Stine in Wonderland ♥

Utmattet

  • Publisert: 30.03.2017, 18:06
  • Kategori: hverdagsproblemer
  • Jeg er så lei. Lei av å være sliten, utmattet og trøtt hele tiden. Lei av å aldri få sove når jeg må. Lei av å ha en ødelagt døgnrytme. Jeg blir så sliten av dette. Jeg håper når våren kommer, at humøret blir bedre, formen blir bedre og kroppen begynner å samarbeide litt. Enn så lenge ser jeg frem til helg. Det skal bli deilig nå.

  • Publisert: 30.03.2017, 18:06
  • Kategori: hverdagsproblemer
  • 2 kommentarer
  • ROMANTISERING AV OVERVEKT

  • Publisert: 26.03.2017, 21:29
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • Jeg er lei av alt som heter «kropp». Jeg er drittlei av at alle tror at ingen tynne kan være syke eller misfornøyd med kroppen sin. Jeg er lei av at romantisering av tykke og overvektige mennesker. Når ble overvekt vakkert? Når ble en sykdom som kan ta livet av deg vakkert? Aldri. Jeg er drittlei av at det motsatte av «tynn» ikke er «tykk». Jeg er drittlei av å bli sett på som slem hvis jeg bruker ordet «tykk» når jeg beskriver en person, men jeg kan gjerne beskrive en person som «tynn». Det motsatte av «tynn» er «kraftig» eller «stor beinbygning».

    Jeg er drittlei av at tynne, vakre mennesker ikke kan legge ut bilder av seg selv i lite tøy uten å bli kalt oppmerksomhet syk. Jeg er drittlei av at tykke mennesker tror de kan si hva de vil til de som er tynne. Hvorfor er det alltid det «tykke» mennesket som er offeret, og det «tynne» som er slem? Hvorfor er det slik at man automatisk har ingenting å si dersom man er tynn, men hvis du er kraftig kan du si alt i verden?

    Hvorfor er det greit for en overvektig person å kalle meg skjellet? Hvorfor kan vedkommende be meg spise mer, og gjerne dobbelt så mye og tre ekstra kakestykker fordi «jeg trenger de ekstra kaloriene»? Hvorfor kan de ta hånden rundt armen min og si «Shit, du er tynn as!» Hvorfor kan de det? Men hvis jeg gjør det motsatte, da blir jeg sett på som en mobber..? Hvorfor kan ikke jeg be deg spise mindre? Hvorfor kan ikke jeg si at du må spise mer salat? Hvorfor kan ikke jeg ta armene rundt deg å si at jeg ikke når rundt? Hvorfor kan ikke jeg kalle deg tjukk, når du kaller meg skjelett?

    Jeg har aldri hørt noen klage, bli sint, lei seg eller kalt det mobbing dersom en tykk person har sagt noe slikt som «du kan jo bare spise hva som helst, du har jo godt av det.» Jeg har aldri turt å si ifra når noen har tatt hånden rundt håndleddet mitt og kalt meg tynn. Kanskje fordi jeg trodde det var et kompliment. Eller at jeg i hvert fall måtte ta det som det, eller så var jeg utakknemlig. For meg, så er det ikke et kompliment å bli kalt tynn mens noen har hånden rundt håndleddet mitt. Jeg ser på meg selv som et beinrangel da. Kanskje jeg burde legge på meg? Men det er best å ikke si noe.

    Jeg har ikke godt av flere kakestykker bare fordi jeg veier 10 kilo mindre enn deg. Jeg har ikke godt av de ekstra kaloriene. Det er fortsatt enormt mye sukker, fett, karbohydrater som kroppen min ikke trenger, og dermed ikke er sunt for meg. Jeg trenger ikke noe mer enn deg bare fordi jeg er tynnere.

    Jeg er drittlei av romantisering av overvekt. Jeg er lei av at folk bruker ordet «kroppspress» eller sier at alle er like vakre uansett hvordan man ser ut, som en unnskyldning til å ikke slanke seg, spise sunt og leve normalt. Når ble det fint å være overvektig, og ha en usunn kropp? Når ble det vakkert å ha sykdommer som kan ødelegge både helsen og livssituasjonen din? Når ble det sterkt av et menneske å ikke klare å gå opp trapper? Du kan ikke sitte og si at du er glad i kroppen din, når kroppen din ikke fungerer som den skal. Å være overvektig er ingen unnskyldning. Hvorfor skal man sitte å heie frem dette? Hvorfor er dette noe å være stolt av?

