Stine in Wonderland ♥

- AUTUMN IS ON HER WAY - 

Man kan både se og kjenne at høsten er like rundt hjørnet, og at siste sommerkvelden iår har vært. På fredag både pøsregnet det, tordnet og lynte ute - og jeg hater det overalt her i verden, helt siden jeg var liten har jeg vært livredd for tordenvær. Heldigvis var jeg på jobb og hadde andre ting å konsentrere meg om enn å se ut av vinduet og være redd. Men høst = tordenvær. Og det er det jeg misliker mest med høsten, ellers er høsten ganske fin. Alle de fine fargene, alle de fine klærne og deilig og varme klærne. Jeg gleder meg kjempemasse til å shoppe inn noe nytt høstklær, skapet trenger virkelig litt nye klær og det gjør jeg også. 

Denne helgen har jeg holdt meg opptatt med et lite (eller ganske stort) prosjekt. Jeg trodde resultatet skulle bli sånn nogen lunde, eller ganske dårlig, men jeg er dødsfornøyd med hva jeg har fått til på to dager. Jeg har tenkt til å dele bilder snart, men jeg er ikke heeelt ferdig enda. Skader jo aldri med litt finpussing på slutten til å gjøre det bedre enn bra. 

Ellers idag har det bare vært en helt vanlig søndag, vi sov lenge og har egentlig bare slappet av hele dagen og spist pizza. Jeg elske avslappende søndager, det er godt å få hvile ordentlig ut før en ny uke på jobb starter imorgen. 


 

Vi lever i en verden hvor mennesker blir revet vekk fra hverandre og tatt ifra livet før tiden er inne. Vi lever i en verden hvor mennesker går gjennom smerte og helvete, for å så miste all sin tid med sine nærmeste. Vi lever i en verden hvor noen går gjennom livet smertefritt frem til man er klar til å forlate jordkloden vår, mens noen bruker all sin dyrebare tid i smerter og sorg.

Jeg syns det er så urettferdig. Jeg blir så sint, og jeg blir så fryktelig lei meg. Jeg har nå opplevd to urettferdige dødsfall rett foran nesa på meg. To unge mennesker med fortsatt over halve livet igjen foran seg. Det er ikke rettferdig. Jeg blir sint av tanken på at en sykdom kan ødelegge flere liv, ta fra noen deres dyrebare tid og andres de mest kjæreste i sitt liv.

Du er ikke gammel når du er 50 år. Livet har begynt, men du har fortsatt mange år igjen, og mange gode stunder igjen å oppleve. Tenk hvis livet hadde endt for alle når du var 50 år? Det er ikke god nok tid. Jeg hadde hatt 30 år igjen, og jeg føler ikke at livet mitt har startet ordentlig engang.

20 år er ikke god nok tid til å bli kjent med sin far på, eller sin mor. Jeg har levd i 20 år, det er alt for meg, men når du tenker over det så er ikke 20 år lang tid. Tiden raser forbi oss uten at vi legger merke til det, og det er ute av vår kontroll. Vi får ikke stoppet tiden.

I det siste har jeg tenkt mer og mer på døden, uten at jeg vet særlig hvorfor. Kanskje fordi at jeg begynner å innse at det er et faktum. At døden faktisk kommer enten om jeg liker det eller ikke. Jeg vet jo det, alle skal dø. Men jeg liker ikke å tenke på det. Jeg liker å tro at vi vi er udødelige alle sammen, men jeg ser jo at vi ikke er det.

Jeg syns livet er helt forferdelig. Vi går gjennom masse glede og fantastiske hendelser, men til slutt så blir vi bare borte, og de rundt oss blir borte. Jeg er avhengig av de rundt meg, og tanken på at de en dag skal forsvinne, kanskje til og med før meg slik at jeg sitter igjen helt alene, gjør meg kvalm. Det gjør meg svimmel, sint og lei. Alt det gode jeg har opplevd og kommer til å oppleve kan ikke måles med alt det vonde jeg en dag kommer til å få oppleve og kjenne på. Jeg vet jeg er negativ nå, men jeg orker bare ikke tanken på det. Det gjør vondt bare av å tenke på det.

Døden er noe jeg frykter mest her i verden.  Det er det eneste som er permanent. Det kan ikke tas tilbake. Det kan ikke igjenopprettes. Det er så skummelt, i hvert fall når det kommer snikende, uforventet og ufortjent ? sammen med smerte og en vond slutt.

Ta vare på hverandre, sett pris på hverandre. Man vet aldri når livet ender og hvor fort man kan bli revet vekk fra de man setter mest pris på og elsker mest her i verden.

1. Du kan bare velge et av følgende to alternativ, hvilket velger du og hvorfor? 1. Kjærlighet 2. Tillit 
Jeg hadde definitivt valgt tillit etter å tenkt og grublet en god stund. Kjærlighet er fint, men det er ingenting som slår tillit. Man kommer liksom ikke en vei uten den. Det er alfa omega uansett hva det gjelder.

