Stine in Wonderland ♥

Hei, og god kveld alle sammen! Kommer innom for en liten update før jeg går å legger meg, om jeg får sove da, men jeg skal ihvertfall legge meg i senga hvert øyeblikk. Jeg bråvåknet klokken kvart over 6 idag, og da hadde jeg kun et kvarter på meg å gjøre meg klar - sminke meg, ordne håret, finne klær.... Gud, så stressa jeg var! Hadde vist klart å slå av alle klokkene mine i søvne, og jeg har fem! Håper ikke det samme skjer imorgen (eller noen gang igjen..), fordi jeg hater å ha dårlig tid og å stresse!

Det var vært supert vær idag, og det var deilig å gå med kun en t-shorte idag og baggy jeans. Det var ihvertfall oppi 25 grader, om ikke mer. Det blåste til og med varmt, det er et godt tegn! Uheldigvis måtte jeg bruke mange av timene på jobb, så jeg fikk ikke utnyttet været noe særlig. Typisk at godværet kommer på hverdagen, og ikke i helgene - fordi jeg tror det er meldt kaldere til lørdagen og utover igjen, blææ. 

Nå har jeg nettopp sett ferdig dagens episode av Paradise Hotel. Nå syns jeg ikke det er noe spennende lenger, ikke etter at bilde av hvem som står i finalen ble lekket ut, og gikk overalt på Facebook. Selvfølgelig var jeg en av de som fikk det med meg, så 11 uker med spenning for ingen nytte. Jaja.

GOD NATT!

Jeg har alltid satt pris på gaver jeg har fått av andre. Jeg bryr meg ikke om om det er en sjokolade til 10 kroner, eller en bil til 100 tusen - jeg hadde blitt like glad uansett. (Må bare tilføye at jeg aldri i hele mitt liv har fått en bil, og ihvertfall ikke til så mye penger.) Jeg setter pris på alle gavene jeg får til bursdagen min og julaften, men det viktigste for meg er de som gir meg dem. Det er de jeg setter mest pris på. Jeg hadde gitt alt i verden for å ha familien rundt meg for alltid, til evig tid. Det er de som betyr noe her i verden, ikke tingene de gir meg.

Jeg skulle ønske jeg kunne gitt alt i verden til moren min og faren min, fordi de fortjener det. Dessverre har ikke jeg råd til det, men det vet de jo. Jeg vet at pappa blir glad når jeg kjøper sokker til han liksom. Det er betydningen bak det som betyr noe, ikke prisen. Og det er det jeg vil frem til nå.

Jeg setter som sagt pris på alle gavene jeg fått i hele mitt liv, selv om det ikke har falt helt i smak, er jeg glad for at noen tok seg tid til å finne det, og kjøpe det til meg. Det betyr noe, det er spesielt. Men en ting jeg ikke  setter pris på, er å være et objekt. Jeg vil ikke gå rundt med dyre ting, kun for å vise at jeg har fått det av noen andre, og den personen har penger å bruke. Ikke i det hele tatt, fordi jeg er ingen trofé. Jeg vil ikke gå rundt med en ring som åpenbart ikke har noe betydning, annet enn at den var dyr og er til å vise frem.

Det har skjedd en gang. Jeg skjemmes litt over å tatt det imot, og faktisk brukt det. Jeg sa aldri prisen, selv om jeg fikk vite det, videre til noen andre. Ingen hadde noe med det. Jeg visste at personen som kjøpte det til meg ville jeg skulle gå med prislappen på, kun for å vise frem hvor dyrt det var. Det var ikke kult. Jeg tok det imot fordi det var en julegave, men jeg ble ikke akkurat så glad over å vite at han kun kjøpte den til meg for å vise at han hadde penger, og hadde mer penger enn kompisen hans på den tiden, og at han brukte mer penger på meg enn hva kompisen gjorde på kjæresten sin. 