    Jeg sier ikke alle skal se ut som Barbie-dukker og veie 50 kilo ? langt ifra. Men å ha en normalkroppsvekt er vakkert. Å være overvektig er ikke vakkert uansett hvor mye du vrir og vender på det. Det er en sykdom, og sykdommer bør aldri romantiseres eller heies frem. Ta vare på kroppen din, og ikke la den forfalle og bli syk.

  • Publisert: 26.03.2017, 21:29
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • MINNER OM VÅR

  • Publisert: 26.03.2017, 21:24
  • Kategori: fotografi
  • Helt siden februar ble ferdig har jeg sett frem til vår. Men helt til nå har mars bare vært kald og jævlig, og det var kanskje enda mer snø i mars enn det det var i januar - ikke greit! Men igår var det så fantastisk ute! Det var fremdeles litt kjølig i luften, men sola skinte og det så ut som en skikkelig vårdag! Det samme idag, idag satt jeg faktisk ute med fuglene mine og spiste is (jeg spiste is). Det var sååå fint! ♥ Og som den optimisten jeg er, så har jeg tatt frem vårskoene og håper jeg kan bruke dem imorgen. Jeg håper ikke jeg blir skuffet når jeg går ut døren imorgen, for nå er jeg sååå klar til å droppe vinterjakka og finne frem skinnjakka og lette sko igjen. 

    Jeg og Andreas gikk oss en liten tur igår. Det var deilig, og veldig fint å nyte det fine været. ☼









     

  • Publisert: 26.03.2017, 21:24
  • Kategori: fotografi
  • 4 kommentarer
  • Jeg vil se film om 22.juli angrepet

  • Publisert: 22.03.2017, 22:09
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • Dette kommer nok til å provosere mange - men prøv å se ting fra forskjellige perspektiv. Det er ikke vits å angripe meg som person fordi jeg har en annen tankegang enn deg.

    Jeg ser det har vært snakk om skuespillere som har takket nei til rollen som Anders B. Breivik. Det er sikkert en tøff rolle å spille, og det er forståelig at det er mange som ikke ønsker å spille Norges største terrorist. Jeg forstår også at det er fortsatt veldig tidlig. Det er snart 6 år siden, men kjennes fortsatt ut som det var igår det skjedde. Sikkert spesielt for de som var igjennom det, og de som mistet noen. Det angrepet har gjort noe med veldig mange, og Norge i seg selv. Dette angrepet er en del av Norges historie, og en del av verdens historien. Anders er fortsatt veldig mye i mediene, både i aviser og på TV. Jeg forstår at å se ansiktet hans gang på gang må være vanskelig for de pårørende.

    Jeg er ikke berørt av dette angrepet. Jeg mistet ingen kjente, og jeg var der heller ikke selv og opplevde det. Jeg bare så det på TV, hørte om det på nyhetene og snakket om det med venner. Den eneste måten jeg ble påvirket av dette var fordi dette skjedde i mitt land. Og mitt trygge, lille land føltes ikke så trygt lenger. Det var veldig vanskelig for meg å forstå alvoret i førsten, men etterhvert forstod jeg mer og mer. Jeg syns det var ufattelig trist. Jeg ble sint. Hvordan kan dette være eneste måten å uttrykke hva du mener på? Det burde finnes andre måter enn å angripe en hel øy full av ungdommer og sprenge et bygg i Oslo.

    Det er nettopp derfor jeg vil ha en film. Vi har filmer som for eksempel "The Boy in the Striped Pysjamas". Selv om kanskje historien ikke er helt sann, så er jo handlingen ekte. Det skjedde jo faktisk. Jødene var fanget i en leir, og ble gasset ihjel. Hvorfor kan vi lage en film om det uten problemer? Jeg vil påstå at Hitler var en verre person enn det Anders Breivik var. Hitler startet en verdenskrig og ville utrydde et helt folkeslag. Jeg skal ikke si noe på at det Anders gjorde var ingenting i forhold, men jeg vil fortsatt påstå at Hitler var verre og farligere.

    Det er kanskje fremdeles veldig tidlig for en film. Men jeg ønsker at dette er noe som kan kunne bli lagd, og en god skuespiller takker rollen som Anders Breivik. Jeg ønsker ikke en film fordi jeg mener at Anders fortjener mer oppmerksomhet, eller noe i det hele tatt. Men dette er historie. Jeg tror ikke det er sunt å bare glemme alt. Jeg tror at dette er noe vi må huske, uansett hvor tungt det er.

