tilfeldig mann p gata og sl av en prat. Jeg svarer nr andre snakker til meg, men jeg er ikke flink til holde en samtale med noen jeg ikke kjenner eller vet noen ting om. Jeg syns det er skummelt bli kjent med nye mennesker, samtidig som jeg elsker det. Man m vise den beste siden av seg for vise et godt frsteinntrykk. Det klarer ikke jeg. Den beste siden av meg ser du ikke fr du blir godt kjent med meg, og nr jeg virkelig er komfortabel kan jeg senke skuldrene vre meg selv. Ellers er jeg en ganske stille og forsiktig jente som ikke liker gjre s mye ut av seg. Jeg er redd for si noe feil, si noe teit eller at ingen rett og slett bryr seg om det jeg sier. Det har skjedd  s mange ganger, s det sitter veldig godt i. 



    Men jeg mener aldri vre frekk eller uhflig. Jeg svarer aldri frekt, kanskje jeg svarer kort, men det er fordi jeg fr panikk. Jeg er sosialt redd. Jeg fr panikk i store sammenhenger, hvis vi sitter rundt et bord og snakker, mange personer som jeg egentlig ikke kjenner s godt. Jeg fr panikk. Jeg kjenner jeg blir ubehagelig varm i hele kroppen, jeg stresser, pulsen blir hyere, jeg svetter og rdmer og aner ikke hvor jeg skal gjre av meg.  Jeg ser etter en utvei. Det er som jeg er fanget, og jeg aner ikke hvordan jeg kan komme meg ls. Det er akkurat slik det fles, og det er ingen god flelse. Ikke fordi de jeg sitter rundt er fle mennesker, men jeg er redd for drite meg ut eller si noe teit. Samma det vell, tenker du sikkert. Ja, det er sikkert det samme og vi kan sikkert f en god latter ut at noen sier noe dumt, men for meg s er ikke det samma det. Det er en forferdelig flelse, og jeg fler jeg knekker helt sammen og delegger selvflelsen min. Jeg fler meg rett og slett ikke som et bra menneske der jeg sitter.

    Jeg prver mitt beste, jeg prver snakke nr jeg vet jeg kan komme med noe smart eller interessant. Jeg svarer, og jeg prver svare mer enn en-stavelse-ord. Jeg prver stille sprsml nr det egner seg. Jeg trener p dette hver eneste dag, jobber med meg selv og denne store utfordringen. Men jeg er ikke i ml, og jeg har en lang vei g. Jeg skulle nske flere hadde forstelse for dette problemet, og at det ikke er noe man kan legge av seg og skjerpe seg. Jeg skjerper meg s godt det gr, men jeg vet selv det ikke er bra nok. Dette er en kamp.

    S tro meg: jeg er ingen slem person, jeg nsker ikke vre uhflig og jeg mener s absolutt ikke virke frekk. Jeg er bare redd.

  • Publisert: 23.05.2016, 22:05
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • MIN STEMME ER LAVEST OG MINST VERDT

  • Publisert: 15.05.2016, 23:40
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg er redd for si noe. Jeg er redd for snakke. Hvorfor? Fordi p en eller annen mte klarer alltid noen vri om p det jeg sier, og fr meg til hres helt dust ut, helt uempatisk ut eller skikkelig slem rett og slett. Jeg har sterke meninger, og jeg er ikke redd for vre den eneste som mener noe, eller den som snakker hyest om et tabulagt tema. Men jeg er redd for dele det der jeg vet det kan bli vridd om p.

    Til og med ting jeg har sagt for flere r siden forflger meg fortsatt og hjemsker meg. Det var ord som kanskje ble ordlagt litt feil, eller setninger som hrtes helt twisted ut i et annet sitt hode. Jeg str for det jeg har sagt, men jeg str ikke for ting du har hrt eller mishrt. Det aksepterer jeg ikke, alts. Det er ikke greit at jeg skal bli syndebukken for at du har misforsttt hele situasjonen eller hrt feil.

    Jeg har bestandig levd med at jeg vet minst. Min stemme er lavest og mine meninger betyr ingenting. Selv om jeg har rett, s har jeg feil. Uansett. Det var feil for meg like noe, men likte noen andre det samme som jeg var det plutselig kult. Det er derfor jeg respekterer andre sine meninger s innmari mye, og jeg elsker hre dem. Jeg elsker ta en diskusjon der vi er uenige, men likevel kan snakke om det. Komme med forskjellige meninger og oppfatninger. Jeg liker det. Det er snn jeg lrer. Jeg lrer om andre sine synspunkter.



    Ingen kan komme fortelle til meg at jeg har trkket p noen sine tr. Fordi det har jeg alts aldri gjort. Jeg ville aldri dratt noen ned p et niv der de skammet seg over sine egne meninger, tanker og flelser. Jeg har vrt der selv, og det er ikke noe kult. Det er alltid enklest ta de svake, og jeg har alltid vrt en av de. Jeg er ikke det n lenger, fordi min stemme er hyere n: jeg blir hrt nr jeg vil bli hrt.

    Jeg har vokst utrolig mye p de rene jeg har levd, og jeg vet jeg kommer til vokse enda mer. Jeg vokser hver dag og lrer noe nytt hver eneste dag. Jeg ser tilbake p slik jeg var fr og ser store forandringer. Jeg er ikke den samme jenta lenger, jeg er strre, sterkere og mindre redd. Det er fortsatt en god del som str igjen som jeg m jobbe med for bli en enda bedre utgave, men jeg jobber med meg selv hele tiden. Jeg er stolt av det jeg har klart oppndd til n, og jeg gleder meg til bli enda bedre.

  • Publisert: 15.05.2016, 23:40
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • Jeg tenker p dere

  • Publisert: 30.04.2016, 15:37
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg s at hele VG.no var full av bilder og artikler fra helikopter ulykken, jeg var p jobb og hadde egentlig ikke tid til drive lese p det, s jeg gjorde det ikke. Jeg tenkte ikke mer p det fr vi satt oss ned til halv to - kaffen og kollegene mine begynte prate om det som hadde skjedd. Det var ikke fr de sa Nordsjen jeg begynte reagere litt p samtalen, og inns faktisk hva som hadde skjedd. Jeg trengte ikke mer enn den beskrivelsen til faktisk begynne anstrenge meg til holde trene tilbake og ikke sprre noen sprsml. Jeg ville ikke vite mer enn det, jeg ville finne ut av det selv.

    Pappa jobber p Nordsjen, og det har han gjort hele livet mitt. Jeg burde vell egentlig kunne timelistene hans i hode, og nr han har skift. Jeg kan det jo snn halvveis, og jeg pleier vite nr han er p jobb og nr han er hjemme selvflgelig. Jeg bor jo fortsatt hjemme hos han ogs. Men skulle han ut p jobb denne uken, eller var det neste uke? Eller hadde han allerede reist? Jeg husket det ikke, hjernen min bare stoppet opp og med en gang jeg hrte at det var de som var rammet av helikopterulykken, tenkte jeg automatisk at pappa var en av dem. 

    Jeg reiste meg fort opp fra bordet der jeg satt med de andre, og ringte pappa med en gang. Ikke noe svar. Jeg ringte stemoren min og fikk fort svar p at pappa var hjemme, og var sikkert ute i hagen jobbet, eller gikk seg en tur som han pleier. Han ringte meg opp igjen i lpet av noen ti minutter. Det var en lettelse hre stemmen hans. 

    Jeg setter meg ned for tenke p alle prrende til denne ulykken. ♥ Vr der for hverandre og sett pris p hverandre n som dere trenger det mest og hele tiden ellers. Og mtte de som omkom ulykken hvile i fred - dere vil bli husket og dere vil bli savnet. 

  • Publisert: 30.04.2016, 15:37
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 0 kommentarer
  • Tips til russen

  • Publisert: 19.04.2016, 10:27
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Det er snart et helt r siden russetiden min, og det fltes ut som det var igr og varte kun en dag. Det gikk s utrolig fort fordi vi hadde det utrolig gy hele tiden. Vi fant hele tiden p noe spennende, og omgikk med gode folk. Jeg hadde det ddsgy, og angrer ikke et sekund p at jeg valgte gjennomfre det etter mye om og men. Jeg har mtt s mange fine mennesker i lpet av den korte perioden, og blitt kjent med folk p et helt nytt niv. Det var mange slitsomme dager, og jvlige og kalde netter - men  vi kom oss gjennom det, og jeg ser ikke tilbake p russetiden p en annen mte enn en positiv, minnerik og morsom periode av ungdomstiden min!

    Jeg skulle nske jeg kunne spole tilbake og oppleve russetiden en gang til, eller slenge meg p med 97'erne sammen med russegjengen min. Ikke fordi jeg er ddsglad i drikke meg srpe drita og feste, men fordi det sosiale var helt fantastisk. Det var sjeldent en kjedelig dag i russetiden med de jeg var med. 

    N som jeg er ferdig som russ, m jeg si til dere som er russ om litt at dere bare m nyte tiden og kose dere masse. Jeg skal skrive ned mine beste tips som jeg tok med meg fra russetiden, jeg var litt etterpklok p noen av punktene, men dette rder jeg dere ihvertfall til flge! 

    1. Skriv ned nummeret til vennene dine p russebuksa di. Det kommer du IKKE til angre p. Jeg endte opp i en ganske heftig diskusjon, som endte med at jeg gikk p et ukjent sted helt alene, uten strm p telefonen og null retningssans. Jeg hadde heldigvis skrevet ned nummeret p gode venner av meg som jeg kunne ringe dersom jeg trengte sjfr, og de jeg var i russebil med, jeg fikk lnt en telefon av en snill mann som gjorde at det endte bra likevel. Det var ogs flere tilfeller jeg trengte numrene p buksa mi i andre situasjoner. Det var med andre ord en veldig god id fra min side, og ble godt brukt!

    2. Kle p deg! Jeg kan ikke en gang telle p antall bein i kroppen hvor mange ganger jeg frs i lpet av russetiden. Russetiden begynte mot slutten av april fra min side, og det var ikke akkurat sommervr ute p den tiden av ret. Her snakker vi vindjakke, flisjakke og strmpebukse - fortsatt kald! Skulle nske jeg tok p meg mye mer klr enn jeg gjorde, og kanskje hadde med noe ekstra itillegg.

    3. Legg de nye skoene p hyllen. Jeg fant fort ut at de nyeste joggeskoene mine og noen fine (eller hvite) gensere var bare til legge innerst i skapet med en gang. Jeg presterte sle bde blod og alkohol p skoene og resten av klrne mine (det hrtes veldig grotesk ut..) s jeg er veldig glad for jeg tok i bruk noen sko som allerede var ganske slitt ned, og til dags dato helt delagte.

    4. Ha med deg vann! Det er sikkert ikke like enkelt drasse med seg tunge flasker med vann dersom du gr eller ikke har noen mulighet for sette fra deg tingene dine, men om du s er p bil eller buss, ha alltid noen store flakser med vann tilgjengelig. De kom godt med i russebilen vres, for si det snn. Vi hadde fire store brusflakser fylt opp med vann; og det var godt f slukket trsten etter en lang natt.



    5. Ikke bruk tiden din p personer som bare vil skape brk. Jeg brukte uheldigvis litt for mye tid p Landstreff Fredriksten med en person jeg overhode ikke ville omges med, og han var bare ute etter skape brk og drama. Det endte med at vaktene kom og snakka med bde meg og han, og de oppfordret meg til holde meg unna s godt det gikk - men det var umulig, derfor ble han kastet ut p grunn av det. Utrolig kjipt for han, men sinnssykt deilig for meg mtte slippe det maset og bruke tid p en person jeg absolutt ikke ville kaste bort tiden min der inne p. 