Han nevnte det hele tiden. Han sa hvor dyrt det var, og hvor mye penger han brukte på det. Han spurte meg hele tiden om jeg likte det og om jeg var takknemlig. Jeg likte det, det var fint. Jeg var takknemlig, fordi det var en gave fra en nær person av meg. Men jeg likte ikke betydningen bak gaven, jeg likte ikke at jeg viste prisen på gaven - fordi det har jeg ingenting med, og det betyr heller ingenting så lenge betydningen bak er verdifull. Og det hadde den vært, dersom det ikke var kun for å vise seg selv frem. 

1. Hva er den tyngste avgjørelsen du noen gang har gjort?
Det må ha vært den gangen jeg endelig ga meg selv litt selvrespekt, og gikk vekk fra en person som gjorde både livet mitt og meg vondt. Det kom veldig mye negativt ut av det, og det gjør det fortsatt. Men jeg er lykkelig, og jeg hadde ikke vært lykkelig dersom jeg ikke hadde gjort det. Det var en tung avgjørelse, vanskelig å fullføre - men med god hjelp så klarte jeg det. 

2. Kjenner du noen tvillinger?
Jeg kjenner mange tvillinger! Har gått i klasse med noen tvillinger, paraellklasse. Jeg har søskenbarn som er tvillinger, og til og med pappa er tvilling.

3. Hva har faren din lært deg?
Faren min har alltid vært veldig obs på at jeg må tenke på helsen min, pusse tenna mine godt, gjøre det bra på skolen, få meg en jobb, ta vare på de rundt meg og ha et godt forhold til penger, og ha god kontroll på pengene mine. 

4. Hva har moren din lært deg?
Mamma har alltid vist meg at man må bare gi faen i hva andre mener. Jeg er en veldig skjermet person som ikke hiver meg uti alt, men mamma har absolutt ikke noe problem med å si ifra om ting eller gjøre ting som kanskje kan være litt "flaut". Man blir ikke lykkelig dersom man alltid tenker på hva alle andre mener.

5. Hvis du hadde vunnet 100 millioner, hva ville du brukt pengene på?
Jeg hadde kjøpt et superfint hus til meg og Andreas. Jeg ville også gitt en god del penger til både moren og faren min, fordi de er de viktigste personene i livet mitt. Hadde også brukt en god del av pengene til reise, sminke og nye klær. Men selvsagt også spart en god del, sånn jeg alltid hadde hatt en god del penger til andre ting. Jeg hadde ihvertfall ikke brukt opp alt, så langt ifra, haha!

6. Hva er du skikkelig dårlig i, men du gjør likevel?
Synge! Jeg eier ingen fin sangstemme, men det stopper ikke meg ifra å synge!

7. Husker du drømmene dine når du våkner opp?
Jeg gjør som regel det fordi jeg er veldig interessert i dem. Jeg syns det er morsomt at jeg på en måte har levd et annet sted i en annen verden oppe i hodet mitt. Jeg vet ikke, men jeg syns det er skikkelig fascinerende. Så jeg pleier som regel å gå igjennom hele drømmen med en gang jeg våkner kun for å huske det, og fortelle den til noen hvis det er passende. 

8. Hvilken religion skal du oppdra barna dine i?
Ingen. Jeg kommer til å følge tradisjoner som jeg selv er oppvokst med, men jeg kommer ikke til å tvinge de inn i noen religion. Jeg vil ikke kalle meg kristen selv om jeg er konfirmert kristelig og døpt i kirka - det er kun gjort på grunn av tradisjon. Barn har all rett til å velge selv, så det valget kan de fint ta selv når de er gamle nok. Om de velger å tro på Gud eller Allah eller ingenting. 

9. Når var øyeblikket du la barndommen din på hylla?
Det var da vi flytta, og jeg glemte alle dukkene mine igjen i huset. Jeg hadde DØDSmange Barbie og Bratz dukker. Blir lei meg bare av å tenke på det nå liksom. 

10. Hva liker du best med sommeren?
Å kunne bade, sole seg, bruke lite klær, spise is, grille, sykle og gå turer, masse fine blomster overalt, bruke sandaler og solbriller, bli brun og få lysere hår. Ååå gud som jeg elsker sommeren! ♥

11. Hva liker du best med vinteren?
Det er ikke mye gitt. Hadde det bare ikke vært så kaldt hadde den jo vært fantastisk. Det er jo gøy å ake ogsånt da, men jeg tror jeg begynner å bli litt for gammel for det. 