    Jeg tror at filmen hadde vært interessant. Ingen mennesker er like, og dette er jo et bevis på det. En film hvor vi kan se hele prosessen. Helt fra begynnelsen, planleggingen av alt. Hva fikk han til å tenke seg frem til dette? Angrepet. Redde ungdommer som frykter livet sitt. Og etterforskningen. Hvorfor ringte han politiet selv? Hvorfor rømte han ikke? Hvordan er livet til de overlevende? Dette er selvsagt noe man kan lese om, men en film kunne vært oppsummerende. Jeg vil se den filmen. Jeg vil ikke bare lese om 22.juli, jeg vil se det med mine egne øyne. Prøve å forstå mer, og sette meg inn i øyeblikket. Kanskje ikke nå, men om noen år.

  • Publisert: 22.03.2017, 22:09
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • 2 kommentarer
  • VAKKER NATUR

  • Publisert: 19.03.2017, 20:31
  • Kategori: fotografi
















  •  

  • Publisert: 19.03.2017, 20:31
  • Kategori: fotografi
  • 4 kommentarer
  • GREEN DRESS

  • Publisert: 19.03.2017, 18:01
  • Kategori: hverdag
  • Nå har jeg nettopp kommet ut av dusjen. Og jeg har allerede rukket å sove et par timer etter vi kom hjem idag. Våknet i bråhast når klokken var 10.30, og utsjekk var klokken 11.00, så da måtte vi bare forte oss å kle på oss, rydde og pakke sammen sakene. Det var ikke akkurat en rolig start på dagen, men men! 

    Det var veldig hyggelig igår, og enda bedre mat enn hva det var på fredagen. Det er så moro med så fantastisk god mat, og at det er tre-retters. Vi fikk også noen drikkekuponger til å bytte inn i baren, så da ble det også noe godt å drikke både til maten og etter. Jeg har kost meg veldig, ihvertfall. ♥



     

  • Publisert: 19.03.2017, 18:01
  • Kategori: hverdag
  • 4 kommentarer
  • Good dinner

  • Publisert: 18.03.2017, 15:09
  • Kategori: opplevelser / reiser
  • Dette var gårsdagens forrett, middag og dessert. Det smakte supergodt!

    I skrivende øyeblikk sitter jeg på hotellrommet mens Andreas er på møte. Vi er ikke så langt borte, men jeg syns uansett det er deilig å komme seg litt vekk og gjøre noe annet, se noe nytt og slappe av og spise god mat.

    Ønsker dere en fantastisk lørdag

  • Publisert: 18.03.2017, 15:09
  • Kategori: opplevelser / reiser
  • 10 kommentarer
  • HAIR TALK

  • Publisert: 16.03.2017, 14:48
  • Kategori: fashion/makeup/hair
  • Jeg syns det er veldig morsomt å eksperimentere med hår. Prøve ulike hårfarger og frisyrer. Selv om jeg til syvende og sist er blond, og definerer meg selv som blondine selv om håret mitt har vært både rosa og blått, så er det alltid blond jeg vil være. Det er den fargen jeg er født med, og den fargen jeg kler best. Men det er derfor det er så bra at det er så enkelt å farge håret til hvilken som helst farge. Det er jo tross alt bare hår, og det vokser jo alltid ut igjen. 

    Det er rart hvor mye en hårfarge kan forandre utseende. Men det er gøy. Bare synd at håret kan ta veldig skade av det, og det kan bli forferdelig dyrt å rette opp feil. Den smellen har jeg gått på etter jeg hadde blått hår. Det skulle egentlig bli lyselilla, men så endte jeg opp med en blå/turkis farge jeg aldri ble kvitt, og mistet halve håret fordi jeg måtte klippe det. Jaja. Det var gøy så lenge det varte ihvertfall.

     

  • Publisert: 16.03.2017, 14:48
  • Kategori: fashion/makeup/hair
  • 7 kommentarer
  • My favorite city

  • Publisert: 15.03.2017, 15:58
  • Kategori: opplevelser / reiser
  • Jeg har i mange dager nå lengtet tilbake til Paris. Eller nå lyver jeg, jeg har lengtet tilbake siden vi dro derfra, og det er ca. ett år siden. Tiden flyr!

    Jeg vet ikke, men det er noe med denne byen som har gjort meg helt håpløst forelsket. Jeg får sånn glad-stemning i hele kroppen, og jeg føler meg nesten litt hjemme. Synd jeg ikke snakker fransk, eller så hadde jeg flyttet dit med en gang. Om så jeg måtte bodd på gata. Da kunne jeg lugget i parken rett ved Eiffeltårnet hele døgnet. (Neida..)