    6. Ha med deg kontanter og/eller bankkort! Det kommer sikkert et eller annet tilfelle der du er sulten eller trst og ikke har penger. Det gr selvflgelig an lne av andre, men det er bedre vre fre var, ikke sant? Jeg fikk aldri et sted uten bankkortet mitt, og hadde alltid masse mynter i lomma p buksa mi, just in case. 

  • Publisert: 19.04.2016, 10:27
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • Fantasiverden

  • Publisert: 17.04.2016, 23:08
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Se p meg. Se meg inn i ynene og fortell den samme lgnen en gang til. Du klarer det jo, se p deg, du klarer det helt fint. Helt perfekt. Ingen skjelvende lepper, yekontakten beholdes hele veien, ingen rykninger i fjeset ditt som forteller noe annet. Hvorfor klarer du fortelle noen du elsker at du ikke er den personen du faktisk er? Hvorfor lever du p den samme lgnen, igjen og igjen. Du beviste det ovenfor meg, jeg avslrte deg og du viste meg ditt sanne jeg. Det var ikke vanskelig skille mellom ditt virkelige liv og den lgnen du har levd p i mange r - jeg s den, og jeg ser den fortsatt. Jeg gjennomskuer deg.

    Jeg sitter her og ser alle tegnene du gir fra deg, alt du sier og alt du gjr, alt som beviser det motsatte av hva du fremstiller deg selv som. Du er svak, du er ynkelig, du er patetisk, du er usympatisk, du er kald. Du er rett og slett ikke et godt menneske, ikke et snev av samvittighet ovenfor andre, ikke et glimt om en lys fremtid i vente. Du tok dagene en av gangen, du tenkte aldri langsiktig, du lente deg p de mest srbare i livet ditt fordi du selv ikke orket st p egne bein. Dine egne friske bein, i fordel for noen andres svake, klar til knekke nr som helst.

    Jeg syns synd p alle du lurer trill rundt. Jeg syns synd p de som er i livet ditt, de som er med p gjre deg lykkelig og fornyd, du tar det for gitt, du manipulerer for f det akkurat som du selv vil. Jeg syns synd p de menneskene som tror p det lille skuespillet du driver med oppe i hodet ditt. Jeg syns synd p alle de du forteller de samme lgnene til som du fortalte til meg. Jeg trodde p deg en gang jeg ogs, vet du. Jeg syntes synd p deg og jeg viste omsorg til deg, trodde du var et godt menneske - men det var helt det motsatte. Du forteller nok de samme historiene med den samme vrien om og om igjen, du begynner vel snart tro p det selv ogs.

    Jeg er glad du ikke er en del av meg og mitt lenger, og jeg er glad for jeg ikke er en del av spillet ditt. Jeg er glad jeg har kommet meg vekk fra deg. Det jeg ikke er s glad for er at jeg har gitt helvete over til noen andre, noen andre m g gjennom akkurat det samme som jeg gjorde. Jeg vet ikke om du har lrt av dine feil og spiller bedre denne gangen, men det ser iallefall ut til fungere nok en gang, og gang p gang.

    Vr jvla gang, s god er du.

  • Publisert: 17.04.2016, 23:08
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 5 kommentarer
  • UNNSKYLD

  • Publisert: 04.04.2016, 11:43
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Det er egentlig helt sykt hva vi mennesker gjr og hva vi tilgir andre for gjre mot oss. Det er sykt hva vi klarer finne oss i, og at vi setter streken s langt som i det hele tatt mulig. Vi er s sterke at vi tar stormen for andre, vi brenner oss selv bare for at andre skal holde varmen. Jeg har selv tilgitt det utilgivelige. Jeg vet ikke engang hvor mange ganger jeg har sagt at ting gr bra nr det faktisk ikke gjr det. Jeg har lagt meg flat utallige mange ganger og vrt ydmykt ovenfor andre kun for ikke miste dem, selv om jeg vet jeg aldri gjorde noe galt. Jeg har ingen problemer med si unnskyld, selv om ordet er helt tabulagt, s er det et viktig ord man m klare si. Jeg har ikke et s kaldt hjerte at jeg klarer stenge viktige personer ut av livet mitt p grunn av dumme valg personen har tatt. Du kan gjre s og si hva som helst mot meg, jeg hadde tilgitt deg fr eller siden uansett. Med mindre du dreper familien min liksom, det hadde ikke vrt like kult - men dere skjnner greia.

    Jeg syns det er vanskelig kvitte meg med personer. Personer som har drlig innflytelse p meg og bare vil meg vondt, de ogs. Jeg klarer ikke bare kvitte meg med folk som om de var sppel. Jeg har gjort det, men det har ikke vrt en enkel prosess. Den har vrt tung og lang, og jeg fr kun drlig samvittighet. Jeg skjnner rlig ikke hvordan noen klarer blokke noen fra livene deres, late som de ikke eksisterer, og se p dem som de var luft nr de gr forbi p gaten. Det kommer jeg aldri til forst, fordi jeg er ikke s kald og hjertels. Jeg vil andre det beste, og jeg sitter med drlig samvittighet forsatt for mange ting jeg har sagt og gjort mot andre.

    En spesiell ting jeg sitter med drlig samvittighet for fortsatt skjedde for noen r siden. Jeg var slem, rett og slett. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde tilgitt det sjl om jeg var den andre personen. Jeg sret min bestevenninne, jeg ly til henne og satte meg selv frst - kun for min egen del, slik at jeg kunne vre glad og fornyd. Jeg var egoistisk. Hun var en ddsgod venninne av meg, vi delte alt av hemmeligheter, vi fortalte hverandre hvem vi var forelska i og vi bitcha om de vi ikke likte. Vi var s sinnssykt like p mange mter. Hun gikk meg ekstremt p nervene noen ganger at jeg nesten kunne drept henne, og det samme gjorde jeg med ho, vi kranglet og kunne le to minutter etterp. 

    Jeg skjnner ikke hva jeg tenkte, jeg tror faktisk ikke at jeg tenkte. Jeg gjorde ikke det, jeg handlet altfor raskt uten engang tenke p konsekvensene. Jeg tenkte kun p meg selv i et svakt yeblikk som jeg umulig kunne angre p. Jeg delagte en sjanse for henne til bli lykkelig, kun for bli det selv. Jeg prvde unng henne fordi jeg skjnte hvor idiot jeg hadde vrt, jeg skjulte sannheten og latet som ingenting. Jeg ville bare grave meg ned i et hull for unng henne, unng bli konfrontert og miste henne, fordi jeg visste jeg ville gjre det. Jeg hadde sret henne skikkelig. JEG - en person hun trodde hun visste ikke kom til gjre det. 

    Jeg grt ddsmange ganger over hvor dum jeg faktisk hadde vrt. Jeg visste at jeg hadde vrt en dritt, og jeg fortjente ikke ha en venn som henne. Hun ville aldri gjort noe snt mot meg, heller ingen andre. Hun hadde aldri i hele sitt liv vrt slem mot noen, hun unnet ingen noe vondt. Det gjorde vondt se henne s sret, og det gjorde vondt tenke p at det var jeg som hadde gjort henne lei seg. Jeg tenker p det fortsatt, selv om det skjedde for flere r siden. Jeg sitter med drlig samvittighet forsatt, og tenker p hvor en drlig venn jeg var mot henne, hvor slem jeg faktisk var, og hvor urettferdig jeg var. 

    Det verste av alt er at hun tilgitte meg. Hun kom seg p en eller annen mte over det, og lot det g . og jeg kan bare tenke meg hvor vanskelig det mtte vrt for henne. Hun er en sterk person med bare glede gi til andre, hun tenker aldri det verste om folk. Jeg kan egentlig ikke helt sette ord p hvor en fantastisk person hun er, fordi det hun virkelig. Og jeg kan heller ikke sette ord p hvor ufattelig mye anger og drlig samvittighet jeg sitter igjen med - flere r etterp. Hun fortjente aldri det jeg gjorde mot henne, og jeg hper hun vet at hun ikke fortjener noe dritt fra andre uansett hva det gjelder.

    Vi snakker idag. Vi er ikke bestevenninner lenger, men jeg er glad for at jeg fortsatt kan fortelle henne ting og si at hun er en del av livet mitt. Jeg savner ha henne der, som en ordentlig bestevenninne. Jeg savner henne virkelig, og kommer aldri til klare tilgi meg selv for det jeg gjorde mot henne. Men jeg har lrt av mine feil..

    ♥ 

  • Publisert: 04.04.2016, 11:43
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • SERVICELINJEN = DUMME OG LATE

  • Publisert: 31.03.2016, 21:20
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Helt siden jeg tok et valg som bare en 15 r gammel jente, har jeg ftt et bedre og et strre perspektiv p ting. Jeg forstr meg p ting litt bedre, og jeg er ikke s dmmende ovenfor meg selv lenger heller. Jeg fikk mange negative tilbakemeldinger p at jeg valgte ta det valget jeg gjorde, men noen ganger s m man bare flge sin egen flelse, og ikke strmmen. Jeg valgte ske meg inn p Service og Samferdsel nr vi skulle ske oss inn p videregende i 10.klasse. Ikke Helse og Sosial eller Studiespesialiserende slik som alle venninnene mine og klassekameratene mine gjorde. Linjen jeg valgte var den jeg passet som, den var egnet best til meg og hva jeg ville - s da ble det slik, jeg gikk imot strmmen.

    Jeg gruet meg skikkelig til frste skoledag p videregende, nettopp fordi jeg kjente INGEN som skulle g samme linje som meg eller begynne i klasse med meg. Jeg mtte ikke bare vende meg til en ny skole, nye fag og lrere, men ogs helt nye klassekamerater og et nytt klassemilj. Jeg hadde nesten lyst til droppe ut fr jeg i det hele tatt hadde startet. Det gjorde jeg ikke da, selvflgelig og heldigvis.

    Det gikk veldig bra da, frste skoledag og dagene etter. Jeg kom fort inn i den nye klassen, kom fort overens med folk og det viste seg jeg visste noen av de fra den nye klassen min var, s det var ikke s tungt likevel. Det gikk bra, jeg trivdes, jeg fikk meg venner og jeg lrte meg nye nytt. Jeg var interessert i faget. Det var spennende, det var forbanna tungt, men jeg klarte det, jeg var motivert og jeg fullfrte. Jeg likte meg der, og flte meg hjemme i klassen min.

    Noen av de negative tilbakemeldingene jeg fikk var at linjen jeg valgte g var en linje for idioter. Jeg var ingen idiot, men jeg skte meg fortsatt inn. Det var en linje for de skoleleie, tapere og de uten fremtid, de som kun ville jobbe i kassa p Rimi, de som ikke skjnner seg p omverden, og de som ikke kan en dritt. De dumme og late, rett og slett. Jeg flte meg aldri stolt over si at jeg gikk Service og Samferdsel, jeg flte meg rett og slett skikkelig dum nr folk spurte hva jeg gikk p videregende. Jeg flte meg faktisk som en taper, en lat taper som ikke kunne 2+2 en gang, nettopp fordi linjen har blitt fremstilt snn til alle som ikke gr der.