12. Hvem av dine fem sanser ville du behold, hvis du bare kunne beholde én av de?
Synet. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde mistet det. Har helt panikk i mørke rom, mister all kontroll! Shit, jeg aner ikke hva jeg skulle gjort dersom jeg hadde mistet det.. 

Ønsker dere alle en riktig god lørdagskveld! ♥

Denne uken syns jeg har vært forferdelig lang. Det har kanskje noe med at jeg har måttet stå opp ekstra tidlig, og mye mer enn hva jeg er vant med for å komme meg på jobb. Så det har vært lange dager hvor jeg har vært skikkelig sliten og utmattet, derfor er det så sinnssykt deilig med helg nå.

Igår var jeg med Andreas på kino med noen kompiser av han. Aner ikke hvorfor jeg ble med på nettopp den filmen, men jeg så ikke for meg å sitte flere timer alene hjemme på en fredagskveld. Vi var å så den nye Warcraft filmen, og jeg syns nesten det er flaut bare å si det - men den var faktisk litt bra. Litt skummel, og ikke helt min type film. Men jeg fulgte med, og den var absolutt ikke kjedelig. 

Idag har vi allerede rukket og vært en tur i byen for å bytte noen klær for Andreas som han fikk i bursdagsgaven. Jeg har fått æren av å gjøre det for han, og jeg kan ikke si at jeg klager på det! Syns det er skikkelig gøy, og gjør det med gleeeeede. Dessuten er det jo greit å få bestemme litt, ettersom Andreas ikke har noe interesse av klær. 

Nå går tiden bare av å slappe av litt, og ingen planer for resten av kvelden. Tar det som det kommer! Hadde tidenes panikkanfall rett etter jeg publiserte det forrige innlegget. Pcen min klikka nemlig, og den var umulig å starte igjen. Satt og hylgrein mens jeg håpet på det beste. Jaja, det var den sminka. Pcen fungerer heldigvis og ingen skade skjedd. FJO! 

Ser noen av dere på den populære serien SKAM? Det gjør jeg. Noora og William er skikkelig søte sammen, Eva irriterer hode av meg når hun er full, jeg elsker hvor dum Vilde er og hvor careless Chris er, jeg hatet Sana i førsten, men nå digger jeg ho. Det er en morsom serie, og jeg følger med som bare det. Det burde gått oftere. Jeg bare viser ikke min interesse for serien offentlig eller på nettet. Jeg er medlem i to Facebook grupper som handler om serien, den ene burde jeg så absolutt ikke være medlem i. Det er en gjeng av fjortisjenter som bare legger ut innlegg om hvem som er penest, hvem som er kjekkest. Den andre er for 20 år pluss, den passer meg bedre..

Men nå skal jeg altså ikke sitte og skrive om hvor mye jeg digger denne serien, fordi så obsessed er jeg altså ikke. Serien har ikke gått helt i hode på meg som det har gjort med noen, litt for mye kanskje. Men jeg skal ikke klandre dem for å være forelsket i en serie, jeg har selv vært der og jeg blir lei meg bare av å tenke på at Frustrerte Fruer ikke går lenger liksom. Frustrerte Fruer var min SKAM. Men nok om det, før jeg begynner å skrive min store kjærlighet for DEN serien og ikke SKAM, og hvor mye jeg savner det.

Jeg syns faktisk det er helt sykt hvordan en serie har gått så langt inn i hodet på disse jentene, og guttene forsåvidt at det nesten har ført til mobbing. Jeg har vært vitne til MYE av det i det siste. Spesielt på karakteren Nico. (Niko? Nikko? Nicco...?) Og fordi jeg er medlem i en gruppe der gjennomsnittsalderen er ca. 14-15 år så ser man mye rart. Ikke at 20 åringer ikke kan være like dumme og frekke - men det har jeg ikke sett noe av enn så lenge.