2. Tenk tilbake til sist gang du var skikkelig sint. Er du fortsatt sint?
Det var igår kveld faktisk. Jeg hadde tvunget meg selv oppe hele dagen ved å holde meg i bevegelse med å rydde rommet mitt, støvsuge, skifte sengetøy, rydde, og hadde store planer om å legge meg tidlig og få mange timers søvn. Andreas var ikke helt med på å legge seg tidlig, så når han først skulle legge seg begynte han å bråke noe sinnssykt mye, slå av og på lysene flere ganger og DYTTE MEG UT AV SENGA. Jeg fikk ikke sove tidlig da, for å si det sånn. Men jeg er ikke fortsatt sint, eller fortsatt litt gretten av å ikke få sovet nok, men det går bra.

3. Hva står det på den siste SMS'en du mottok?
"Når skal jeg hente deg?" fra pappa. Nå som jeg så nedover alle meldingene mine innså jeg hvor lite meldinger jeg faktisk sender og får. Mest reklame på de nyeste jeg har fått.

4. Kan du bytte olje på bilen?
Altså, jeg har aldri gjort det før, men jeg har fått opplæring i det, så jeg tror nok jeg hadde greid det dersom jeg måtte ha gjort det. Men det er ikke noe jeg dør etter å lære meg å kunne.

5. Hva gjør deg lei deg?
Masse. Jeg er en veldig følsom person, så ting går veldig raskt og veldig dypt inn på meg. Nå i det siste har jeg tenkt veldig mye på døden, og urettferdige dødsfall. Det gjør meg SÅÅ sint og såå lei meg. Kreft for eksempel, jeg syns det er så sinnssykt urettferdig. 

6. Er du fornøyd med deg selv?
Altså, jeg skulle gjerne hatt litt finere nese, litt flatere mage og sånne ting... Men det går veldig opp og ned, det finnes jo dager man føler seg fantastisk og andre dager man føler seg forferdelig. Idag for eksempel, jeg følte meg veldig fin rett før jeg kledde på meg. Veldig dårlig klesdag. Så det blir hva man gjør det til selv.

7. Hvordan imponerer man deg?
Du må være morsom, snill og CASUAL. Ta det med ro liksom, len deg tilbake og ikke anstreng deg, ikke gjør for mye ut av ting heller. Jeg elsker folk som er casual og som får meg til å slappe av og være meg selv. 

8. Er du fornøyd med håndskriften din?
Haha, NEI. Jeg er så flau over min egen håndskrift at.. går det an??? Jeg skrev ganske fint før, men jeg har mistet det totalt. Altså, går det an å trene seg opp til en finere håndskrift? Jeg skriver veldig mye på jobben min, både notater og ting andre skal lese, så det er nesten flaut.


 

Hei alle sammen!

Nå er jeg endelig hjemme etter en lang og slitsom dag, godt planta ned i senga. Forhåpentligvis skal jeg ikke sovne i den før leggetid - men man vet jo aldri, og kjenner jeg meg selv godt nok skjer det nok. (Eller ikke, jeg skal prøve å ha litt selvkontroll..) Jeg har sovet supergodt i natt, men de få timene jeg fikk med søvn var ikke nok uansett hvor godt jeg sov i nytt og rent sengetøy, nydusja og til og med ny pysj. 

Jeg og mamma tok oss en liten tur på jobben til broren min, XXL, for å se på noen nye sko. Har ønsket jeg et par helt hvite jogge- /fritidssko, og endelig fant jeg noen jeg både likte og passet. Fikk kjøpt meg en treningsgenser også, som forhåpentligvis snart skal bli brukt. Jeg og kollegaen min har bestemt oss for å trene sammen en fast dag i uka til å begynne med, rett etter jobb. Ingenting er mer kjedelig enn å trene alene, og det hjelper mye på motivasjonen og orket å ha noen å trene sammen med, så jeg håper jeg får kommet i gang ordentlig med trening før eller siden. Det trenger kroppen min virkelig.

- GOOD SHOES TAKE YOU GOOD PLACES -


 

Jeg sitter litt tom nå, litt ensom og har så mange tanker etter å ha lest ferdig boken "Et helt halvt år". Jeg gadd egentlig ikke å vurdere det engang når jeg hørte om den og hvor populær den var og hvor gode terningskast den hadde fått, men etter det ble et samtaletema på jobben over hvor fin den var og at det var en bok jeg måtte lese så ga jeg den en sjanse. Og nå sitter jeg her og gråter etter å ha lest den ferdig. Denne boka ga meg noe, den ga meg så mange tanker, både triste og fine tanker.  Denne boken gjorde meg glad, den gjorde meg trist, sint, tankefull og nysgjerrig. Bare les den, så skjønner dere hva jeg mener. Dere kommer ikke til å angre på det, dere kommer forhåpentligvis til å bli slukt inn i boken og dens egen verden. Bøker er noe for seg selv, og så undervurdert. Det er jo så fantastisk, lar tankene vandre av sted til nye steder og bare fantasien kan sette grenser. 



 

- LOVE WINS -