    Jeg skal definitivt tilbake. Jeg har allerede vært der to ganger, men jeg har absolutt ikke fått nok av denne byen. ❤

  • Publisert: 15.03.2017, 15:58
  • Kategori: opplevelser / reiser
  • 2 kommentarer
  • La russen gjøre som de vil

  • Publisert: 14.03.2017, 16:00
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • Jeg føler at russetiden har mistet konseptet sitt litt, og har blitt noe helt annet. Jeg føler ikke lenger russen feirer at de er ferdig med skolen, og at eksamen er bestått. Det føles ut som det eneste russen vil oppnå er å være store drittsekker som tror de kan gjøre hva de vil, og si hva de vil, bare fordi de er «russ». Akkurat som «russ» er en beskyttet tittel som gjør slik du er fredet mot alt, og kan herved gjøre hva du enn føler for.

    Det har vært en del oppstyr i media på grunn av en enkel sang. Jeg syns det er fint de trekker det frem, men jeg syns det er dumt de bare trekker frem en sang. Akkurat som det bare er en sang som har slike tekster. For det er det jo ikke. Omtrent alle russesangene inneholder tekst der jenter blir kalt horer, og veldig mye annet. Og bare det syns jeg er veldig ekstremt. Hvorfor skal vi jenter tolerere å bli kalt «hore» til enhver tid? Hvorfor skal det være kult? Og hvorfor skal det være greit at gutter kaller jenter for det? Hvorfor er VI horer og de kule hvis de ligger med mange? Akkurat det har ikke så stor betydning, men det er nedlatende å kalle jenter for det. Og det er ikke greit. «Hore» er ikke et morsomt ord. Man trenger ikke det ordet for å lage en bra og fengende sang, eller for å ha det gøy.


    Jeg er medlem i en gruppe der det ble diskutert den ene sangen der de sang om 13-åringer. Ikke bare er det helt på trynet å synge om seksuell omgang med en 13-åring når du selv er 18-20 år, men det som ble sagt var at «det er ikke noe stress, la russen ha det gøy.» eller «de er russ, hvorfor er det så farlig?» Nei, hadde det vært farlig dersom en vanlig gutt på 19 år sang det? Hvorfor er du beskyttet fra sånne ting når du er russ? Hvorfor kan du gjøre hva faen du vil BARE fordi du er russ? Så det vil si det sekundet du får på deg russebuksa, så kan du gjøre hva du vil. Kalle jenter for horer, ha seksuell omgang med 13-åringer, voldta, sloss, ødelegge ting ? det er helt okei, så lenge du er russ.

    Sangen ble endret, så nå synger de om 17-åringer i stedet for. Så vidt jeg vet. Det var så sinnssykt mange som reagerte negativt på at de endret sangen. «Det er jo bare en sang». Ja, det er greit nok at det bare er en sang. Men hva slags budskap sender det? Det sender jo åpenbart at det er helt greit å ha seksuell omgang med en 13-åringer uansett hvordan du vrir og vender på det.

    Jeg var russ for to år siden. Og selv om det var veldig morsomt, så syns jeg hele konseptet har blitt snudd veldig opp ned. Verken jeg eller min gjeng var i nærheten av så idioter som de man leser om. Men det er skammelig at en morsom feiring skal bli snudd til noe skummelt, ekkelt og skamfullt. Fordi det er jo gøy å være russ, og man er det jo trossalt bare en gang.

  • Publisert: 14.03.2017, 16:00
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • 6 kommentarer
  • LATELY ON INSTAGRAM

  • Publisert: 14.03.2017, 13:04
  • Kategori: sosiale medier

  • @ STINETHS

     

  • Publisert: 14.03.2017, 13:04
  • Kategori: sosiale medier
  • 3 kommentarer
  • Definert av dårlige handlinger

  • Publisert: 14.03.2017, 08:29
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • Det er dumt at man kan blir definert av valg man har tatt. Kanskje dumme valg man angrer seg over, eller valg man tok for lenge, lenge siden ? som egentlig ikke har noen betydning i dag. Det er dumt å se at andre mennesker definerer et annet ved å høre på hva andre syns om dem, og aldri rekke å bli kjent med vedkommende før de dømmer. Det finnes så altfor mange av dem, som bare forhåndsdømmer av hva de har hørt av andre, og nekter å høre på hva som faktisk er sant og hva som er hele historien.

    Du kan ikke vite bakgrunnen for hvorfor et annet menneske tok et valg han eller hun gjorde. Du kan ikke dømme utfra det bare fordi er uenig. Kanskje det var den eneste muligheten vedkommende hadde. Eller kanskje det var den eneste muligheten som skulle til for at en skulle bli lykkelig igjen. Det var det som skulle til for å bli kvitt all den dårlige stemningen rundt seg selv, og endelig føle at man kan leve litt igjen.