Karakteren Nico er slem. Han har åpenbart psykopatiske trekk. Han manipulerer, utnytter, lyver.. Jeg skjønner at det ikke går an å forelske seg i en slik karakter, og støtte det han har gjort men nå får det roe ned snart. Karakteren Nico er altså the bad guy, men gutten som spiller Nico er ikke det. Ihvertfall ikke noe vi vet noe om. Noen må spille the bad guy for å få  frem budskapet i serien og at alt ikke bare skal være en dans på roser og rosa skyer.

Gutten som spiller Nico fortjener ikke å få unødvendig hat på nettet fordi han er en god skuespiller og spiller i en populær serie. Han er en vanlig gutt han også, med følelser. Og jeg tror ikke han syns det er dødskult å lese om hvor stygg han er fra småjenter som overreagerer på grunn av serien. De går til angrep på utseende hans, noe han ikke kan gjøre noe med og noe som ikke har en dritt med serien å gjøre. Han ser sånn ut, og ferdig snakka. Tennene hans er sånn liksom. Jeg skjønner ikke hvor relevant utseende hans er til serien å gjøre, og hvor nødvendig det er å håne på det fordi dem hater karakteren han spiller. Det er så forbanna unødvendig og skikkelig slemt, rett og slett.

Jeg har sett mange sitte og skrive hvor stygg han er, hvor stygge tenner han er og bla bla bla.. på denne Facebook gruppa. Også flere innlegg av mange forskjellige personer. Folk skriver haha, og syns det er dritfett og sitte å håne andre på den måten. Hvor er respekten egentlig? Skal en serie går så langt inn i hodet på noen at de skal gå på angrep på personlige ting som ikke har en dritt med serien å gjøre? Det gjør meg sint. Det gjør meg skikkelig forbauset også, om hvor idiotisk denne generasjonen er og hvor stygge mennesker faktisk kan være mot hverandre. Jeg ser liksom ikke humoren i det, slik som andre gjør.

Jeg er ingen enkel person å bli kjent med, jeg er heller ingen enkel person å prate med for hvem som helst. For noen kan det virke så og si umulig, mens for andre kan det virke som det letteste. Jeg er flink til å dra i gang samtaler og holde dem, være morsom, komme med spennende utsagn eller si min side av saken til de nærmeste. Fordi når du først kommer inn på meg, så vil jeg si at jeg er en ganske fin person å snakke med. Jeg har hele tiden noe å si til mine nærmeste, jeg holder nærmest aldri kjent rundt de jeg er glad i og de som kjenner meg godt. Jeg elsker å prate. Problemet er bare at jeg ikke klarer det med de uten for omkretsen min.

Jeg er ikke den personen som bare kan gå bort til en helt tilfeldig mann på gata og slå av en prat. Jeg svarer når andre snakker til meg, men jeg er ikke flink til å holde en samtale med noen jeg ikke kjenner eller vet noen ting om. Jeg syns det er skummelt å bli kjent med nye mennesker, samtidig som jeg elsker det. Man må vise den beste siden av seg for å vise et godt førsteinntrykk. Det klarer ikke jeg. Den beste siden av meg ser du ikke før du blir godt kjent med meg, og når jeg virkelig er komfortabel kan jeg senke skuldrene å være meg selv. Ellers er jeg en ganske stille og forsiktig jente som ikke liker å gjøre så mye ut av seg. Jeg er redd for å si noe feil, si noe teit eller at ingen rett og slett bryr seg om det jeg sier. Det har skjedd  så mange ganger, så det sitter veldig godt i. 