    Jeg som har gtt Service og Samferdsel kan bekrefte dette med en gang og si at det ikke er sant. Det er en like bra linje som Helse og Sosial, Elektrofag og Bygg og Anlegg. Vi lrer om faget service, hvorfor er det dummere enn lre om elektronikk? Service og Samferdsel, p lik linje med alle andre linjer, er en krevende linje. Det krever motivasjon, vilje, lyst. Det handler ikke bare om lre si hei og ha det bra til folk, det handler om s mye mer enn det. Regnskap, konomi, markedsfring, sikkerhet, HMS, vertskap, IT, salg. Man fr mange muligheter etter ha fullfrt, p lik linje som de andre yrkeslinjene. Yrkeslinjer gir deg muligheter, og snn er det med service og samferdsel ogs. Og nei, ikke bare sitte i kassa p Rimi eller Rema 1000 og sl inn varer hele dagen. Det er en jobb det ogs, og det er ogs en fantastisk mulighet, men det er ikke det eneste alternativet slik som mange tror. Og det vet jeg mange tror. 

    Jeg skal ikke sitte her og skrive om hvor fantastisk service og samferdsel er, det er en god linje som gir muligheter. Den er ikke bedre enn andre linjer, men den er heller ikke drligere. Helse og Sosial er ikke bedre, heller ikke drligere. Det er greit om Service og Samferdsel ikke er noe for deg, det er greit uansett om du liker det eller ikke. Det som ikke er greit er kalle de som gr der for late og dumme.

    Jeg skriver det her rett og slett av litt aggresjon for enkeltes synspunkter. Jeg har ftt slengt i trynet mitt at Service og Samferdsel er en ubrukelig og idiotisk linje for de uten fremtid, rett og slett. Jeg klarer heve meg over det, fordi jeg har fullfrt og har en god jobb som ikke er sl inn varer (som heller ikke er en drlig jobb, men det stereotyp), men jeg tenker p de stakkars 15-ringene som skal ske inn p videregende, og faktisk nsker g en slik linje, men ikke tr p grunn av enkeltes kommentarer og hva de rett og slett bare tror om den linjen. 

    Jeg har hrt fra en som gikk helse og sosial at han gjorde noe mer nyttefult enn meg, at han var smartere enn meg for ha gtt der. Jeg var ubrukelig, og det jeg egentlig gjorde var ikke nyttig for noen, ikke en gang meg selv. Jeg kunne likegreit bare g p NAV resten av livet og ligge i senga istedet for jobbe innenfor Servicefaget. Hvor syke kommentarer er ikke det? 

    Jeg klarer ikke helt se forskjellen p Service og Samferdsel og Helse og Sosial. Jeg klarer se at det handler om to forskjellige fag, men jeg klarer ikke se hvordan den ene linjen er bedre enn den andre. Man hjelper folk i begge jobbene innenfor det faget. Jeg hjelper kunder med dokumenter og reiseregninger, mens du hjelper brukere med spise og vaske dem - fortell meg gjerne hva som gjr din jobb viktigere enn min, fordi helt rlig, jeg ser det ikke. Du kan gjerne si at det er viktigere at noen fr dusja seg enn at noen fr skrevet ut noen dokumenter. Men hva om jeg som en 20 r gammel jente, trenger hjelp til skrive ut noe, og ikke dusje - fordi det klarer jeg fint selv? Nettopp, vi jobber med helt forskjellige type mennesker - INGENTING  er mer nyttig enn noe annet, det handler om hva folk trenger. Noe kan vre nyttig for en som er ubrukelig for noen andre. 

    Alle jobber er like viktige. Uansett om du redder liv, kattunger ned fra trr eller slr inn dagligvarer. Du er til nytte, du gjr noe. P samme mte som alle linjer p videregende er like lrerike og meningsfulle. 

  • Publisert: 31.03.2016, 21:20
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 0 kommentarer
  • 20 snart 16

  • Publisert: 09.03.2016, 14:06
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • "God morgen damer" sa du idet du gikk inn dren, mot oss, mot meg og min ni r eldre kollega. Damer. Jeg s meg rundt. Det var ingen andre enn oss to. Ingen andre. Bare vi. Vi var damene du nsket god morgen. JEG var en av damene du hilste p. Jeg? En dame? Jeg som fortsatt syns det er kult drikke av sugerr. Mamma rydder fortsatt opp etter meg hvis jeg ikke har gjort det sjl. Jeg vet ikke engang hvordan man koker poteter. OG jeg drikker ikke kaffe! Heller ikke vin! Er jeg virkelig en dame?

    Nei please a. Jeg bruker fortsatt forkortelser som serr og omg. Jeg skriver pliz og lizm, og jeg tror fortsatt at sjampo skrives shampoo. Mamma kaller meg jentungen nr hun refererer til meg i telefonen med andre. Ekke jeg 16, a? Jeg bor jo fortsatt hjemme hos mamma og pappa, og har ingen planer om flytte i nrmeste fremtid. Klrne mine blir vaska av seg sjl og jeg fr middag p bordet hver dag.

    Nei, faen jeg er jo 20 r. Jeg er jo faktisk voksen. Jeg er vel kanskje en dame da, allikevel. 

    "Jo, god morgen til deg ogs."



     

  • Publisert: 09.03.2016, 14:06
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 0 kommentarer
  • Alle vil ha penger, bil,stort hus, gull og glitter

  • Publisert: 21.02.2016, 19:45
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg hater hvor mye hjernene vres blir styrt av penger. Det er alt som str i fokus i hodene vres. Jeg blir kvalm av se hvor materialistiske vi har blitt, og at penger utgjr en stor del av status her i samfunnet. Jeg syns det er trist at vi bryr oss s mye om penger, at vi ikke klarer se noe annet. Jeg forstr, og jeg vet at penger betyr veldig mye, og penger er viktig dersom man skal leve et greit liv. Penger gjr slik at vi kan oppfylle drmmene vres, men det betyr virkelig ikke alt.



    Jeg snakker aldri om penger, og det av god grunn. Jeg syns penger skal holdes privat. Hvor mye du tjener, hvor mye du har p sparekontoen eller hvor mye du har brukt den siste uken - det er kun deg som har med gjre, hvis du nsker dele  det med noen er det helt opp til deg, men det er ikke et krav. Det gjr deg ikke bedre enn andre hvis du har millioner p sparekontoen, det gjr deg ikke bedre enn andre hvis du kun kjper merkeklr fremfor "vanlige" klr fra "vanlige" butikker, og det gjr deg heller ikke bedre dersom du tjener litt bedre enn noen andre. Fordi snn er det, det kommer alltid til vre noen som tjener mer enn deg, eller mindre enn deg. Det viktigste er om du er fornyd, og om du klarer leve lykkelig og fint med det du har.

    Jeg har blitt vokst opp med et godt forhold til penger. Jeg har alltid vrt flink til spare, og sette pris p pengene jeg fr. Pengene jeg fikk til konfirmasjonen min var det kun jeg, mamma, pappa og broren min som fikk vite hva summen var. Jeg s folk nedover newsfeeden skrt over hvor mye penger de hadde ftt, som om det er viktig. Jeg fikk til og med sprsml om hvor mye penger jeg fikk av noen jeg s vidt kjente, men jeg valgte ikke svare. Ikke fordi jeg var flau over summen, langt ifra, men fordi det er min sak og mine penger. Hvorfor skal noen i det hele tatt bry seg?



    Noen har prvd imponere meg med penger. Blir jeg imponert? Langt ifra. Jeg blir kvalm over at noen i det hele tatt kan tro at penger gjr meg glad. Respekt, tillit, lojalitet, takknemlighet, snillhet gjr meg glad. Jeg fikk til og med slengt oppi trynet at gaven jeg fikk, den var mye dyrere enn hva kompisen hans noen gang ville hatt rd til. Hvor kvalmt er ikke det? Jeg kunne ikke gjre annet enn riste p hode, fordi verdien ligger ikke i summen, verdien ligger i tanken bak; og verdien var penbart ikke verdt noenting ettersom tanken bak var kjpe noe "dyrere enn kompisen kunne gjort." 

    En annen ting som gjr at jeg bare rister p hode over hvor trangsynte mennesker er, er de som skryter over summen p en gave. Fikk du et smykke av kjresten din? Fantastisk, vis det frem, du fortjener det! Det jeg ikke skjnner er at jenter har stort behov for si hvor mye det kostet for vise hvor mye kjresten valgte bruke p henne. Jeg ser liksom ikke helheten, hvorfor vet du i det hele tatt summen? Jeg fikk en ring av kjresten min til jul, jeg elsker den fordi den er fra han, og jeg kunne ikke brydd meg mindre hvor mye penger han valgte legge i den. Og dersom jeg hadde vist det, hadde jeg latt det vre en sak mellom meg og han, og ingen andre. Ingen andre har noe med hvor mye penger han velger bruke p smykker til meg, eller hvor mye penger jeg velger bruke p han. Jeg tror ingen bryr seg om hvor mye penger kjresten din valgte bruke p deg heller, det viser bare hvor materialistisk du egentlig er, og at verdien ligger i summen, ikke i tanken bak - penbart. Du skal bli glad uansett om han velger bruke 100 kroner p deg eller 10000 kroner p deg.



    Penger er ikke en selvflge at vi har. Vi har virkelig vunnet i lotto, vi som har blitt fdt og/eller oppvokst i Norge. Vi har et fantastisk liv her, og er rikere enn millioner av andre. Det blir tatt altfor mye for gitt at vi bor s flott som vi gjr, har rd til det meste av det vi nsker oss, og har mulighet til utdanne oss til hva vi vil. Jeg syns det er trist at penger utgjr en stor del av status i samfunnet. Men p en annen mte s forstr jeg det ogs, det er ikke mye som overrasker meg lenger.

  • Publisert: 21.02.2016, 19:45
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 9 kommentarer
  • mor til dde barn

  • Publisert: 08.02.2016, 00:15
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg har alltid vrt glad i ta diskusjoner med andre som har andre synspunkter enn meg p enkelte ting. Jeg har ikke noe imot st opp for meg selv, og vre den eneste som mener det. Jeg endrer ikke mening selv om ingen er enig med meg, jeg str alltid med mitt. Og jeg er faktisk veldig glad i diskutere, jeg syns det er gy hre andres meninger, hva andre tenker, og hvordan man kan se p ting p en helt annen mte enn hva jeg gjr. Det er lrerikt, det gir meg erfaring og man fr et strre syn p ting.

    Jeg har skrevet et innlegg om dette tidligere, men jeg klarer liksom ikke si det mange nok ganger. Jeg klarer liksom ikke si det p en spass bra mte at N, n har jeg sagt mitt, og ftt frem poenget mitt p en bra mte. Jeg er egentlig bare litt provosert over en diskusjon jeg har hatt over en god stund n, flere steder, med mange forskjellige personer involvert. Det er bare en liten brkdel som er uenige med meg, og det skal de vrsgod f lov til - men kom med saklige argumenter, vr s snill. 



    Jeg har aldri vrt i situasjonen selv, s mange kanskje tenker at det er feil av meg dmme akkurat dette temaet.  Men jeg forstr hva det innebrer, og jeg vet hvordan det er vre jente. Jeg har aldri tatt abort, og det er jeg veldig glad for. Jeg er veldig glad for at jeg aldri har vrt i den situasjonen, fordi jeg regner med at vre i den, ikke kan vre enkelt for den som gjennomgr det. Men jeg vet med sikkerhet at hvis jeg hadde blitt gravid n, hadde jeg tatt abort. Jeg er verken klar eller har lyst til oppdra en unge n. Jeg har lyst p barn i fremtiden, men ikke n. Jeg er ikke ferdig med utdanningen min, jeg bor fortsatt hjemme hos mamma og pappa, og jeg har ikke nok inntekt til ta vare p en unge og gi den alt den trenger. Jeg er helt sikker p om dersom jeg hadde ftt en unge, hadde den blitt satt pris p og ftt all den kjrligheten den trenger, men i mine yne er det fortsatt ikke nok.