    Det er mange valg jeg har tatt som andre har vært uenige i, men det var vært nødvendig for at jeg skulle bli glad, og leve videre. Jeg kan ikke bare stoppe opp midt i livet, og føle at jeg ikke kommer noen vei. Det er ikke å leve, det er å sette livet på vent. Og det har jeg ikke tid til, og det har jeg heller ikke lyst til. Jeg vil ikke ha giftig luft rundt meg ? og mennesker som gjør meg vondt. Jeg orker ikke å stå opp hver dag og vite at det er en person som hater meg for valgene jeg tar og handlingene jeg gjør. Det er derfor man bare må kutte ut alt sammen, og finne lykken igjen, og finne på noe nytt. Bli glad på nytt. Ikke være glad på ubestemt tid, og aldri vite når neste slag blir. Det blir som å leve i frykt, og alltid føle at man må beskytte seg selv. Det er ikke godt.

    Jeg ser stadig vekk andre mennesker dra opp ting som skjedde for mange år siden den dag i dag, bare for å ha et argument. Det er ikke et argument. Du kan ikke fortsette å stå på den ene tingen den personen gjorde, som skjedde for flere år og fortelle verden at den personen er en dårlig person fordi det ble gjort en dårlig holdning. Hva er det du forteller de rundt deg? Det viser kun at du bærer nag og ikke klarer å komme deg over ting.

    Hvis en person du er glad i har blitt såret for lenge siden, legg det bak deg. For det har sannsynligvis den person gjort, og vil bare glemme hele greia. Men du fortsetter å dra det opp og legge vekt på det dårlige som ble gjort. Hva med alt det gode? Hvorfor skal du trykke ned alt det positive for å legge vekt på en negativ ting? Hva får du ut av det? Ingenting.

  • Publisert: 14.03.2017, 08:29
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • 6 kommentarer
  • JEG SAVNER DEG NOEN GANGER

  • Publisert: 13.03.2017, 11:42
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • Jeg savner deg. Ikke på den måten at jeg ikke klarer å sove om nettene, eller at jeg går konstant rundt og tenker på deg. Men jeg savner deg, og jeg savner det vi hadde. Jeg savner alle de morsomme stundene vi hadde sammen, og alt det morsomme vi fant på. Jeg savner alle hemmelighetene vi delte, og at vi hadde vårt eget språk og tankegang ingen andre forstod. Jeg savner å ha deg når jeg trenger råd, eller hjelp til noe. Du var en så god støttespiller. Du forstod meg slik ingen andre gjorde. Jeg savner å bare være med deg noen ganger. Noen ganger når jeg opplever noe, savner jeg å ha deg rundt meg til å fortelle det til. Jeg savner å fortelle ting til deg. Det var så gøy å dele alt med deg.

    Og selv om vi ikke kjenner hverandre lenger, så setter jeg pris på vennskapet vi hadde. Du var søsteren jeg aldri fikk, og det var en periode vi var uadskillige. Jeg savner den tiden. Vi vokste fra hverandre, og fra å være nesten to helt like personer, så er vi helt ulik hverandre i dag. 

  • Publisert: 13.03.2017, 11:42
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • 4 kommentarer
  • MISLYKKET FRISØRBESØK

  • Publisert: 12.03.2017, 18:15
  • Kategori: fashion/makeup/hair
  • Så var det søndag igjen. Jeg føler jeg ble litt robbet for lørdagen igår, ettersom jeg satt i frisørstolen hele formiddagen, og jeg endte opp skikkelig misfornøyd! Jeg hadde jo rosa hår, og ville tilbake til det blonde håret, bare litt mørkere enn hva jeg har pleid å hatt, fordi jeg vil prøve å få den naturlige hårfargen min tilbake. Den faste frisørsalongen jeg pleier å dra til hadde dessverre ikke tid, og desperate meg dro til den første salongen som hadde tid. Jeg hadde aldri vært der før, så det var kanskje ikke så lurt å dra dit i utgangspunktet. 

    Jeg hadde med meg en løs hestehale som var sånn farge jeg ønsket meg. De sa at det var fult mulig, bare at vi måtte bleke håret mitt først, for å få vekk rosafargen. Etter de tok i fargen vi ble enige om passet til håret jeg hadde med, og de var ferdig med å vaske og tørke håret var håret mitt BLÅTT!?!  Jeg sa raskt ifra at håret var blått, fordi de skrøt hele tiden av hvor fin farge det var og det kom til å bli så fint resultat, og lik farge som hestehalen jeg hadde med. Jeg tror ikke de var helt enige med at det var blått, men det var helt blått altså. Så vi ble enige om å gjøre det på nytt, og denne gangen ta en litt mørkere farge. Så, da endte jeg som brunette. Noe jeg sa at jeg ABSOLUTT IKKE ville.