Men jeg mener aldri å være frekk eller uhøflig. Jeg svarer aldri frekt, kanskje jeg svarer kort, men det er fordi jeg får panikk. Jeg er sosialt redd. Jeg får panikk i store sammenhenger, hvis vi sitter rundt et bord og snakker, mange personer som jeg egentlig ikke kjenner så godt. Jeg får panikk. Jeg kjenner jeg blir ubehagelig varm i hele kroppen, jeg stresser, pulsen blir høyere, jeg svetter og rødmer og aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg.  Jeg ser etter en utvei. Det er som jeg er fanget, og jeg aner ikke hvordan jeg kan komme meg løs. Det er akkurat slik det føles, og det er ingen god følelse. Ikke fordi de jeg sitter rundt er fæle mennesker, men jeg er redd for å drite meg ut eller si noe teit. Samma det vell, tenker du sikkert. Ja, det er sikkert det samme og vi kan sikkert få en god latter ut at noen sier noe dumt, men for meg så er ikke det samma det. Det er en forferdelig følelse, og jeg føler jeg knekker helt sammen og ødelegger selvfølelsen min. Jeg føler meg rett og slett ikke som et bra menneske der jeg sitter.

Jeg prøver mitt beste, jeg prøver å snakke når jeg vet jeg kan komme med noe smart eller interessant. Jeg svarer, og jeg prøver å svare mer enn en-stavelse-ord. Jeg prøver å stille spørsmål når det egner seg. Jeg trener på dette hver eneste dag, jobber med meg selv og denne store utfordringen. Men jeg er ikke i mål, og jeg har en lang vei å gå. Jeg skulle ønske flere hadde forståelse for dette problemet, og at det ikke er noe man kan legge av seg og skjerpe seg. Jeg skjerper meg så godt det går, men jeg vet selv det ikke er bra nok. Dette er en kamp.

Så tro meg: jeg er ingen slem person, jeg ønsker ikke å være uhøflig og jeg mener så absolutt ikke å virke frekk. Jeg er bare redd.

Akkurat nå sitter jeg nydusja med en god ansiktsmaske og bare slapper av. Akkurat slik en søndag skal være! Jeg og Andreas var en liten tur i Sverige istad, litt bare for å ta oss en tur ut, men vi fikk også handlet noe godsaker og vi tok til og med en liten tur innom plantasjen. Av en eller annen grunn så elsker jeg det stedet? Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er så behagelig å være der inne. Masse blomster, fukt også lukter det skikkelig godt der. Så etter solsikker, men det hadde dem vist ikke...

Når håret mitt får tørka seg litt så skal jeg prøve sugerør-metoden over natta. Litt skummelt å ta det natt til mandag, fordi jeg kommer overhode ikke til å rekke å dusje det ut imorgen hvis det blir helt jævlig, men jeg satser på det blir like bra som blyant-metoden. Jeg har blitt helt obsessed med krøllene jeg hadde igår at det nesten gjorde vondt å dusje de ut istad. 

Er det søndag alt?! Helgen har bare rast forbi, jo! Heldigvis har vi fått noe ut av helgen, og ikke bare sløvet den helt bort. Igår var jeg og Andreas i selskap til bestemoren hans som hadde bursdag igår. Det ble gode snitter, litt kake og is og kaffe. Kjempekoselig!

Resten av kvelden igår brukte jeg til å være litt kreativ med en teknikk av å krølle håret med en blyant! Det ble skikkelig fint, og det hadde vært enda finere dersom jeg hadde vært mer nøye og gjort det litt bedre. Det gjorde jeg altså ikke, siden det var sent på kvelden og gjorde det egentlig bare for å prøve og se hvordan det ble. Men det ble jo skikkelig fint, så dette kommer jeg til å prøve igjen - bare gjøre det litt bedre neste gang, hihi! Og for dere  som lurer; Ja - det tok dødslang tid, litt melkesyre i armen og vond rygg for å få det til. Hadde vært bedre med litt hjelp men ingen var villige til å hjelpe meg da klokken var tolv på kvelden. Natta...?





 

Sååå deilig med fredag! Selv om uken har vært kort, så er det deilig å endelig senke skuldrene litt og få slappet av. Det har vært mye å gjøre på jobb i det siste så dagene går jo unna, og det er mye planlegging og forberedelser. Jeg kjenner stresset rundt arbeidet og kollegene mine, men det er også en god følelse å få det til og komme seg gjennom det! 