    Jeg mener at abort er et fantastisk alternativ til unge jenter som er i en dum situasjon. Selv om man er klar til ha sex, betyr det ikke ndvendigvis at man er klar til bli en mor. Hvis det skulle vrt snn, burde den seksuelle lavalder vrt mye, mye hyere.

    Alternativet er s bra fordi det er en mte vise at vi kvinner, vi bestemmer over vres egen kropp. Hvis vi ikke vil eller er klare til oppdra et barn, har vi muligheten til f en ny sjanse, bli kvitt den lille klumpen inne i magen vres fr det faktisk blir et barn. Fordi det er ikke mer enn en klump, det er ikke et ferdig utviklet menneske. kalle det drepe et barn blir helt feil. Det er slemt si til noen at de er en morder dersom de velger ta abort. Det er slemt. Det er ondskapsfullt  f noen til fle seg s dritt bare fordi du har andre meninger. Jeg skjnner dere hadde kanskje hatt et sterkere grunnlag p kalle det drepe hvis det faktisk var ulovlig, men det er det alts ikke. Det er fult lov, og mange gjr det eller har gjort det.



    Jeg leste noen provoserende kommentarer p hvorfor abort ikke burde vrt lov. Det mest svarte var vell at man mtte ta konsekvensene hvis man valgte ha sex. Jeg klarer ikke annet enn himle med ynene over dette trangsynte mot argumentet. Selv om man er klar til ha sex, betyr det ikke man er klar til bli mor eller far. Og dersom man ikke er klar til det - bruker man prevensjon. Et annet argument var at man mtte bruke prevensjon da, hvis man ikke ville bli gravid. Prevensjon feiler, det vet vi alle, at det aldri er 100% sikkert bruke det - men det blir brukt, fordi det finnes jo ikke noe annet. Skal vi ta konsekvensene over "drlig" prevensjon da? Et annet idiotisk argument var at det bare var adoptere bort barnet. Til og meg jeg forstr, som ikke har vrt i den situasjonen selv, at det ikke er bare bare adoptere bort et barn du har hatt inne i kroppen din i 9 mneder, gtt gjennom smerte for levere det til verden, ogs bare gi det bort. Du blir knyttet, du kan bli psyk, du kan angre. Det kan ikke vre enkelt vite at barnet ditt er i en annen by eller et annet land, blir oppdratt av en helt annen familie, du aner ikke hvordan han eller hun ser ut lenger. Det er bare et fjernt minne.

    Jeg vil tro at det er flest unge jenter som blir pvirket av slike ting som blir sagt. Eldre kvinner skjnner vell litt mer, og ikke har s lett for bli overbevist eller falle for hva alle andre sier. Vil du virkelig sitte si til en jente at dersom hun tar abort, er hun et drlig menneske, eller en morder? Det m ofres utrolig mye, og det er ikke bare bare, selv om det er enkelt si det. 

    Jeg sttter unge mdre, og heier p dere - dere gjr en fantastisk jobb. Jeg kritiserer ikke valget deres ved ta vare p et barn, istedenfor fullfre utdanningen deres frst. Det er deres valg, det er deres kropp, deres liv. Ingen har rett til blande seg oppi hva andre driver med, da syns jeg ikke vi skal legge skam p abort heller. Se p det som en mulighet. Jeg sttter valget deres, uansett hva dere velger gjre, bare dere ikke prver motbevise noen andre at valget de tar, det er feil. 

     

  • Publisert: 08.02.2016, 00:15
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • tankene mine delegger meg

  • Publisert: 15.01.2016, 17:45
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Helt siden jeg var liten har jeg alltid brydd meg om de rundt meg. Jeg har alltid hatt et nrt forhold til familien min og vennene mine. Jeg har ogs alltid brydd meg om mine venner, foreldre, broren min selv om vi har hatt de strste kranglene noen sinne, og ord som ikke burde blitt sagt har blitt det. Til tross for at jeg er en ganske aggressiv person noen ganger, som overreagerer og kan ta ting ut av sammenheng, bryr jeg meg virkelig. Da jeg var liten var jeg drlig p si unnskyld, det ordet var flaut og si, og den som sa det ble sett p som svak. Heldigvis tenker jeg ikke snn lenger, men jeg hadde vanskeligheter med legge meg flat over ting for komme meg videre. Men jeg gjorde det, jeg har alltid tatt en bit av det sure eplet, for gjre ting bedre. Jeg visste at hvis ikke jeg sa unnskyld, sa ingen det. Derfor har det ordet bare blitt enklere og enklere for meg si, og idag har jeg ingen problemer med si det - noe jeg syns er en god egenskap.

    Jeg tenker altfor mye. Jeg tenker over ting tusen ganger fr jeg gjr noe, og tusen ganger etter jeg har gjort det. Snn har det bestandig vrt. Jeg drukner i mine egne tanker noen ganger. Det er et kaos oppe i hodet mitt, og jeg snubler over ting hele tiden. Jeg kan brtt tenke p ting som skjedde for 10 r siden, og ting jeg kunne gjort annerledes. Jeg kan ha sinnssykt drlig samvittighet for ting som skjedde mange r siden, angre p noe - hva som helst. Noe som egentlig ikke gir mening idag.Det er et stort rot i tankene mine, og jeg klarer s vidt finne frem selv. Det er tankene mine som finner frem til meg.

    Jeg overtenker s mye at det delegger meg. Enkelte dager er verre enn andre, det kommer veldig mye an p situasjonen. Jeg vet at personer som ikke fortjener det, blir utsatt for overtenkingen min. Jeg skylder p andre, selv om det ikke er noen andres feil enn min egen. Jeg tenker hele tiden over ting som plager meg, jeg er lei meg for, angrer p, er sint p. Jeg klarer liksom ikke gi slipp p det.

    De vonde tankene tar overhnd over de gode, s jeg klarer ikke sette pris p de gode tankene like mye lenger. Men nr jeg frst er inne p det, klarer jeg ikke slutte smile. Det er et fantastisk yeblikk, det skjer bare ikke s ofte. De vonde tankene bare dytter det vekk, og jeg begynner tenke p det isteden. De spiser meg opp innvendig og delegger meg totalt. Jeg blir lei meg, sint, skuffet. Jeg har det ikke bra.

    Jeg tenker hele tiden p om jeg er bra nok. Ser hret mitt OK ut n? Gr jeg rart? Smilte jeg ikke tilbake? Virket jeg frekk? Liker de tilbringe tid med meg?Er jeg et andrevalg? Skulle jeg vrt annerledes? Skulle jeg vrt noen andre? Skal jeg forandre meg? Elsker kjresten min meg virkelig? Er jeg fin nok? Er jeg smart nok?

    Jeg klarer ikke legge det fra meg, uansett hvor mye bekreftelse jeg fr p det. Jeg vet hvor enkelt det er for mennesker lyve til noen. Jeg vet hvor enkelt det er si ja, isteden for nei. Selv om jeg stoler p de, s stoler jeg ikke p meg selv.

  • Publisert: 15.01.2016, 17:45
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • "JEG HATER STINE"

  • Publisert: 10.01.2016, 21:39
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg er ikke rette personen til fortelle noen andre om komme seg videre med livet, fordi at fortid skal vre og er fortid. Nettopp fordi jeg vet hvor mye fortiden kan sre, og flge etter deg lenge - og det vet jeg alt om. Jeg er helt sikkert ikke den rette til fortelle noen heller om at nag, det skal man ikke bre. Fordi det har jeg bret selv, mye av det. Heldigvis har jeg kvittet meg med det, fordi jeg har lrt dersom man brer nag, s srer du kun en person, og det er deg selv.

    Men til og med jeg skjnner at i enkelte situasjoner kan vi skjerpe oss, og bite i det sure eple. Uansett hvor vanskelig det mtte vre. Det handler om vre et ordentlig menneske, og klare oppfre seg rundt andre. Tydeligvis er det ekstremt vanskelig for enkelte, nettopp et eksempel jeg hrte n i helgen - jeg kan ikke tro hvor trangsynte og mangel p toleranse enkelte har.

    Dersom man har et problem med et menneske, hjelper det ikke si det til alle andre. Det hjelper ikke fortelle en veldig nrme venn av den personen hvor falsk, grusom, slem en person er. Det hjelper ikke g rundt slenge ordet psykopat som det er verdt ingenting. Og det hjelper i hvert fall ikke snakke stygt om en person man overhode ikke kjenner, KUN fordi man brer nag og har enda ikke kommet seg videre. Selv etter mange, mange r. Men som sagt, jeg vet hvor mye fortiden kan sre og nag er vanskelig kvitte seg med. Men dette handler om vre det bedre mennesket.

    Du kan sitte fortelle deg selv og alle andre hvor grusom en person er, hvor falsk, hvor slem og kald han eller hun er - det hjelper deg ingenting, fordi det sier kun hvordan du er som person, ikke den du snakker om. Du kan kalle noen hvor mye psykopat du bare vil, det vil ikke dermed si at personen er det, bare fordi du gr rundt sier det. Det beviser bare det motsatte.



    Jeg vet at det er en eller mange som har masse imot meg. Jeg vet at de det gjelder brer s mye nag, at de snart kommer til kollapse over hvor tungt det begynner bli. Jeg vet at de er sret over fortiden. Men det jeg ogs vet er at jeg ikke kjenner disse personene, p lik linje som de ikke kjenner meg - overhode faktisk. Men det jeg vet er at de har et spass stort problem med meg at de velger spre rykter istedenfor komme seg videre. Dere kan vr s god kontakte meg, fortelle meg hva som helst, det dere har p hjertet om meg - jeg er tilgjengelig hvor enn det mtte vre. Det eneste jeg ikke syns er greit, er at mine nrmeste venner blir kontaktet og dratt inn i noe de overhode ikke har noe med. Man driter seg ut, veldig. Jeg fr vite det uansett, og jeg vet det. Og vet dere hva? Jeg grter ikke, jeg smiler.

    Men for all del, tusen takk. Jeg fler meg som et mye bedre medmenneske nr jeg fr hre at snne handlinger er vanlige hos enkelte.

  • Publisert: 10.01.2016, 21:39
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • JEG VET IKKE HVA DDEN ER

  • Publisert: 08.01.2016, 16:44
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Igr var jeg i min frste begravelse.

    Jeg har aldri mistet noen nr meg noen gang. Bare en person som jeg fortsatt savner. Jeg fikk aldri sagt ha det til hun, fr hun dro. Det er over 10 r siden, men jeg savner henne fortsatt. Etter det, har jeg ikke mistet noen. Jeg har vrt s utrolig heldig aldri ha opplevd noe ddsfall rundt meg fr, bortsett fra den ene gangen. Jeg er s innmari takknemlig for jeg fortsatt har de menneskene jeg er glad i i livet mitt. Det er snne ting vi tar for gitt, men vi egentlig ikke burde. Fordi det er ingen selvflge at vi skal leve til vi blir 100 r.

    Igr var jeg i min frste begravelse. Personen stod ikke s nr meg at det er vits til trste meg. Og jeg sker heller ingen trst. Det er ikke jeg som fortjener den trsten. Datteren, snnen, barnebarna, mor til barna, nre venner og resten av familien trenger den trsten, og jeg unner de ikke noe annet enn godt rundt seg.

    Jeg satt med en klump i halsen hele begravelsen. Jeg klarte ikke helt skjnne at det l en dd person som str nr s mange, i kisten rett foran meg. Jeg klarte ikke helt fatte at et menneske bare har forsvunnet og aldri vil komme tilbake igjen. Jeg klarer ikke helt sette meg i situasjonen miste noen, og aldri kunne se de igjen. Men underveis klarte jeg ikke tenke p noe annet enn om det var min far som l der, eller om det var min bror, bestefar eller kjresten min.