    Jeg elsker å være blond, og ettersom det er min naturlige hårfarge føler jeg meg mest som meg selv med blondt hår. Jeg klaget, men de bare kjeftet tilbake og sa at det var det rosa håret mitt som ødelagte alt. Noe som er helt feil, ettersom de bleket det først, så alt det rosa forsvant. De beklaget seg ikke engang. Utrolig dårlig kundeservice og lite profesjonelle folk. Hele salongen virket ikke helt god heller, ettersom hun som farget håret mitt dro og lugget meg hele veien, og måtte få hjelp fra en VELDIG sint dame som også jobbet der. Så dit skal jeg ihvertfall ikke tilbake. Huff! 

  • Publisert: 12.03.2017, 18:15
  • Kategori: fashion/makeup/hair
  • 4 kommentarer
  • ROSA HÅR

  • Publisert: 09.03.2017, 18:44
  • Kategori: fashion/makeup/hair
  • På mandag fikk jeg en spontan idé om å farge håret mitt rosa igjen. Jeg hadde rosa hår får 2 år siden, og begynte å savne fargen litt. Så da har jeg rosa hår da. Jeg er allerede dritt lei, for jeg må tenke ekstra mye over klærne mine på grunn av håret nå, så jeg kommer nok til å farge det tilbake fortløpende. Men det er gøy med litt forandring innimellom da. Jeg syns det er gøy å eksperimentere litt med håret. Det er jo tross alt bare HÅR. Det vokser jo ut igjen uansett, hvis det blir ødelagt. 

    Jeg glemmer noen ganger at jeg har rosa hår, og tenker hvorfor folk stirrer så fææælt på meg. "Har jeg noe i trynet?" "Har jeg tatt på meg klærne feil vei???" Men så husker jeg det, og gurimalla som folk stirrer! Jeg bryr meg egentlig ikke noe om det, men skulle trodd de hadde sett et spøkelse. En gammel dame holdt på å kjøre av veien fordi hun stirret så fælt istad. Også var det noen barn som gikk forbi meg istad og bare "SEE, HUN HAR ROSA HÅÅÅR!" Føler meg litt som Justin Bieber når alle snur seg etter meg sånn for å stirre.




     

  • Publisert: 09.03.2017, 18:44
  • Kategori: fashion/makeup/hair
  • 6 kommentarer
  • NYTT ØYENSKYGGEPALETT

  • Publisert: 09.03.2017, 18:32
  • Kategori: fashion/makeup/hair
  • Forrige uke en dag bestilte jeg meg et nytt øyenskyggepalett fra Revolution, og fikk det i posten igår. Jeg pleier ikke å bruke øyenskygge så ofte, men når jeg først gjør det så går det nesten bare i brun/nude toner, så jeg bestilte dette palettet som hadde litt flere farger å velge mellom, så det blir morsomt å teste ut litt mer spennende farger. ♥ Jeg prøvde noen av fargene allerede idag, og pigmentene var svært bra - syns ihvertfall jeg.

    Kjøpte palettet fra Blivakker HER.






     

  • Publisert: 09.03.2017, 18:32
  • Kategori: fashion/makeup/hair
  • 2 kommentarer
  • KJØTTETER VS VEGGIS

  • Publisert: 08.03.2017, 11:21
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • For noen år siden ble jeg kjent med en vegetarianer. Jeg hadde aldri kjent noen som var det før, og hele livsstilen virket for meg helt fjern, jeg hadde ingen kjennskap til det å være vegetarianer. Hvordan kunne du bli mett uten kjøtt? Så lite opplyst var jeg, men jeg var aldri ute etter å angripe livsstilen til vedkommende. Det var et valg hun hadde tatt, og jeg respekterte det og jeg syns det var gøy å høre om hva hun pleide å spise når andre spiste for eksempel grillpølser på stranda eller pinnekjøtt på julaften. Men jeg tenkte ikke noe mer over det enn at det var gøy å se den livsstilen rett foran meg, og i min omgangskrets.

    Litt senere forstod jeg mer hva det innebåret. Jeg har alltid visst at kjøtt har vært levende dyr, og de har naturligvis blitt drept på en eller annen måte. Naive meg har alltid tenkt at de har blitt drept humant og rettferdig. Senere forstod jeg at kjøttindustrien er fæl, og rett og slett skikkelig urettferdig ovenfor dyrene. Men jeg stoppet ikke å spise kjøtt. Men jeg begynte å tenke litt mer på det.

    Jeg begynte å se på videoer. Videoer som for eksempel PETA hadde lagt ut på Facebook, om hvor brutalt kyllinger blir kvernet levende og sauer blir flådd. Det var grusomt. Jeg begynte å følge PETA på Facebook, og det dukket stadig vekk flere slike videoer i feeden min hver gang jeg scrollet nedover Facebook. Jeg så på alle sammen. Jeg gråt. Også glemte jeg det.