Idag hadde vi også avslutning for den ene kollegaen våres som hadde sin siste idag. En annen kollega overrasket med en SUPERMORSOM sang hun hadde lagd selv med Hallelujah sin melodi. Alle satt med latterkrampe under hele sangen og litt etterpå. Vi koste oss med kaffe og kake, og fikk sagt ha det og ønsket han lykke til videre. Det er alltid kjipt når noen skal slutte, man blir jo så vandt til hverandre og så knyttet. 

Etter jobb idag dro jeg, Andreas, faren hans og kjæresten til faren ut for å spise. Andreas er nemlig 20 år idag, så da måtte vi jo ut for å kose oss litt. Vi spiste kjempegod mat fra Egon. Jeg har faktisk aldri spist der før, men har hørt mye skryt fra andre. Men til tross for de høye prisene har ikke det vært et alternativ til en vanlig middag på en vanlig dag. Derfor var det veldig greit å unne seg med bra mat på bursdagen hans, og god dessert! En veldig hyggelig kveld! ♥

Akkurat nå ser jeg på det siste programmet av Idol, ettersom jeg ikke fikk med meg det istad. Prøver å forte meg gjennom programmet før jeg tar kvelden jeg også. Skal opp tidlig, og heldigvis har vi planer i morgen også. God natt! 


 

Håper alle hadde en fantastisk 17.mai igår, det hadde nemlig jeg! Jeg elsker 17.mai, det er faktisk en av de bedre dagene vi har i året og den beste høytiden vi kan feire. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir så glad og i lykkerus hver gang jeg tenker på 17.mai eller når den store dagen nærmer seg. Derfor hadde jeg også planlagt en ganske så bra 17.mai feiring med kjæresten min og to kompiser. Det ble gjennomført bra, men tatt svært lite bilder, dessverre. Men vi kosa oss, og det er det viktigste.

Vi startet dagen med en ordentlig 17.mai frokost. Alle hjalp til med å dekke på, lage mat og ordne i stand. Det ble pannekaker, bacon, eggerøre, jordbær og rosévin. Ikke den tradisjonelle Champagne-frokosten, haha. Vår egen vri! Jeg kjøpte i bunn og grunn flaska fordi den så søt og rosa ut, men den smakte ikke spesielt godt. Nå er ikke jeg så glad i verken rosévin, hvitvin eller champagne heller, så for meg så var det ett fett. 

Etter frokosten så tuslet vi ned og tok bussen til sentrum. Det var en litt annerledes feiring idag, ettersom byen min Sarpsborg feiret 1000 års jubileum. Det var litt stas å være en del av. Vi spiste litt mat i byen før vi splittet vei, og jeg og Andreas dro hjem for å grille og slappe av noen timer før vi dro tilbake for å ta karuseller. Det er ikke 17.mai uten karuseller! 

Fortell meg om din 17.mai feiring! ♥

Jeg er redd for å si noe. Jeg er redd for å snakke. Hvorfor? Fordi på en eller annen måte klarer alltid noen å vri om på det jeg sier, og får meg til å høres helt dust ut, helt uempatisk ut eller skikkelig slem rett og slett. Jeg har sterke meninger, og jeg er ikke redd for å være den eneste som mener noe, eller den som snakker høyest om et tabulagt tema. Men jeg er redd for å dele det der jeg vet det kan bli vridd om på.

Til og med ting jeg har sagt for flere år siden forfølger meg fortsatt og hjemsøker meg. Det var ord som kanskje ble ordlagt litt feil, eller setninger som hørtes helt twisted ut i et annet sitt hode. Jeg står for det jeg har sagt, men jeg står ikke for ting du har hørt eller mishørt. Det aksepterer jeg ikke, altså. Det er ikke greit at jeg skal bli syndebukken for at du har misforstått hele situasjonen eller hørt feil.

Jeg har bestandig levd med at jeg vet minst. Min stemme er lavest og mine meninger betyr ingenting. Selv om jeg har rett, så har jeg feil. Uansett. Det var feil for meg å like noe, men likte noen andre det samme som jeg var det plutselig kult. Det er derfor jeg respekterer andre sine meninger så innmari mye, og jeg elsker å høre dem. Jeg elsker å ta en diskusjon der vi er uenige, men likevel kan snakke om det. Komme med forskjellige meninger og oppfatninger. Jeg liker det. Det er sånn jeg lærer. Jeg lærer om andre sine synspunkter.