    Jeg trodde jeg skulle miste pappaen min nr jeg var 16 r. Han svevde mellom liv og dd i flere dager. Alle var positive rundt meg, for holde meg positiv - selv om de visste at ting kunne g galt, og sannsynligvis ville gjre det. Jeg holdt mote mitt oppe for pappa sin skyld, og alle som var p sykehuset med meg hos han.

    Frste gang jeg s han etter det kraftige hjerteinfarktet, var han ikke til kjenne igjen. Han var 5 ganger s stor som han egentlig var, oppblst, svulmet opp, blek - i koma. Han s dd ut, rett og slett. Jeg s ikke p han mer enn et sekund fr jeg mtte snu meg igjen.

    Jeg knakk sammen flere ganger p hotellet vres og p sykehuset. Jeg gikk inn der med et tomt blikk, tomt hode. Jeg klarte ikke tenke. Vi var der flere ganger daglig, i mange timer av gangen. De dagene ting var kritisk, fltes det ut som r. Dagene ble jo aldri slutt mens jeg satt p sykehuset og hpet p at pappa skulle bli frisk. Jeg ser tilbake p det idag som en av de lengste dagene i mitt liv. Selv om det bare var litt over en uke.

    Det var en gang jeg satt og grt ved siden av pappa mens jeg holdt hnden hans. Han s p meg og nikket forsiktig med hodet sitt, mens han strk meg p hnda og viste tommel opp. Det var da jeg skjnte ting kom til g bra, og jeg viste det kom til g bra. Og det gjorde det. Jeg har aldri vrt s takknemlig for noen ting noen gang fr.



    Dden er s nr hele tiden, men likevel s fjernt. Det dr mennesker hele tiden, men det pvirker ikke oss p andre siden av planeten. Jeg tror ikke helt jeg skjnner hva dden er, fordi det er et tema jeg overtenker hele tiden. Helt siden jeg var en liten jente har jeg vrt redd for dden. Jeg var redd for d selv hele tiden, og trodde det skulle skje hver natt. Idag skjnner jeg at det minste jeg kan miste er livet mitt - det spiller ingen rolle for min skyld. Men dersom en person jeg elsker forsvinner vekk fra meg, kommer dden til vise meg et helt nytt niv av seg selv jeg aldri skulle trodd jeg skulle fle og kjenne til.

    Jeg hper dden holder seg vekk fra bde meg og alle jeg er glad i i mange, mange r til. Snn som det bestandig har gjort. Jeg tar ikke disse snart tjue rene jeg har levd p jorden for gitt. Jeg setter pris p hvert minste sekund jeg har levd, og levd med de jeg er mest glad i.

  • Publisert: 08.01.2016, 16:44
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • Du er min beste venn og min verste fiende

  • Publisert: 26.12.2015, 23:18
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg ble introdusert for deg for to r siden, snart tre. Snart tre hele r har du vrt en del av meg. Enten stor eller liten. Enten s har du vrt i sentrum, eller bare en skygge i et lite hjrne. Men du har alltid vrt der, og du har alltid latt meg bli mint p at du er en del av meg og min verden. Jeg trodde du ville hjelpe meg. Jeg trodde du alltid ville ha ryggen min, og jeg alltid kunne lene meg p deg. Jeg trodde du var min strste stttespiller.

    S feil kan man virkelig ta. Du har ikke annet enn tatt fra meg, meg. Jeg er ikke meg selv rundt deg. Du gjr meg sint, lei meg, skuffet over meg selv. Du vil meg ikke annet enn vondt. Du vil se meg grte, skjelve. Du vil se meg i frykt. Redd.

    Jeg trodde endelig jeg var kvitt deg, men du kommer alltid lpende tilbake s snart noe skjer. Du er alltid i bakhodet mitt og danser. Du trenger deg p meg uansett hvor hardt jeg dytter deg vekk, du gr bare ikke vekk.

  • Publisert: 26.12.2015, 23:18
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 1 kommentarer
  • det er ikke desember enda

  • Publisert: 21.12.2015, 09:58
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Tenk at det allerede er 21.desember. Jeg kan nesten ikke tro det, for meg s har desember s vidt begynt, og ikke s mye av et snev av julestemning eller desemberflelsen er her heller. Det er bortimot 7-10 plussgrader ute og ingen sn - bare litt kald vind som gir litt flelse av vinter, men det minner mer om en sen hst som har vart altfor lenge i r.



  • Publisert: 21.12.2015, 09:58
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 0 kommentarer
  • MINE FLAUSER

  • Publisert: 14.12.2015, 16:38
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Hei dere! Jeg ser hvor populre de innleggene om flauser er for tiden, s hvorfor ikke slenge seg p trenden og lage mitt eget om mine flauser?Jeg fler jeg dummer meg ut stadig, og jo mer det skjer jo mer blir man vandt til det. Gud, s mye dumt det gr an gjre, haha! Del gjerne dine historier i kommentarfeltet, s har vi begge noe le av!



    Det var en gang jeg skulle kjpe snus for venninna mi, med hennes bankkort. Hun var bombesikker p hun hadde nok penger p kortet, og jeg har alltid vrt den personen som var 110% sikker jeg hadde penger p kortet fr jeg gikk kjpte noe - jeg ville aldri vre den personen som fikk bankkortet avsltti butikken, tenk s flaut?? Men uansett, fordelene og ulempene ved fylle 18 fr alle andre. Jeg viste legitimasjon og var klar til betale med bankkortet hennes. SELVFLGELIG ble det ikke godkjent. Jeg prvde flere ganger, men det ble avsltt hver gang. Gud s flaut, jeg ble passe sur p hun da, da jeg mtte g ut fra butikken uten ha kjpt noe, for si det snn. Haha!

    Dette er helt klart den verste av de verste.. Jeg jobba p Peppes Pizza for noen mneder siden. Jeg likte meg skikkelig godt, og ha kontakt med gjestene var intet problem. Serveringen gikk ogs ganske fint, helt til at sjefen min sa jeg mtte bruke brett for servere drikke. Det var ddsvanskelig balansere det p brettet, s han viste meg en teknikk for hvordan han gjorde det. velse gjr mester, sa han. I tillegg til armene mine er svake og jeg er ganske klnete generelt - men det gikk bra helt til jeg tabba meg skikkelig ut. Jeg skulle servere fire store drikker til fire jenter p min alder, jeg hadde klart sette ned ett glass allerede, og gjorde alt i min makt for balansere brettet p armen min. Nr jeg tok av det andreglasset, falt hele brettet av armen min. Det var brus OVERALT. Bordet jentene satt p ble gjennomvtt, i tillegg til de fikk ganske mye brus p seg selv og klrne deres ogs. Etter det nektet jeg bruke brett igjen, og gjorde det heller p den tungvinte mten med mtte g to ganger.

    Det var en gang nr jeg gikk i 8.klasse, og skulle ta bussen hjem fra skolen. Jeg trykka p stoppknappen i god tid fr stoppet mitt, men bussen bare kjrte videre. Jeg tenkte bare "kanskje han stopper lenger bort", men han bare fortsatte kjre- s jeg hpte han skulle stoppe p neste stopp, men han gjorde ikke det heller. S jeg mtte ta meg skikkelig mot for reise meg opp og g bort til han og be han stoppe. Jeg syns det var (og fortsatt er) dritflaut, og i tillegg satt han jeg var ddsforelska i p den tiden p samme buss. Jeg kjente han skikkelig godt ogs, og nr jeg gikk av bussen s s jeg at han smilte til meg og begynte le

    Dette var i 3.klasse - vi satt og spiste maten vres mens lreren drev og leste bok til oss. Jeg hadde noe papir som jeg skulle g kaste, s da jeg var p vei bort til splekassen, drev en jente i klassen min og veiva med beina sine, og det endte med at jeg snubla i beinet hennes og falt p trynet. Hele klassen snudde seg og begynte le, selvflgelig. Dette var sklart driiitflaut for en liten 3.klassing p barneskolen, huff!

  • Publisert: 14.12.2015, 16:38
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 1 kommentarer
  • ORD BLIR FATTIG

  • Publisert: 14.11.2015, 18:41
  • Kategori: flelser/tanker/meninger


  • Ord blir s fattige i snne her situasjoner. Du klarer ikke sette deg inn i situasjonen selv, og du vet ikke helt hva som er riktig si. Jeg vknet opp istad, og sjekket mobilen min som vanlig. Mange bilder nedover newsfeeden p Instagram der det stod "Pray for Paris" og mye annet. Jeg kjappet meg inn p vg for sjekke om hva som hadde skjedd i favorittbyen min. Jeg syns det er s vanskelig si noe, og sette seg helt inn i det. Det eneste jeg kan si er at dette er en trist dag, og det finnes s mye urettferdighet her i verden. Og det eneste vi kan gjre er holde sammen, og holde oss sterke.

  • Publisert: 14.11.2015, 18:41
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 1 kommentarer
  • Gratulerer, vrsgod

  • Publisert: 04.11.2015, 11:15
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Oi, for noe sppel av et menneske noen kan vre. Jeg blir s forbanna. Ignorante mennesker som skal finne feil i hvert jvla ord du skriver, i hver jvla bevegelse du gjr. Om du drar hnda gjennom hret, klarer de finne noe feil i det ogs. De klarer finne noe feil i absolutt alt, fordi det er snn de underholder seg selv, og det er snn de fr et bedre selvbilde. De m rakke ned, snakke dritt og spre falske rykter om folk fordi de ikke har det noe bra med seg selv, og kommer mest sannsynlig aldri til bli det heller. De er blinde. Totalt blind, de kan ikke se en dritt annet enn dem selv, fordi de selv er hovedfokus i deres egen verden. De er ikke annet enn selvsentrert, p ikke noe annet enn en negativ mte. At enkelte klarer oppfre seg p den mten syns jeg er helt fantastisk.

    Gratulerer, du er et menneske full av ignoranse, hat og egoisme.



  • Publisert: 04.11.2015, 11:15
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • Motivasjonsgiver

  • Publisert: 03.11.2015, 10:32
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Det eneste jeg vil, er vre til hjelp. Jeg vil fle at jeg kan gi noe til andre som de kan ha nytte av, at de kan ha nytte av mine ord og handlinger, og bare generelt ha meg rundt seg. Det er viktig for meg vre en snn person, fordi en snn person trenger alle i livet sitt. Motivasjon er noe av det viktigste for at ting skal g, og det skal ikke bare funke, du skal vre glad for det ogs, og fle at ting ikke er forgjeves.

    Jeg snakket med noen, jeg prvde alt for gi han den motivasjonen han trengte og mtte ha for forst helheten i bildet. Han orket ikke mer, og orket ikke vre et menneske i en alder av 30 r og han ville bare gi opp alt han prvde p og var stolt over. Det gjorde meg s vondt hre dette, en helt fremmed person alts, men jeg gjorde alt for at han skulle prve enda bedre og blse i hva alle andre mente og sa om han. Vi snakket lenge, og jeg hper jeg hrer fra han igjen snart, bare for vite hvordan det gr og hvordan ting fungerer n. Han ble takknemlig for at jeg tok meg tid til han, tok meg tid til hre p det han ville dele med meg, og takknemlig for rdene jeg ga han. Det gjr meg s glad at jeg kan gjre s lite for noen som betyr s stort.