    Grunnen til jeg ikke tok det så inn på meg var fordi jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere det. Jeg har alltid vært glad i dyr, og veldig imot dyremishandling. Men jeg visste ikke hvordan jeg kunne hjelpe til. Jeg måtte ha kjøtt. Jeg meldte meg inn i grupper på Facebook som «Veggispreik» og «Veganpreik», for å lese litt om flere personer med en slik livsstil. Jeg ble bare enda mer umotivert hver gang jeg leste om oppskrifter og hva de spiste.

    Jeg er kjøtteter. Og det har jeg vært hele livet mitt. Det er ikke et valg jeg har tatt selv, men det har på en måte vært en selvfølge. Mamma og pappa har gitt meg kjøtt som en del av kosten, og jeg har alltid spist det for å bli mett. Som sagt, jeg ble ikke særlig godt informert angående kjøttbransjen før jeg var 17 år gammel, og hadde allerede levd hele livet uten å gå en dag uten kjøtt.

    Det er ikke fordi jeg er avhengig av kjøtt, og liker det så utrolig godt. Men det er fordi jeg ikke liker annen mat. Jeg spiser sjeldent grønnsaker og frukt. Linser, bønner, nøtter, frø og slike ting har vært helt fremmed for meg når det gjelder mat. Helt siden jeg var liten har jeg hatt et anstrengt forhold til mat. Jeg tror både moren min og faren min har slitt med å få meg til å spise, fordi jeg liker nesten ingenting. Det har vokst litt, men jeg er fremdeles ekstremt kresen på mat og nye smaker. Jeg har alltid fått servert det samme, og det er ikke ofte vi prøver nye matretter i frykt for at jeg kanskje ikke kan spise det på grunn av at jeg ikke liker det. Dette er selvsagt både noe jeg og foreldrene mine kunne vært flinkere til da jeg var yngre, men nå har det blitt slik.

    Jeg er nå voksen, og jeg vet hva jeg liker og hva jeg ikke liker. Jeg tror jeg aldri kommer til å like ting jeg ikke kan fordra. Og med tanke på hvor sta jeg er, og hvor mye jeg hater nye smaker, så kommer lysten heller aldri til å være der. Dette er noe jeg er helt innstilt på fordi mat for meg er veldig komplisert, og det kommer det alltid til å være.

    Hver gang jeg ser en ny video på Facebook om dyr, slakting og mishandling, så fortrenger jeg det. Jeg glemmer det med en gang etter jeg har sett den. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg vet ikke hva jeg skal gjøre dersom det går i hodet på meg at kjøtt en dag kan bli uaktuelt i mitt kosthold. Det er ikke det at jeg er redd for å sulte, for det kommer jeg aldri til å gjøre, men jeg er redd for at forholdet mitt til mat skal bli enda mer vanskelig enn hva det er i dag. Hvis jeg må spise noe jeg ikke liker, blir jeg lei og umotivert.

    For meg er det helt uaktuelt å gå fra å være 100% kjøtteter til å bli vegetarianer. Jeg vil, men jeg kommer ikke til å klare det. Jeg tenker også på min egen helse og psykiske helse, og jeg vet at det ikke hadde gått, uansett hva folk sier. Jeg kjenner kroppen min best av alle, og ingen kan si til meg at jeg tar feil angående dette her.

    Jeg har snakket med folk angående å kutte ut kjøtt, og jeg har fått lik reaksjon fra alle. «Du? Hva skal du spise da?» Nei, nettopp ? jeg aner faktisk ikke.  De prøver ikke å ødelegge for meg og min ville fantasi, de er bare realistiske, og jeg syns det bare er bra at folk kan si hva de mener uten å gi meg «falsk motivasjon».

    Det jeg vil derimot er å prøve diverse veganske burgere som de for eksempel selger på Deli De Luca og MAX. Dette kommer ikke til å utgjøre en stor forskjell, men det viser i hvert fall at jeg bryr meg, og jeg er villig til å bidra med i hvert fall noe så lite. Rema 1000 lanserte for ikke så lenge siden et nytt merke som heter «Meatish», og det har jeg bestemt meg for å gi en sjanse. Hvis jeg liker det, er det jo fantastisk og jeg kommer til å kjøpe det igjen. Hvis ikke, så har jeg i hvert fall prøvd og ingen kan si noe på det lenger.

    Jeg vet at jeg har blitt kalt egoistisk, bortskjemt, barnslig og dobbeltmoralsk på grunn av dette. Det fordi jeg sier at jeg er glad i dyr, men likevel spiser dem. Og at jeg ikke er en gang villig til å prøve, men tro meg; jeg har prøvd hele livet mitt å like grønnsaker, frukt og få det til å bli en daglig del av kosten min, men jeg klarer det ikke.