Ingen kan komme å fortelle til meg at jeg har tråkket på noen sine tær. Fordi det har jeg altså aldri gjort. Jeg ville aldri dratt noen ned på et nivå der de skammet seg over sine egne meninger, tanker og følelser. Jeg har vært der selv, og det er ikke noe kult. Det er alltid enklest å ta de svake, og jeg har alltid vært en av de. Jeg er ikke det nå lenger, fordi min stemme er høyere nå: jeg blir hørt når jeg vil bli hørt.

Jeg har vokst utrolig mye på de årene jeg har levd, og jeg vet jeg kommer til å vokse enda mer. Jeg vokser hver dag og lærer noe nytt hver eneste dag. Jeg ser tilbake på slik jeg var før og ser store forandringer. Jeg er ikke den samme jenta lenger, jeg er større, sterkere og mindre redd. Det er fortsatt en god del som står igjen som jeg må jobbe med for å bli en enda bedre utgave, men jeg jobber med meg selv hele tiden. Jeg er stolt av det jeg har klart å oppnådd til nå, og jeg gleder meg til å bli enda bedre.

Akkurat nå kjenner jeg at jeg eksploderer snart. Andreas driver å borrer og fjerner fliser på badet. Han har holdt på siden klokka fem, og lyden er ikke akkurat beroligende. Hodepinen smyger seg på. Heldigvis skal vi snart grille og spise god grillmat, så da håper jeg det roer seg ned etterhvert. 

Men nok om det, idag har jeg vært på shopping for å finne klær til 17.mai. Det var litt i siste liten, og jeg gikk fra butikk til butikk uten å finne noe, etter en stund holdt jeg bare på å finne noe jeg syns var OK og ta til takke med det, men midt i det hele så fant jeg en dødsfin kjole som jeg gleder meg til å bruke på 17.mai. Fikk også kjøpt meg et par øredobber, litt undertøy og strømpebukser som går MYE av. De blir jo ødelagte med en gang!?

Gleder meg vilt til 17.mai. Det er favorittdagen min, og min favoritt høytid! Har allerede planlagt en skikkelig fin 17.mai med Andreas og to kompiser. Håper bare det blir like bra som det er planlagt oppe i hodet mitt, hihi! 

Du verden for en fantastisk dag det har vært idag. Jeg elsker å være nordmann i Norge på sommeren. Det er det beste. Norsk sommer er definitivt det beste, ingenting kan måle seg med det. Og jeg elsker nordmenn ta helt av  så fort vi ser plussgrader på gradestokken. Jeg har sett flere med bar overkropp idag, åpne sommersko og shorts som nesten ikke dekker rumpa deres. Jeg elsker det. Det betyr sommer. Nå bare håper jeg på at det varer en stund. 

Det var ikke fult så kult å sitte innestengt på et kontor halve dagen idag da. Hvorfor har vi ikke siesta i Norge også? 
Jeg og Andreas tok oss en tur til mamma etter jobben istad for å grille. Det var så digg å sitte ute i sola med minimalt med klær og spise grillmat. Herregud, jeg har nesten glemt for fantastisk sommeren er. Det betyr jo bare at vinteren varte altfor lenge i år..

Resten av kvelden har jeg og Andreas koset oss med jordbær og sjokolade; det er så diiiigg. Og nå skal vi bare slappe av frem til vi skal legge oss. Det ble veldig sent igår og veldig lite søvn på meg i natt. Døgnrytmen var ikke helt på plass etter helga gitt! Håper dere alle har hatt en fantastisk dag idag! ♥

Nå i det siste har jeg drømt meg bort om hvordan huset mitt kommer til å se ut da jeg flytter hjemmefra. Det blir enda en stund til siden jeg trives veldig godt hjemme både hos mamma og hos pappa, og det er ikke noe hast for verken meg eller kjæresten. Utdanningen kommer først, og leie blir siste utvei, da er det bedre å bo et par år ekstra hjemme hos ho mor og hos han far enn å kaste penger ut av vinduet på den måten.