  • Publisert: 03.11.2015, 10:32
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • No wind in our sails

  • Publisert: 02.11.2015, 15:31
  • Kategori: flelser/tanker/meninger


  • Jeg fler meg skikkelig umotivert. Ingenting er som det skal, og jeg er heller ikke som jeg skal vre. Jeg skal ikke vre i det humret jeg er i, jeg skal ikke reagere den mten jeg gjr n. Ting er helt feil, og ingenting er koblet sammen riktig. Jeg fler jeg gr opp en skikkelig tung oppoverbakke med altfor mye bagasje. Bagasje som egentlig ikke er mitt en gang, jeg bare brer det. Jeg har bare ftt det p meg eller tatt det imot selv. Utmattet av noe jeg ikke en gang vet selv hva er, eller hvor lenge det vil bli hos meg.

  • Publisert: 02.11.2015, 15:31
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 7 kommentarer
  • er du jomfru, er du hellig

  • Publisert: 28.10.2015, 17:11
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • "Hvem andre enn meg er jomfru?"

    Ett sprsml som blir stilt titalls av ganger, det er akkurat som de prver f frem at vre jomfru, det er spesielt, sjeldent. Du er hellig og mye mer verdt dersom du er det. Hvorfor er det snn? Hvorfor har ha sex blitt tabu, horete og feil rundt alle idag? Har du hatt sex? Nei, da er du en skikkelig ls hore og du br skamme deg. Det hres ihvertfall snn ut hvordan enkelte snakker om sex og jomfrudommen sin.

    Sex er det mest naturlige som finnes her i verden. De fleste av oss p denne planeten kommer til ha sex, vi m ha sex for reprodusere oss, og det er hva vi mennesker gjr. Vi skaper flere mennesker, slik at mennesket ikke dr ut. Mennesker gjr det, dyr gjr det. Det er ingenting galt i det.



    Men misforst meg rett - det er heller ingenting galt i hate sex, eller aldri har hatt det. Ingen br skamme seg. Er du 30 r og jomfru? Eller har du hatt sex og er 16 r? Ingenting er galt i noe av det, og ingen br skamme seg uansett. Noen elsker intimitet, andre hater det. Vi mennesker er alle forskjellige, og snn er det bare. Men det er ikke vits helliggjre de som er jomfru, og kalle de som ikke er det for horer. Det er helt feil, fordi det er ikke noe galt i noen av delene, og jeg skulle nske flere forstod det. Har du hatt sex med 20 stykker eller bare n? Det spiller ingen rolle det heller, det valget er helt opp til deg selv, og ingen har rett til dmme deg for hva du har gjort eller hva du planlegger gjre.

    Ta vare p jomfrudommen din til du fler at du selv er klar, og ikke hold tilbake fordi du er redd for bli kalt eller tro at du er en hore. Jeg er s lei av hre alle disse fordommene i samfunnet vres, jeg skjnner ikke hvordan noen kan dmme noen p den mten, over noe som er s privat som det er. Det er en ting som angr kun deg, og du er den eneste som bestemmer over din kropp.

  • Publisert: 28.10.2015, 17:11
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 8 kommentarer
  • sliten

  • Publisert: 26.10.2015, 20:55
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • N er snart denne dagen over ogs, og jeg er evig takknemlig for det. Idag er en av de dagene jeg bare vil skal ende s fort som mulig, selv om dagen i seg selv har vrt veldig fin, og jeg har hatt en strlende dag p jobb. Jeg er kjempesliten og lei. Jeg har egentlig ikke peiling p hvorfor. Jeg har hatt intens hodepine siden igr kveld nr jeg gikk la meg, og jeg fler ikke jeg har motivasjon til noen ting. Jeg l nrmest hyl grein i armene til Andreas igr fordi jeg egentlig mtte hjem, jeg vet egentlig ikke hvorfor, men igr klarte jeg ikke dra fra han, s det endte med at jeg ble hos han en dag ekstra, heldigvis passet det ellers s tror jeg ikke hadde hatt en god dag i det hele tatt idag. Jeg er s flsom, men igr var jeg ekstra flsom uten vite hvorfor. Det er s rart hvor avhengig man blir av en person man elsker s hyt. Den beste flelsen er ha kjresten min ved siden av meg nr jeg sover, og han sover inntil meg og holder rundt meg. Ingenting er bedre, mer trygt eller fles s riktig. N er jeg hjemme alene igjen, og veldig klar til ta kvelden n. Jeg kjenner at bde kroppen og hode mitt trenger det n.

  • Publisert: 26.10.2015, 20:55
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 6 kommentarer
  • "Ser du dette arret?"

  • Publisert: 19.10.2015, 12:47
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • "Ser du dette arret?" sa Jeanette mens hun strakte frem sitt hyre bein. Et langt hvitt arr tvers over leggen. "Det var en gang ett kutt." sa hun og smilte, mens hun tenkte tilbake. Hun husket det som det var igr. Det gikk s fort og smertefritt. Det sluttet aldri renne blod. Gulvet var fult av blodflekker.Hun fortjente det ikke, han fortjente det. Han fortjente bli sett i ynene i yeblikket huden hennes ble skret opp og blodet begynte renne. Det gjorde ikke vondt, det var mer en tilfreds flelse av hevn og et bevis p at hun kunne. At hun kunne gjre hva hun ville. At hun hadde all kontroll over seg selv, og ingen andre hadde det. Ikke engang han, selv om han trodde det. Jeanette beviste han feil samme yeblikk. Han fortjente all smerten han gikk gjennom, alle de svnlse nettene, og alle de ekstra kostnadene han brukte p forflge henne, og de kostnadene han trodde han gjorde fr gjre henne glad. Penger kan ikke kjpe lykke. Og med sine fem tusen kroner han hadde i mneden, trodde han at han var verdens rikeste og kunne gjr en hver jente lykkelig. "Jeg unner han ikke et yeblikk av lykke en gang. Han fortjener det ikke."

    - "Jeanette"

  • Publisert: 19.10.2015, 12:47
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • REISEFEBER

  • Publisert: 16.10.2015, 23:21
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Etter et par timer p yet p begge to, s stakk jeg og kjresten min kjpte oss hamburger og chips. Det var skikkelig godt! Jeg har ikke spist ordentlig mat siden tirsdag, og n har vi nettopp sett et par episoder med DAG, mens jeg sitter ser litt rundt p diverse reisesider ettersom vi planlegger reise vekk om ikke s altfor lenge. N har jeg vrt sett litt p diverse byer som Roma, Dublin, Tallinn, Krakow, Praha, Budapest.. Jeg har skikkelig reisefeber n, og jeg gleder meg allerede, selv om vi ikke hundre prosent har bestemt oss enda. Sist gang jeg var ute reiste var i Februar, s det begynner bli en god stund siden, s det er virkelig p tide ettersom hvor glad jeg er i reise og oppleve nye ting. Og det best av alt; jeg fr oppleve nye steder og ting med min kjre. Det blir en ny og veldig fin opplevelse.



  • Publisert: 16.10.2015, 23:21
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 5 kommentarer
  • endringer

  • Publisert: 07.10.2015, 17:18
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Til dere som en gang kjente meg. Dere kjente meg. Dere visste om mine hemmeligheter, dere visste hvordan interesser jeg hadde, dere visste hva favorittmaten min var, dere visste mine favorittsanger. Dere visste alt. Jeg fortalte dere alt. Jeg var en pen bok, og jeg fortalte det meste til de fleste. Jeg trodde det beste om alle, og jeg stolte p alle. Jeg tok imot alt som kom til meg, jeg hadde ingen meninger, ingen stemme. Jeg stod aldri opp for meg selv. Jeg hadde en usikkerhet over meg selv, som de aller fleste visste om.

    Til dere som en gang kjente meg. Dere kjenner meg ikke n lenger. Dere har ingen anelse om hvordan jeg er. Uansett om du kjente meg for ett r siden eller en mned siden, ikke si at du kjenner meg. Jeg forandrer meg hver eneste dag, og hver eneste dag vokser jeg litt og fr sterkere meninger om ting. Dere aner ikke hvordan jeg er, mine tanker eller flelser. Jeg er en helt annen person enn fra jeg var 17 r gammel. Jeg har en helt annen tankegang, og helt andre meninger om ting og personer. Du kan ikke kalle deg selv en menneskekjenner dersom du kjente en person for fem r siden. Folk forandrer seg hele tiden. Jeg har vokst i lpet av mine snart 20 r p denne planeten. Jeg har lrt masse, og min beste livserfaring var for noen mneder siden. Da vokste jeg mer enn noen gang.



    De ordene som kom ut av munnen min fr, trenger ikke ndvendigvis vre ord jeg kan si at jeg str for og mener det samme idag. Jeg str for alt jeg har sagt i lpet av mitt liv, men jeg kan ikke st for at jeg mener det samme enda. Alle endrer meninger, tanker og tro i lpet av livet. Ellers hadde vi alle fortsatt trodd p Julenissen, Tann Feen og jeg hadde holdt p utdanne meg til politidame, frisr og lrer per dags dato.

    I dag klarer jeg st opp for meg selv, jeg klarer si ifra hvis ting er urettferdig og jeg er ikke redd for konfrontere noen. Jeg finner meg ikke i nr folk er frekke mot meg, med usaklige ord, og selv om jeg kanskje ikke har vokst forbi det stadiet at jeg tar igjen p samme mynt, er det en forbedring. Jeg tolerer ikke sitte hre p en selvopptatt jente som tror hun er s mye bedre enn meg og mange andre, som slenger dritt til meg og kjresten min hun ikke aner hvem er, mens hun blander seg borti ting hun ikke har noenting med gjre. Jeg er ikke en snn person som sitter hrer p folk kaste dritt, jeg velger ikke ignorere det fordi det er ikke snn jeg er. Folk fortjener f noe tilbake hvis de har vrt idiot. Det fortjener jeg ogs. Og det er en mening jeg str 100% for, og jeg VET at det er mange der ute som er enige med meg.



    Jeg lever et bedre liv enn jeg gjorde fr. Jeg levde i altfor mye negativitet rundt meg, og jeg lot det foreg. Jeg gjorde aldri noe med det, nettopp fordi jeg klarte ikke gjre noe annet enn finne meg i det. Jeg hadde s mange personer i livet mitt som var alt annet enn sunt for meg ha i livet mitt, men jeg klarte ikke kvitte meg med dem. Jeg var ikke sterk nok til vre den som sa ifra. Jeg har blitt dratt ned av personer som allerede var langt nede, jeg klarte ikke gjre noe annet enn bli dratt ned med dem.

    N er alle personene som dratt meg ned og alle de negative folkene som var rundt meg, borte. Alt negativitet som driver meg ned i mitt nrmilj er milevis unna, og der hper jeg det forblir for alltid. Jeg har glemt det, og prver fokusere p bare det gode i livet mitt akkurat n, fordi det er s mangt.Tilgi glem, slutt br nag.Ting forandrer seg hele tiden, og vi alle forandrer oss. Og jeg er evig takknemlig for at enkelte ting ikke forblir permanent.

  • Publisert: 07.10.2015, 17:18
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • Verdensdagen for psykisk helse

  • Publisert: 07.10.2015, 15:39
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • I dag er en viktig dag merke seg, for noen er den viktigere enn for andre. Det er fortsatt en viktig dag, og jeg syns det er superfint at vi har ftt en offisiell verdensdag for nettopp dette. Psykisk helse er noe av det viktigste for at noen skal fle seg bra og klare vre en del av samfunnet. Jeg har selv slitt psykisk med helsen min, langt ifra den strste graden, s jeg kan ikke en gang tenke meg hvordan det mtte vre vre p noe av det verste. Jeg har mtt mange personer som sliter med det samme, og selv om det er lite en jente p 19 r kan gjre, s prver jeg s godt jeg kan fr at folk skal fle seg bedre, og komfortabel rundt meg.