    Jeg hadde definitivt gjort det dersom jeg hadde hatt et bredere utvalg mat jeg spiste og hadde klart det. Jeg er faktisk ikke så glad i burger og biff at jeg ville latt det overstyre alt.

  • Publisert: 08.03.2017, 11:21
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • 3 kommentarer
  • OPERASJON OG SVERIGETUR

  • Publisert: 04.03.2017, 16:52
  • Kategori: hverdag
  • Hei - og god lørdag! 

    På tirsdag var jeg for å operere vekk den siste visdomstanna mi, så nå er jeg endelig ferdig med det - og det føles fantastisk. Eller, det gjør fremdeles veldig vondt, så jeg går på smertestillende, og jeg er fremdeles veldig hoven og har tydeligvis fått et blåmerke på kjeven som jeg ikke la merke til før igår, men ellers så er det bra. 

    Idag har jeg og Andreas vært i Sverige for å kjøpe inn litt mat og godteri og annet digg, og jeg kjørte min første tur til Sverige idag, hehe. Jeg føler meg ikke helt trygg enda for å kjøre steder jeg ikke har kjørt før, fordi retningssansen min og stedsansen min er = 0, så det er godt å ha Andreas å spørre for å finne veien. Men det kommer seg vel etterhvert! Resten av dagen tror jeg ikke vi skal gjøre så mye, annet enn å slappe av. Men det får tiden vise!

    Ønsker dere alle en fin lørdag videre! 

     

  • Publisert: 04.03.2017, 16:52
  • Kategori: hverdag
  • 4 kommentarer
  • FLYTTE FOR MEG SELV?

  • Publisert: 02.03.2017, 11:56
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • Jeg hører støtt og stadig flere 15 åringer som snakker om hvor mye de gleder seg til å flytte hjemme ifra, og så fort alle fyller 18 år så står de på egne bein i egen leilighet eller i en sliten hybel - hva enn du nå foretrekker. Jeg tror jeg må være den eneste 21-åringen som trives hjemme hos mamma og hos pappa, og har ingen plan om å flytte ut i nærmeste fremtid. Og så lenge verken mor eller far har noe imot at jeg bor hjemme, så kommer jeg til å bli hjemme en god stund til - og det har de heller ikke. Både de og jeg har vel våres fordel at de ikke bor sammen, så jeg bor der uansett ikke hver eneste dag hele året heller. Men, det er en annen sak.



    Jeg har også drømt om å flytte hjemme ifra. Jeg tenker hvor befriende det må være med sitt eget hjem, hvor du bestemmer alt. Jeg har også drømt om hvordan jeg vil at drømmehuset mitt skal se ut, hvilke møbler som er optimale for meg og hvilke farger jeg vil ha på veggene. Men der stopper det. Jeg har aldri fysisk gått inn på finn.no for å se etter en leilighet jeg kan flytte til så fort som mulig fordi jeg er lei av å bo hjemme, tvert imot. Jeg føler at jeg ikke er helt klar til å forlate redet. Jeg klarer meg fint på egenhånd, jeg klarer å lage mat, vaske klær og gjøre annet husarbeid, men jeg vil ikke hive meg uti noe som ikke er trygt. Å flytte ut nå som jeg bare er 21 år, jeg skal begynne på skolen igjen om et halvt år, og kanskje studere mer etter det, så ville det vært dumt og ikke stabilt økonomisk. Jeg er fortsatt ung, og jeg vil ikke bruke alle sparepengene mine og den lille inntekten jeg har til å betale ned på leilighet som for meg blir det samme som å kaste penger ut av vinduet. Jeg vil bruke pengene mine på å reise, opplevelser, ting til meg selv - og ikke minst, SPARING. Jeg vil spare pengene mine til den dagen jeg er klar til å flytte ut, og kjøpe mitt eget. 

    Heldigvis står jeg ikke alene. Både jeg og kjæresten min har samme oppfatning av denne situasjonen, og vi har like planer angående det hele med å flytte ut hjemme ifra. Og det er betryggende at vi er to om det, og ikke bare én person - fordi det ville vært helt håpløst. Vi har heldigvis en plan, og jeg tror at den planen kommer til å gå veldig fint, og vi kommer til å få en trygg og fin start på "voksenlivet". Enn så lenge så bor jeg fortsatt hjemme, og har ingen hast med å komme meg ut.

  • Publisert: 02.03.2017, 11:56
  • Kategori: følelser/tanker/meninger
  • 13 kommentarer
  • hits