Men nok om det; det er jo sååå mye fint! Jeg gleder meg skikkelig til å dekorere mitt EGET hjem. Jeg vet nøyaktig hvordan stil jeg ønsker å ha det. Det kommer til å bli sååå fint! Og heldigvis for meg har jeg og Andreas ganske lik stil, og han likte alt jeg viste han frem senest istad. Jeg har drømt meg bort skikkelig og funnet frem mange bilder som beskriver perfekt hvordan huset mitt kommer til å bli seende ut..

HVA SYNS DERE? 

Hei!

Akkurat nå sitter jeg vedsiden av Andreas på pulten hans mens han spiller og snakker på skype. Koseligere å sitte her enn i senga alene, og litt deilig siden jeg har lugget i senga omtrent hele dag. Det har vært fint vær, men jeg har dessverre ikke utnyttet det så godt som jeg kanskje burde. Sola skinte, og nedover Facebook feeden og alle snappene jeg har fått idag har jeg fått inntrykk at det har vært dødsvarmt idag og ingen grunn til å sitte inne - men sånn ble det jo likevel. Var sinnssykt slapp i kroppen at jeg så vidt orket å gå to skritt. Helt utslitt av ingenting. Vi har spist grillmat da idag, og jeg og Andreas tok oss en tur ut etter middagen for å spise litt softis, så dagen har ikke gått heeeelt bort.

Igår var jeg på jobbseminar med hele skolen jeg jobber på. Det var egentlig et seminar egnet til lærere, men det var utrolig interessant for meg som var elev for ikke så lenge siden, og har planer om å bli det igjen en dag. Å se det fra lærerens perspektiv liksom. Man får et helt annet syn på lærerrollen enn det man har når man er elev. 

Seminaret var som sagt utrolig spennende. Det var en professor som holdt foredrag for oss, og heldigvis hadde han mye humor og mange morsomme historier på lager, så foredraget som varte i tre timer var ikke så kjedelig som det kunne ha blitt uten den humoristiske delen. Utrolig klok mann med mange gode tips og råd på lur. 

Mai ifjor ble jeg og Andreas kjærester. Vi har egentlig ikke en spesiell dato, siden det kom veldig naturlig av seg og etterhvert var det også naturlig å kalle oss for kjærester også. Men vi satt datoen 5.mai bare for å ha en dato. Jeg skjønner ikke hvor tiden har blitt av, tenk at det har gått et år allerede? Vi har gjort så utrolig mye sammen, og opplevd en hel haug av ting sammen. Jeg er takknemlig for alt vi har gjort og opplevd sammen, og jeg gleder meg til enda mer. Vi har allerede rukket å vært på to ferier sammen. Vi feiret vår første nyttårsaften sammen i Tenerife og vår første påske sammen i Paris. Ingen andre kjenner meg på lik linje som Andreas gjør, vi får frem det verste og det beste i hverandre. Og selv om dette ene året har vært en skikkelig berg-og-dal-bane, så ser jeg frem mot flere. 

Jeg elsker deg ♥

Det var sååå deilig å sove så lenge jeg ville uten vekkeklokke som ringte. Andreas måtte på jobb da, men jeg sov gladelig videre når han måtte opp får å ordne seg på jobb klokka halv sju på morgningen. Jeg sov frem til klokken tolv idag, og frem til nå har jeg ryddet og vasket hele rommet, tatt meg en god dusj og ansiktsmaske, lest litt i en ny bok jeg har lånt og sminket meg. Så det var med andre ord vært en effektiv dag! Har en irriterende fredags/lørdagsfølelse i meg nå, men jeg skal jo på jobbseminar imorgen. Gleder meg litt til det, en litt annerledes arbeidsdag utenfor huset. Det blir foredrag, gruppearbeid og lang lunsj med god mat - skal ikke klage!