    Det viktigste er vre komfortabel, det gjr det titusen ganger lettere for deg selv. Jeg vet selv, fordi det oppstr mange situasjoner hvor jeg merker nettopp det. Er jeg ikke komfortabel i en situasjon, det kan enten vre altfor mange mennesker, eller noen f helt ukjente mennesker, trange og varme steder, eller et sted hvor jeg fler meg ignorert, panikken oppstr med en gang, og kvelden kan nesten sies delagt. I noen tilfeller gr det bedre etterhvert, men i andre ikke.

    Fr f en bedre selvflelse er det viktig at du skjnner selv hva du er godt for. Du m vite at nettopp det du gjr, er bra, det er bra nok. Du m vite at du blir satt pris p med ditt arbeid av andre, ingen tar deg for gitt. Uansett om du fortsatt gr p skolen eller jobber. Det hadde ikke vrt det samme uten deg. Ingen er perfekte, og alle kan gjre feil. Ikke skam deg over feilene du gjr, fordi vi alle gjr dem. Uansett om du har jobbet i 10 r eller 10 dager. Tenk deg om to ganger over ting du gjr og sier. Smil til deg selv, og tenk at det var bra jobba. Du fortjener hre det, bde fra deg selv og andre.

    Make yourself a priority

    Det er viktig for deg vite hvor gladflelsen ligger hos deg. Er det av hjelpe andre, eller er det unne seg selv noe? Gjr det, uansett hva det er; gjr det! Du fortjener det. Du fortjener ha det godt, og du fortjener vre glad og fornyd. Ikke gjr ting som gjr deg selv sliten og lei deg, for andres skyld. Sett ned foten en gang i blant, og tenk bare p deg selv i ett yeblikk. Ikke sett deg selv i brann for gjre andre varme.

    Og til sist; glem hva som har skjedd, dropp de menneskene i livet ditt som vil deg vondt og tilgi. Ikke br nag over ting som har skjedd, det gjr ikke annet enn deg selv vondt, og du kommer ingen vei med det. Slipp det, og du vil se hvor mye lettere ting blir.

  • Publisert: 07.10.2015, 15:39
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 0 kommentarer
  • Valg

  • Publisert: 04.10.2015, 13:40
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Etter ha blitt konstant kalt stygge ord av en du brydde degveldig om, dyttet og blitt delagt psykisk. Etter ha blitt en fange etter kun noen mneder, etter ha mistet all friheten til gjre hva du ville, snakke med hvem du ville og vre hvor du selv ville. Etter alt dette, ville du ikke gripe den eneste muligheten du hadde til komme deg bort?

    Etter all den drlige oppmerksomheten du fikk hjemme i Norge, hos din nrmeste, i ditt eget hjem. Plutselig blir du sendt avgrde til en helt annen by, i et helt annet land, med helt fremmede folk med noen kjente som du kun har utvekslet et par ord med. Plutselig kommer all den positive oppmerksomheten fra en helt annen person du ikke aner hvem er. Han legger plutselig merke til alle dine gode egenskaper, han legger merke til detaljer ved utseende ditt og gir deg komplimenter du ikke har ftt p en stund.

    Du er i et helt annet land, og innser for deg selv at du ikke er avhengig av den personen du trodde du var avhengig av likevel. Avstanden er ikke s farlig, og den kunne likegodt bli permanent. Din trang til ha mtte sende meldinger daglig har falt, og du tenker ikke engang p svare p meldingene du fr.



    Han fr ikke lenger dyttet deg, eller skreket deg i ansiktet. Men han klarer likevel skrike deg i telefonen, den frste telefonsamtalen p dagevis, og det eneste han klarer er skrike til deg, fortelle hvor hpls du er. I tjue minutter, ren kjefting og krangling. Til tross for den dyre telefonregningen.

    Du skjnner at denne personen er ikke godt for noen ting. Denne personen vil deg ikke noe godt. Denne personen var en person du brydde deg om, men ikke n lenger. Fordi det kommer en fremmed inn i livet ditt, og behandler deg titusen ganger bedre enn hva han andre gjorde eller noen gang kommer til gjre. Valget er enkelt.

    Hvem er det drlige mennesket? Du som velger bryte kontakten, nr dere er milevis unna eller han som lover gjre det godt igjen KUN fordi han vet at han har mistet deg? Sjanse p sjanse, lfte p lfte. Ingen forandring. Lftene er tomme ord, kun fordi han er en eiesyk jvel som ikke tler f kritikk tilbake, fordi han er enkeltsett bare en taper som aldri kommer til f noe bra og klare ta vare p det, uten fle trangen til vre lederen og m kontrollere alt.

  • Publisert: 04.10.2015, 13:40
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • fat girls skinny bitches

  • Publisert: 03.10.2015, 21:36
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Det er alltid snakk om ikke snakke nedlatende om folk som har litt mer fett p kroppen. Du skal ikke kalle dem feite, de er ikke store og heller ikke overvektige. Skal du beskrive en person med mer fett p kroppen, s fortell hrfargen og hvordan frisyre han eller hun hadde. Aldri i livet at du skal si at den personen var litt stor, eller mye strre enn gjennomsnittet.

    OG jeg er helt enig i at de er mennesker som skal behandles likt som alle andre. De har flelser, og mesteparten kan mest sannsynlig ikke noe for at de har mer fett p kroppen enn andre. Du skal ikke slenge til en person at de er feite, fordi det er ikke snilt. Det er sant. MEN nr kommer tynne folk inni bildet? Nr ble det greit kalle en person tynn og ikke feit? Nr ble det greit kalle noen undervektig, men ikke overvektig? Hvorfor er det greit beskrive noen som spinkel eller skjelett?

    I want your body

    Jeg blir s sinnssykt provosert nr jeg ser noen som skriver; "Mer ta i, mer vre glad i." Er du seris? Det er greit at det kan vre en jvla fantastisk mulighet fr f dem som er litt strre og har faktisk mer ta i til fle seg bedre. Men hvordan fler de som ikke har noe ta i seg da? Ogs det fine bildet som gr rundt som forteller "Real men like curves, only boys go for bones" ?!? De som har masse kurver og mer ta i fler seg sikkert helt fantastiske nr de bildene gr rundt, og omtrent hele befolkningen sier seg enig.

    Men hvordan i helvete tror dere disse jentene som er et "skjelett" fler seg da? DRITT. Mest sannsynlig. Det m g an snakke positivt om noe uten mtte snakke nedlatende om det motsatte. Jeg har aldri sett innlegg om hvor fantastiske tynne jenter er, der det i tillegg kommer nedlatende ord om de som er strre. Aldri. Fordi da hadde folk reagert som bier. Men det er tabu.

  • Publisert: 03.10.2015, 21:36
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 3 kommentarer
  • Abort = drap?

  • Publisert: 02.10.2015, 09:01
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg fr stadig hre flere og flere meninger om hva andre syns om abort. Noen mener det er helt greit, og andre mener det er det samme som drepe et annet menneske. Dette er en sak jeg har tenkt veldig mye over, og jeg har gtt frem og tilbake hva jeg mener om det. Men n vet jeg 100% hva jeg str p, og hva jeg mener om dette alternativet.

    Jeg er 110% FOR abort. I mine yne er ikke abort drap. Det var en gang jeg satt grt over et bilde jeg s som handlet om dette, men jeg skjnte noen minutter etterp at det ikke var noe feil likevel. Fordi dette er et fantastisk alternativ for de som nsker det. Det er et fantastisk alternativ for de som har blitt seksuelt misbrukt og blitt gravid, jeg tror ingen ville valgt beholde den ungen som ble skapt pga vold. Jeg hadde heller aldri stttet det dersom noen andre mente at hun burde beholdt ungen. Det kunne blitt et fantastisk menneske, ja. Barnet kunne blitt fdt og delt noe fantastisk til verden. Men moren mtte fortsatt sittet igjen med et arr resten av livet, at akkurat dette mennesket, det finnes fordi hun ble misbrukt.

    Abort er et fantastisk alternativ til unge jenter som blir gravide. Prevensjonsmidler er aldri 100% sikre. Men vi bruker det likevel, gjr vi ikke? Sjansen er liten, men hvis du er den ene prosenten som blir gravid uansett om du brukte prevensjonsmiddel, er abort den fantastiske muligheten for deg til rette opp.



    Det finnes sikkert mange fantastiske unge mdre der ute, og jeg har ingenting imot dem. Kanskje dem ville bli ung mor, eller kanskje dem rett og slett er helt motsatt av meg, og syns abort er drap. Jeg syns det er trist at livet til noen kan snus p hode fordi noen roper at hvis ikke, s dreper du et menneske. Jeg syns det er trist at abort har ftt en snn fordom, at man er en morder dersom man gjr det eller sttter det.

    Ble du gravid p en fest du var p nr du var 15, du bor hjemme med foreldrene dine, og lever p 1000 kroner i mneden og ikke er i et stabilt forhold? Du er mest sannsynlig ikke klar. Og det er helt greit ta abort. Det er helt greit hvis du fler du er klar ogs. Men det er et liv det er snakk om. Et menneske som vil kreve din oppmerksomhet dgnet rundt i mange, mange r. Det er ikke noe du kan sette til siden hvis du kjeder deg eller kaste bort nr du gr lei.

    Jeg har lest om jenter som har blitt gravide i veldig ung alder som fler at abort er et helt feil valg, nettopp fordi det finnes folk der ute som skriker morder til deg dersom du er uenig med dem. Det finnes folk der ute som skriver lange tekster som gjr snn at du vil f drlig samvittighet, og ikke klare ta et valg, og til slutt ender du opp med et barn du ikke klarer ta vare p.

  • Publisert: 02.10.2015, 09:01
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 3 kommentarer
  • Vil du gifte deg med meg?

  • Publisert: 01.10.2015, 17:15
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Jeg hadde en pen diskusjon istad. Jeg stod opp for noe jeg ikke trodde jeg brydde meg en dritt om. Men alt handler om komme i situasjonen selv, du blir tatt opp etter veggen der det kreves en reaksjon av deg. Og jeg inns plutselig jeg hadde en sterk mening om noe jeg ikke ante jeg hadde. Jeg ble skikkelig satt ut av noen av kommentarene fra de andre med andre meninger enn meg. Jeg respekterer meningene deres fullstendig, og jeg dmmer ingen fra ha en annen mening enn min.

    Jeg vil gjerne hre deres meninger om samme sak. Er jeg gammeldags, eller har bare ting forandret seg helt sinnssykt.

    Forlovelse. Det som kommer etter at noen har sutte seg ned p sine knr, rett foran deg og spurt; "Vil du gifte deg med meg?" Det er noen som ser opp til deg, og spr om du vil tilbringe hele livet ditt med den personen. Du gifter deg ikke for morroskyld. Du spr ikke en annen person om gifteml dersom du ikke vil tilbringe hele resten av livet ditt med den personen.



    Forlovelse er teknisk sett ikke bindene. Du har bare gitt et lfte. Muntlig. Ingen kontrakt. Dere har kanskje p noen ringer for vise frem forlovelsen, noen ringer som kan taes av nr som helst. Dere har bare gtt et skritt nrmere, dere har gtt fra kalle dere kjrester eller samboer til forlovet.

    Men er det ikke et lfte i seg selv si ja? Eller sprre en annen person om dem vil gifte seg med deg? Det er et lfte. Er du ikke klar, s sier du ikke ja. Er du ikke sikker, s sprr du ikke. Ja og nei er ikke ndvendigvis de eneste svaralternativene. Det er ikke slik at hvis du avslr, s er forholdet delagt. Men hvis du bryter en forlovelse, s mener jeg at du har et svakt syn p kjrlighet, og er en som bryter sine viktigste lfter.

  • Publisert: 01.10.2015, 17:15
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 6 kommentarer
  • tanker

  • Publisert: 09.09.2015, 13:14
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Det er helt sykt hvordan flelsene dine forandrer seg hele tiden, og se tilbake hvordan ting var for flere r siden, og hvor mye som har forandret seg. Jeg skulle aldri i verden tro jeg skulle sitte her jeg gjr idag for 3 r siden, ha de menneskene jeg har rundt meg. Det er faktisk helt sykt hvem som er mine nrmeste, og hvem som er ute av livet mitt n. Jeg kunne aldri gjettet dette, og hvis noen fortalte meg dette, hadde jeg aldri i verden trodd p det.

    Men jeg er s heldig. Jeg har funnet min plass, og endelig fler meg meg trygg, elsket, spesiell og nsket ovenfor de menneskene som er i livet mitt n. Jeg er s takknemlig for de nrmeste vennene jeg har rundt meg, og ikke minst s takknemlig for den fantastiske kjresten jeg har funnet meg. Jeg er s heldig, og han er s spesiell og betyr s utrolig mye for meg. Jeg elsker han, og nsker meg ingen andre enn han til tilbringe livet mitt med.

    Vi er bare 19 r, og vi er i en utrolig skremmende alder. Jeg har nettopp gtt ut av skolen, og driver utdanner meg. Det er ikke lenge til jeg er 20 r, og faktisk ikke tenring lenger. Jeg har kommet langt forbi streken da jeg kunne kalle meg selv myndig og m bestemme over meg selv. Jeg er s redd for at livet jeg lever n bare er midlertidig, og alt kommer til forandre seg og snu oppned igjen. Kanskje jeg kommer til elske det, men jeg hater tenke p det. Jeg vil ikke ha noe forandring. Jeg vil ha de vennene jeg har, og jeg vil ha kjresten min for alltid. Ingenting kan garantere at jeg fortsatt kommer til vre venn med de jeg er venn med n, og ingenting kan garantere at jeg og Andreas kommer til vre sammen for alltid. Men jeg nsker det, fordi jeg er s tilfreds med snn ting er n at det er s skummelt tenke p om kanskje fem r, er ting helt annerledes.



  • Publisert: 09.09.2015, 13:14
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 1 kommentarer
  • "jeg er en hore"

  • Publisert: 25.06.2015, 17:20
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Det er vell bare midt p natten, eller i mitt tilfelle kvart p fem p morgningen man fr masse tanker oppi hodet, det er umulig sove, og man m rett og slett bare sette seg ned f alt ut. Snn fles det, og det hjelper ikke skrive det ned p et papir. Noen m kunne lese det, forst det, sette seg i min situasjon eller fle de har vrt i samme situasjon selv.

    Nr er en jente hore egentlig? Er det nr hun har hatt sex fr ekteskap, sex med mer enn n person, eller har hatt kjreste fr? Eller funnet mange gutter tiltrekkende, og ikke gjort noe annet enn dagdrmme om dem? Er det nr hun har kysset flere enn to stykk p munnen, og kanskje de ikke var noe du kan kalle Leonardo DiCaprio eller Tom Cruise.

    Jeg hadde en kjreste. Jeg vet ikke om jeg vil kalle han det engang, fordi jeg var slaven hans. Han manipulerte meg, lurte meg, spilte p flelsene mine. Han kalte meg hore, og han hadde null respekt for meg. Han satt ikke pris p meg. I tillegg var han ddssjalu, og alltid redd for at jeg ville finne noen bedre enn han. Han var redd for at andre kunne finne meg attraktiv og bli interessert i meg. Men mellom alt det, hadde han null respekt for meg og det fltes ikke ut som han satt pris p at han hadde meg.

    Jeg var hore fordi jeg hadde hatt en kjreste fr han. Jeg var hore fordi jeg hadde kysset flere gutter. Jeg var hore fordi jeg syntes kjendiser var kjekke. Jeg var hore fordi jeg hadde guttevenner. Jeg var rett og slett en hore i han sine yne. Han skrek og kalte meg en hore foran vennene vres. Men det var aldri han sin feil, det var alltid min feil. Han ble sur fordi jeg begynte grte over det srende kallenavnet han hadde gitt meg, han sa jeg ydmykte han, og folk trodde han var slem mot meg. Noe han ikke var i hans yne. Men han var det. Han var aldri snill mot meg. Det gikk ikke en dag engang, uten at vi kranglet. Kranglet om hva? Jeg aner ikke, det var bare alltid ett eller annet han hadde pirke p med meg. Jeg var aldri bra nok. Og ting jeg hadde gjort fr jeg i det hele tatt visste hvem han var, plaget han.

    Han tvang meg til slette gode venner jeg hadde p Snapchat, unfollowe dem p Instagram og unlike bilder jeg hadde likt p Facebook. Jeg fikk ikke lov til svare gutter p Snapchat. Jeg fikk ikke lov til sprre hva bestevennen min gjorde, og hvordan det gikk med han. Jeg fikk s vidt lov til ha plakater av Harry Styles hengenes p rommet mitt. Hvorfor? Han flte seg truet. Han var aldri fornyd med seg selv, han hadde null selvtillit. Og han lot sine svakheter g utover meg.



    Han kunne sitte sende meg meldinger p skolen over hvor idiotisk linje jeg gikk. Salg, Service, Sikkerhet - ingen fremtid. Jeg hadde null fremtid i han sine yne. Han var ikke stolt over at jeg hadde valgt g min egen vei, og fullfre noe jeg virkelig ville. Han sa det bare var tapere som gikk der, de med ingen fremtid. De som kom til ende i kassa p Rema 1000. Gjett hva? Jeg har ftt jobb, ikke p Rema 1000 eller Kiwi. Ikke i en kasse i noen som helst butikk. Men det jeg gikk for nr jeg frst skte p denne idiotiske linjen.

    Jeg fikk heldigvis nok engang jeg ogs, og jeg sa det til han. Jeg burde kanskje sagt ifra p en hardere mte, fordi det fungerte ikke. Han holdt fortsatt fast. Jeg trodde vi var venner, men vi var aldri venner etter jeg slo opp med han. Han trodde ikke p det. Han holdt s hardt fast, og han prvde alt for f meg tilbake - likevell kalte han meg hore. Alle vennene mine sa til meg jeg mtte si til han p en strengere mte. Vise at jeg faktisk mente det. Men han kom bare med tomme trusler som jeg var livredd for. Det endte med at en kompis av meg tok tastaturet og satt han ordentlig p plass. Det hjalp, men ikke helt.

    1.mai klarte jeg det endelig. Jeg satt i russebilen min, fortvilet og ante ikke hva jeg skulle gjre. Da sa dem til meg at det ikke kunne fortsette. Jeg mtte bare vre sterk, og jeg hadde mennesker rundt meg som ville sttte meg uansett hvilke trusler han kom med. Jeg hadde allerede blokkert nummeret hans, s han kunne bare kontakte meg personlig eller p Snapchat eller Facebook. Jeg satt grt i russebilen med vennene mine da han kom bort til russebilen, og lurte p hva som hadde skjedd. Hva som hadde skjedd? Han hadde nettopp kommet med masse trusler, holdt fast hodet mitt mens han dyttet meg og kalt meg hore. Igjen. Jeg sa ingenting. Jeg valgte ignorere han. Og siden den gangen har jeg ikke svart han. Han sendte tusenvis av meldinger p Facebook og Snapchat. Men jeg svarte han ikke. Det tok meg tre mneder bli kvitt han.



    Jeg trodde aldri at et annet menneske kunne behandle noen p den mten. Vi var sammen i tre mneder, og siden dag n har han holdt p p denne mten. Hvorfor s jeg ikke det tidligere? Hvorfor satt jeg ikke ned foten fr?

    Men kanskje alt dette negative bringte meg frem til hvordan jeg har det til dags dato, hvor jeg faktisk har det kjempebra. Lettet for han er ute av livet mitt, og jeg er ikke den eneste som er det. Alle rundt meg s hvordan han behandlet meg, hvordan jeg ble av han, hvordan jeg lot meg herse med. Jeg har fantastiske mennesker rundt meg, og en kjreste som verdsetter meg, er glad i meg, stolt over meg, han lar meg vre venn med hvem jeg vil, han stoler p meg. Og best av alt, han kaller meg jenta si, og ikke hore.

  • Publisert: 25.06.2015, 17:20
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 7 kommentarer
  • virkeligheten

  • Publisert: 08.04.2015, 14:35
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • Alle har vrt borti mobbing, p en eller annen mte har alle vrt borti det. Om du selv har blitt mobbet, vrt mobber eller sett en blitt mobbet. Alle vet ihvertfall hva det er. Barneskolen er det perfekte stedet der man lrer at mobbing ikke er ok, men de fleste barn blir mobbet. Men barn lrer fort at alle er forskjellige, og det spiller ingen rolle om vi er lyshudet, mrkhudet, tynne, lubbene, hye, lave, om vi har stor nese eller bruker briller. Og de fleste barn lrer og akseptere akkurat dette, og de fleste vokser opp og faktisk blir voksne.

    N har ikke jeg vrt borti mobbing siden barneskolen. Jeg vet ikke med dere, men det gikk ganske fort av "moten" av kullet mitt. Usaklige kommentarer? Ja. Men aldri mobbing. Men etter jeg startet VG2 om igjen, og valgte g en ny linje - dermed mtte g med elever som var ett r yngre enn meg ble ting annerledes. Jeg elsker klassen min. Jeg fler ikke jeg er ett r eldre enn dem, bare i visse omrder har de mye forskjellig humor enn hva klassen min hadde.



    N har det seg slik jeg trodde 17-18 ringer aksepterte hverandre i vres samfunn. Og de gjr de, ihvertfall alle jeg kjenner. Og gamle klassen min, der var det aldri kroppspress for eksempel. Jentene kunne komme i slitte joggebukser, hret i en bustete dott og usminket ansiktet - ingen brydde seg.

    N? De glor deg fra topp til t, med stygge blikk. De snakker hyt og penbart om deg - rett foran deg. Og de gr rett oppi trynet ditt og sier du ser ikke ut. Og dette er snakk om to jenter som fr ihvertfall fire andre jenter til fle seg dritt.

    Jeg skjnner ikke hvordan noen i det hele tatt kan syns det er greit, g bort til personer de ser daglig, ser de ser fle ut. Baksnakke dem hyt, rett foran trynet deres, og fremdeles fle seg som dronninger. Og jeg skjnner ikke hvordan ett r kan gjre s stor forskjell. Fordi det merket jeg virkelig etter jeg ble kjent med disse jentene. Jeg trodde ikke snne mennesker fantes, og at de bare var p film. Jeg visste at mennesker var slemme og falske, men jeg visste ikke at noen var s fle at de kunne si det rett oppi trynet p folk at de var stygge. Kanskje jeg bare har levd i en liten boble, og vrt s heldig aldri kommet borti dette fr n.

    Bloggen er et perfekt sted skrive ned slike ting. Om noen fler seg truffet - bra. Hper du skjerper deg. Og om noen har opplevd det samme - snakk med noen, snakk med meg, del dine opplevelser. Det er ingen grunn til fle seg dritt p grunn av noen jenter som er desperate etter delegge selvtilliten til andre.

  • Publisert: 08.04.2015, 14:35
  • Kategori: flelser/tanker/meninger
  • 3 kommentarer
  • hits